Bak dagens luke venter Fritz-Ragnvald Rimala Pettersen, bassist/vokalist i ATTAN og bookingmester på Vaterland.
Foto: Jørn Veberg
Til årets julekalender har vi stilt 24 norske artister den samme spørsmålsrekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen artist. Artisten som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens den som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det. Låtene som nevnes finner du i spillelisten på bunnen av saken.
Det er vanskelig å venne seg til tanken at 2019 kun er få uker unna. I sigarrøykens tåke og champagnekorkenes kryssild dukker det ofte opp glimt av ettertanke, et behov for å se tilbake på året som har gått og foreta den komplekse vurderingen om hvorvidt det har vært «et bra år». I dagens artists tilfelle ser jeg for meg konklusjonen er ganske enkel. Fritz har en sentral rolle som brumler og bassist i ATTAN, som i år albumdebuterte med «End Of». Denne særdeles sterke platen fremheves allerede blant årets beste i både undergrunnen og A-pressen. Hvorvidt Fritz er «tired of winning» er uvisst, men til vår begeistring har han iallefall tatt seg tid til å besvare spørsmålene i vår julekalender.
Hva fikk deg til å starte med musikk, hvilken låt mener du representerer dette best?
– Jeg vokste opp sammen med en storebror og et par søskenbarn som var litt eldre enn meg. Gjennom dem ble jeg introdusert for Twisted Sister, Mötley Crue og Anthrax ganske tidlig i livet. Jeg husker ennå hvordan jeg brukte å hoppe rundt på rommet mitt mens jeg hørte på Twisted Sister We´re not gonna take it som femåring. Jeg tror nok det var der det hele startet
Si litt om veien mot din sjangerretning, har du en låt som passer denne beskrivelsen?
– Jeg har vært ganske altetende på musikkfronten hele mitt liv, men rock, punk og metal har alltid vært viktig. Veien til det jeg driver med nå har blitt til over så langt tid at det er for komplisert for å gå inn i her, men mørket/melankoli, en viss oppriktighet og nerve har vært spesielt viktig for meg. Det er nok for eksempel derfor at jeg foretrekker en viss sosialrealisme og musikkstiler som holder deg på tærne, i motsetning til den delen av hard musikk som dreier seg mest om fantasy og teknikk.
Du kommer hjem, har hatt en drittdag, setter deg i sofaen og setter på låta: …
– Trap Them – Reincarnation Of Lost Lones. Et minutt er alt som skal til.
Det er juletid og veldig mange har jo en favorittlåt i den anledningen, hva er din?
– «Closing Time»-skiva til Tom Waits er min juleplate. Skal jeg trekke fram en låt må det vel bli Martha, den har rette stemningen. – En klok mann sa en gang at det finnes ikke guilt, bare pleasure og det er jeg veldig enig i.
Hvilken låt og hvorfor hadde den reddet verden fra en undergang?
– Michael Jackson – Man In The Mirror selvsagt!
Har du en favorittlåt utenfor din egen genre, eller på utsiden av egen komfortsone?
– En klok mann sa en gang at det finnes ikke guilt, bare pleasure og det er jeg veldig enig i. Jeg elsker hele “In Lust We Trust”-skiva til The Ark, kanskje det vil overraske noen, men jeg har ingen problemer med å stå inne for det. I spørsmålets ånd så vil jeg trekke fram The Most Radical Thing To Do.
Hvilken låt ville du hørt på månen?
– RX Queen av Deftones. Helst ville jeg hatt med meg vokalist Chino Moreno så han kunne få tenne bål. Jeg er nemlig overbevist om at akkurat det er vanskeligere å få til enn han tror.
Om du kunne velge hvilken som helst artist å synge en duo med, hvilken artist hadde du valgt og hvilken låt skulle dere covret?
– O Helga Natt sammen med Bjarne Brøndboe. Step aside Nils Bech, nå skal grines!
Spørsmål fra Ivar Nikolaisen : «Hvilken låt ble du sist emosjonelt beveget av?»
– Siste låten jeg ble emosjonelt beveget av var faktisk en overraskelse også for meg selv. Vi hadde et grindcore-band på Vaterland (der jeg jobber), og på lydprøven spilte de en ny låt fra deres kommende album. Jeg fikk ikke med meg hva den het i farten, men den hadde ett vanvittig vakkert parti ca. midtveis som ga meg en skikkelig støkk og rusk i øyet. Jeg gleder meg nå veldig til den nye platen deres så jeg kan bli bedre kjent med denne litt mystiske tralten.
– «Closing Time»-skiva til Tom Waits er min juleplate.
Fritzs spørsmål til annen artist i denne julekalenderen: «Hva er den sinteste låten som noensinne er laget?»
Hans svar på eget spørsmål: – Shitstorm av Strapping Young Lad.
Hva er årets låt for deg?
– End of., siste spor på platen vi gav ut med ATTAN i år. Det er visstnok sånn at mange kampsportutøvere opplever å knyte ubrytelige bånd med sine motstandere etter kamp. Denne låta har jeg sloss med over lang tid og på så mange plan at den vil for alltid ha en spesiell plass hos meg. Heldigvis så tror jeg vi begge kom ut som vinnere til slutt.
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/user/zt2ljdppxju5vekbc5kss2l1t/playlist/0mq1FX4qvrVWgiAdgedox1″ width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]
Vær den første til å kommentere