Susanna, Norges dronning av eksperimentell popmusikk, har blitt utfordret av disharmoni i dagens julekalenderluke.
Foto: Anne Valeur
2017 har vært et bra år for Susanna. Tidligere i år fikk hun Spellemansprisen i åpen klasse for albumet «Triangle», hun vant DnB-prisen under Kongsberg jazzfestival, og i høst rett før den stemningsfulle avslutningskonserten på Oslo Worldfestivalen, fikk hun utdelt Edvardprisen.
Jeg hadde gleden av å se Susanna med besetning (Ida Hidle på akkordeon, Erlend Apneseth på hardingfele og sveitsiske Giovanna Pessi på harpe) under en uforglemmelig aften i Marmorsalen i det gamle posthuset. Definitivt en av de konsertene jeg har fått mest ut av i år. En utrolig hyggelig opplevelse, hvor de også spilte låtene til det nyeste albumet «Go Dig My Grave», som kommer 9. februar 2018. Dette er et album man ikke kan annet enn å glede seg til.
For å gjøre ventetiden mindre smertefull slipper Susanna i dag singelen Freight Train, som opprinnelig er skrevet av Elizabeth Cotten. Også her er Ida Hdile og Giovanna Pessi med på laget, og det samme er Tuva Syvertsen. Om låten selv sier Susanna følgende:
På leting etter tapte skatter i LAs vinylsjapper, kom jeg over Elizabeth Cottens album “When I’m Gone”, som er en tiltalende tittel i seg selv. Det viste seg å være en nydelig plate, og én av sangene er ‘Freight Train’. Jeg er dypt fascinert av hva folk tenker om døden og tenker mye på det selv; er det den siste hvile eller beveger vi oss videre til noe nytt- finner du trøst i at alt har en ende eller frykter du det. ‘Freight Train’ er et mesterstykke av en låt; en inntil beinet-skildring av å være tilfreds med hva dette livet har å tilby, selv om det går unna, og at det én dag vil være helt ok at det er over – Susanna.
Se Susannas svar på vår artistutfordring her, og hør Freight Train + låtene hun omtaler i spillelisten i bunnen av saken.
Hva er den morsomste låta du vet om?
The 2016 Song av Flo & Joan, canadiske komikere. Den kan høres på Facebook, og er hysterisk morsom, lenge siden jeg har ledd så mye av en sang.
Hva er den mest provoserende låt/artist du kommer på?
Hmmm det må være noe russeræl, unnskyld uttrykket. Hele Russelåt-fenomenet er ganske forkastelig etter min mening.
Hva er den mest romantiske låten du vet om?
Unchained Melody av Ane Brun fra hennes nyeste album. Hele plata er egentlig romantisk når jeg tenker meg om! Sååå fint.
Hva har vært din største overraskelse på musikkfronten?
Sam Amidon med Another Story Told – én låt presentert for meg av strømmetjenestenes algoritmer, og det var match ved første lytt. Rar og fin musikk. Gitar, vokal, trommemaskin, fele og diverse annet. Anbefales!
Den aller beste låta?
Merciless and Great av Bonnie ’Prince’ Billy & The Cairo Gang. Helt utenomjordisk låt, jeg har også hørt den live og det er som å reise langt av gårde og komme tilbake som et nytt menneske.
Og hva med den tristeste?
Hele siste plata til Mount Eerie er uendelig trist, og særlig sangen Ravens. Jeg var så heldig å høre han spille solo i Jakobkirken nå i november, og det var rystende vakkert.
Kan du nevne en låt du synes folk bør høre / vite om?
Waimanalo av Rebekka Karijord liker jeg fryktelig godt. Hennes album fra i år ’Mother Tongue’ anbefales på det sterkeste, og jeg synes denne musikken fortjener et stort publikum.
Vær den første til å kommentere