Til dagens luke er det medlemmer fra Norsk Råkk, som har svart våre spørsmål i artistutfordringen.
Foto: Tarjei Krogh
19. januar 2018 slipper Norsk Råkk albumet «Helgardert» på Big Day Records. Bandet har allerede sluppet tre singler fra albumet og 5. januar er det den fjerde Håp som står for tur.
Det ska- og new wave-infiserte rock og punkbandet, har holdt det gående i et helt tiår. Etter å ha gjort tre albumproduksjoner på egenhånd, har de nå jobbet med Jørn Christensen, som også har produsert sentrale album med deLillos og Jokke & Valentinerne, samt markert seg som gitarist for De Press, Circus Modern, Norske Gutter og The Mercury Motors. I dag fast medlem i CC Cowboys.
Av bandets besetning er det Torstein Eriksen (bass & vokal), Mathias Hole (trombone), Vidar Enga (horn), Axel Hjelme (tangenter & vokal) og Adrian Du Monceau (gitar & vokal), som har svart spørsmålene våre. Se spillelisten nederst i saken.
Morsomste låt
TORSTEIN: Det første jeg tenker på her må bli Prima Vera. Jeg fikk Absolute Prima Vera i bursdagsgave da den kom ut i 1994. Den skiva gjorde et stort inntrykk på meg, og spesielt låta om Jompa som også musikalsk kan knyttes til lydbildet til Norsk Råkk.
Mathias Hole, trombonist og blåsesjef i Norsk Råkk vet jeg at liker denne låta veldig godt, og det hender at han spiller den spontant på øvinger og lydsjekker. Så hvis Norsk Råkk noengang skulle finne på å spille inn et coveralbum vil nok dette være en sterk kandidat. Det som også er morsomt å nevnte i Prima Vera-sammenhengen er at jeg ble kjent med låtversjonene til Prima Vera før originalene, så det er alltid veldig morsomt hver gang jeg hører originalene.
MATHIAS: Vi skulle ønske vi hadde Jompa med oss i blåserrekka 🙂
Mest provoserende låt/artist
VIDAR: Coldplay. Ønsker å framstå som trist, men framstår mer som sutring. Formen står rett og slett ikke til innholdet.
Mest romantiske låt
VIDAR: Klarer ikke komme på noen klisjete. Så jeg sier Ob-La-Di, Ob-La-Da med The Beatles. Romantikk så det holder!
TORSTEIN: Første jeg kommer på er Positiv Kjærlighetssang av Jokke med Tourettes. Syns denne er fin. Trygge Oslo er vel en av de Jokke-skivene jeg har hørt mest på. Den skiva kan kanskje nomineres til kommende spørsmål også.
Mest undervurdere låt/band
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/9BLVz1v4rn4″ frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe><iframe width=»560″ height=»315″]
VIDAR: Fru Pedersen. Nordnorsk band, bosatt i Trondheim. Herjet landet rund på 90-tallet og inn i 2000-tallet før de la inn årene. Hardt, progressivt og gitarbasert med et meget særegent tekstunivers. Fikk etter hvert med seg orgel. Gav ut 4 plater. Har en stor fanskare, men har hele tida holdt seg i undergrunnen. Jeg syns de fortjener å bli hørt av flere, rett og slett fordi de er noe helt eget, og ingen andre høres ut som dem. Etter lang tids dvale hadde de en reunionkonsert på Buktafestivalen 2015, der de ga ut en best of-samleplate. Det ble med den konserten. Det er imidlertid mange med meg som fortsatt håper på flere konserter med dem. Det må jo være et folkekrav at de kjører noen runder til. FRU PEDERSEN TIL FOLKET!
ADRIAN: Kyo Sakamoto med Sukiyaki. Vet inte vad han sjunger om, men väldigt fin låt.
Største nedtur/skuffelse
VIDAR: Da Slayer sparka Dave Lombardo. Kort og godt fordi han er Slayers beste trommis gjennom tidene, og en viktig del av bandets sound. Da det skjedde ble jeg faktisk så sur og skuffa at jeg solgte dagspasset mitt til Øya. Barnslig? Tja, kanskje det…. Men nedtur er nedtur!
Største overraskelse
TORSTEIN: Årets overraskelse for min del må være at The Kings Of Rock, Gluecifer skal tilbake i manesjen. Gluecifer gjorde et par legendariske konserter på Rock Mot Fotball i Moss på starten av 2000-tallet, som var en del av min musikalske vekkelse innen rock’n’roll. Det kom som et sjokk da de nylig kom ut med nyheten om at de skal spille i Spania i juni, og senere på Bukta og Malakoff i juli. Selv om dette kom som en stor overraskelse, ante jeg at Biff Malibu kanskje ville få ferten av sagmugg igjen da jeg så at han skulle gjøre «Easy Living» på tysk under DDR sitt avslutningsshow i Oslo Spektrum tidligere i år. Jeg synes at Desolate City som kom helt på slutten kanskje er den aller beste låta Gluecifer gjorde, så det var vemodig da de kom med melding om at de skulle gi seg. Virkelig spennende å se hva som kan skje videre.
[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/EGp1FEQoiqg» frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe><iframe width=»560″ height=»315″ ]
ADRIAN: Hellacopters live på Roskilde 2017! Så jävla bra konsert från Sveriges bästa rockband i ny-gammal tappning! Riktigt tungt!
Den aller beste låta
AXEL: Du sklei meg så nær innpå livet av The Aller Værste. Kan jo ikke si noen andre, da vi covrer denne på vår kommende plate, og alltid introduserer den som verdens beste låt på konsertene våre.
Dypeste låt
TORSTEIN: Klokken er mye nå av deLillos. Fin låt som gir en god beskrivelse av eksistensiell angst.
Tristeste låt
VIDAR: Bjella har jo triste greier i fleng. Eksempler: Tre Viku og Psykisk kan du vera sjøl. Eller litt klassisk tenårings-hjerte-smerte med Abba: The day before you came.
Spesielt trist når man vet at den var det siste dette fantastiske bandet spilte inn før de gikk hver til sitt, både som band og privat. Snufs…..
En låt du synes folk bør høre / vite om
ADRIAN: Låta Smugglers med We. Härlig låt om 70-talets glada dagar. Extremt feta gitarr-riff och ett tungt sound med skön kraut-vokal. Kolla in hela plattan!
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/user/1169369156/playlist/7cBfPtDrRU6WuHMqN7FetU» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true»></iframe]
Norsk Råkk består av:
Torstein Eriksen – bass & vokal
Jonas Kjærnsrød – trommer & vokal
Axel Hjelme – tangenter & vokal
Adrian Du Monceau – gitar & vokal
Mathias Hole – trombone
Vidar Enga – horn
Kim Laurits Koffeld – trompet
Vær den første til å kommentere