I dag er det Captain Poon fra Gluecifer som har besvart spørsmålene våre! Dagens artistspørsmål kommer fra Gåte.
Til årets julekalender har vi stilt 25 artister/band den samme spørsmåls-rekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen artist/band. De som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens de som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det.
Sjansen er rimelig enorm for at du som leser dette har hørt om Gluecifer. Det Oslo-baserte bandet ble et husholdningsnavn under scandirock-bølgen som herjet kontinentene i siste og første halvdel av henhodsvis 90- og 00-tallet, frem til de la opp i 2005. Beskjeden om bruddet var både uventet og uvelkommen; alle piler peket oppover for bandet, som året før hadde gitt ut det briljante og kommersielt svært suksessfulle albumet Automatic Thrill.
Den 21. november 2017 kom kontrabeskjeden mange hadde gitt opp å håpe på: Gluecifer skulle spille sammen igjen! Lykkerusen var total da deres første posthume konsert (Azkena Rock Festival i Spania) ble annonsert, og deres konsert på hjemmebane ble utsolgt i løpet av så få sekunder at det like godt ble satt opp 3(!) ekstrakonserter. Undertegnede hadde gleden av å se dem på Sentrum Scene 27. oktober i fjor, og vil huske denne kvelden som fjorårets beste konsertopplevelse.
Skal vi tro bandet selv, er veien videre litt uvisst. Vokalist Biff Malibu uttalte til Feedback/iTromsø at Gluecifer «har ingen tanker, strategier eller store planer fremover, og har egentlig nok med det vi skal gjøre nå. Hittil har vi vært i en luksusposisjon, hvor vi kan gjøre de tinga vi synes er kulest». Vi krysser selvsagt fingrene for at Gluecifer er tilbake for å bli, og takker ærbødigst for at de vil være med på vår julekalender!
Hva har vært det viktigste som har skjedd for deg innen musikk i år?
– Kanskje en tanke navlebeskuende men det har vært så mange oppturer med Gluecifer så det har liksom stjålet det meste når det kommer til viktighet. Jeg har også fått gleden av å begynne å spille med min gode kompis og meget talentfulle låtskriver, Anton Ruud , og det er kult.
Du skal holde støttekonsert for klimaet, hvilke artister ville du hatt med på scenen?
– Jeg måtte tenkt så stort som mulig, så jeg tror jeg måtte vekket Bon Scott opp fra de døde. Antallet som hadde kommet for å se Ac/Dc gjenforent med sin originale vokalist kunne alene dratt inn nok penger til å snu krisen på ordentlig. Med sånne rasshøl som styrer verden idag må det utenomjordiske ekstremiteter til for å få gjort noe med situasjonen, og det er der Bon Scott kommer inn i bildet.
Armageddonscenario; to uker igjen. Hvilken plate tror du at du ville hørt mest på?
– Med sånne rasshøl som styrer verden idag må det utenomjordiske ekstremiteter til for å få gjort noe med situasjonen, og det er der Bon Scott kommer inn i bildet.
Hvilken låttekst ligger nærmest ditt politiske syn?
– Jeg hang mye på Blitz i tidlige ungdomsår og da fikk jeg egentlig litt nok av politikk og musikk. Det var så mange band som skulle dytte sine mer og mindre gjennomtenkte meninger inn i musikken sin. Men, en god gammel klassiker som «A change is gonna come» med Sam Cooke går jo aldri ut på dato. Rasismen er der overalt hver eneste dag, og alle med over 40 i IQ må gjøre sitt for å bekjempe den.
Har du tips til et nytt band du har troa på?
– Hm, bransjetips til et nytt band? Nei, jeg velger å heller tolke spørsmålet som å tipse folk om et nytt band som er noe å høre på. Siste nye bandet jeg har digga på ordentlig er amerikanske White Reaper. De burde alle høre på! Andre anbefalinger er noen av de norske bandene vi har hatt gleden av å ha med oss på gigger (som er mer og mindre nye) Kosmik Boogie Tribe, Ondt Blod, Wet Dreams og The Needs.
Om du må velge en, hva er din eller deres mest minneverdige spillejobb i år?
– Utvilsomt konserten vi gjorde i Madrid nå nylig. Jeg stod på scenen og tenkte at av de sikkert femtenhundre konsertene jeg har gjort i mitt liv må denne være topp tre. Publikum var såpass høylytte at det låt som om vi hadde en fotballarena i ryggen på et sted som ikke var større enn Rockfeller, helt sjukt gøy.
Grevinnen og hovmesteren skal få ny versjon akkompagnert av live-musikk. Du får bestemme artisten.
– Publikum var såpass høylytte at det låt som om vi hadde en fotballarena i ryggen på et sted som ikke var større enn Rockfeller.
Årets beste publikum?
– Her må jeg være så kjedelig å gjenta meg selv med Madrid publikummet. Eller de får delt førsteplass med publikummet vi hadde på Tons of Rock i sommer. Det var helt vanvittig bra der, og det er godt å se at Oslo har fått sin egen store hardrock-festival.
Hva er årets låt for deg?
– «Real Long Time» med White Reaper er jævlig fet.
Spørsmål fra Gåte: Hva er det rareste som du noengang har opplevt på konsert ?
– Det merkeligste må ha vært under en Gluecifer konsert i Østerrike for mange år siden. Det var en kar som stod foran og ropte «You are too small, you are too small!»på klassisk gebrokken tysk-engelsk. Han fortsatte med dette under hele konserten uten at noen av oss skjønte en dritt av hva han holdt på med. Etter konserten lo vi av denne helt uforståelige idioten. Ute i merchandisebua hadde han opplyst en i crewet vårt om det samme, og det viste seg at han hadde sett på en av setlistene våre på scena før vi gikk på, og mente at den var for kort, altså som at han syntes vi spilte for få låter. Dette ble altså på mannens litt utilstrekkelige engelsk til «you are too small».
Gluecifer sitt spørsmål til annen artist i denne julekalenderen «Hva foretrekker du, musikk på norsk eller svensk»? (Hvem som fikk spørsmålet kan du lese om i luke 2).
Hva er din spilleliste akkurat nå?
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/playlist/4wxm1u7Uco0KTr0zoFdDFE» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]
Vær den første til å kommentere