— Føler at plata representerer mange motsetninger i forhold til stemninger, estetikk, sjanger osv. Tidvis er det røft og mørkt så ville ha en tittel som står for noe annet, positivt og optimistisk, og det gir lys meg assosiasjoner til, forteller Julius Lind som er aktuell med albumet Lights på Kapitän Platte.
Lights har gått mange runder på platespilleren etter at jeg fikk den. Albumet er besnærende vakkert i måten det med suggererende kraft suger tak i lytter ned enkle repetetive grep, men samtidig viser et blomstrende spenn hva gjelder genre og uttrykk. Assosiasjoner og referanser kan trekkes til både psykedelia, spacerock, indie, shoegaze, krautrock og droning. Fellesnevner er at det er gjort på smakfullt vis og forener fortid og nåtid på en måte som gjør musikken like mye til 2024 som 1992 eller 1967, og derfor kanskje først og fremst peker fremover? Her forteller opphavsmannen selv om sin musikalske bakgrunn og nåtid.
Kan du først fortelle hvem Julius Lind er i norsk og internasjonalt musikkliv for de som ikke måtte kjenne deg fra før?
— Øving og låtskriving er tidvis en krevende prosess men belønningen er å fremføre musikk live for folk, og ha en spesiell opplevelse sammen med musikerne og publikum.
Når og hvordan oppdaget du musikk og hva fascinerte?
— Første som beit seg fast etter jeg var ferdig med Titten Tei og Colargol var Kiss på rundt 5-6 års alderen. Min eldre bror var fan og hadde postere på veggen så musikken og imaget gjorde inntrykk med en gang og var en brå overgang fra barneplatene.
Når begynte du selv å spille og synge og hva får du ut av det ?
— Begynte å spille gitar rundt 12-års alderen, senere ble det bass og etter hvert sang.
— Får mye glede av å spille med andre og spesielt ting jeg har vært med å lage selv. Øving og låtskriving er tidvis en krevende prosess men belønningen er å fremføre musikk live for folk, og ha en spesiell opplevelse sammen med musikerne og publikum.
Har du hatt noen mentorer, forbilder eller inspirasjonskilder som har vært viktige? I så fall hvem og hva har du lært av de?
— Far spilte gitar og piano i oppveksten min som gjorde at jeg tidlig ble eksponert for levende musikk. Bandet hans øvde hjemme i stuen og jeg pleide å sitte å studere hvordan de jobbet og kommuniserte. Det gjorde at jeg begynte å spille kontrabass og etter hvert søkte på Jazzlinja i Trondheim. Min første basslærer som heter Ola Andersson var en viktig veileder inn i den verden og lærte meg improvisasjon. Senere på Jazzlinja hadde jeg mange dyktige lærere som viste vei videre og var gode mentorer. Ellers har alle artister og band jeg har oppdaget og digget opp gjennom årene vært med på å forme det uttrykket jeg har funnet på den nye plata bl.a.
Du har gått på Musikkkonservatoriet i Trondheim. Si litt om betydningen av utdannelse og musikalsk skolering
— De har tilført låtene nye dimensjoner som har vært avgjørende for at plata ble som den ble.
Hvordan påvirker det musikken din i dag?
— Alt jeg lærte i Trondheim påvirker musikken jeg spiller i dag, fra måten å orientere seg og lytte på til uttrykket som stadig er i bevegelse og finner nye veier.
Si litt om forskjellen på å nå fronte musikk under eget navn som bandleder, kontra det å være del i en gruppe
— Jeg har frontet band tidligere også, men under eget navn blir det tydeligere at det er mitt initiativ. Liker best å være del av en gruppe, så jeg anser dette bandet som et felles prosjekt, men det er meg som styrer det meste frem til nå. Er ikke noen fasit på dette, men den vanligste forskjellen er fordeling av oppgaver og ansvar osv.
Fortell om den musikalske styrken og rollen til musikerne dine og hvorfor du har valgt å ha de med
— De har god musikalsk smak, intuisjon og åpne ører. Eirik (Kirkemyr red.anm) er en dynamisk trommis med et sound som passer låtene mine, Richard (Myklebust red.anm) en leken gitarist og bassist som ikke er redd for å eksperimentere og prøve nye ting. De har tilført låtene nye dimensjoner som har vært avgjørende for at plata ble som den ble.
Eirik og Richard, hva kjennetegner Julius som låtskriver, musiker og bandleder, og hva gjorde at dere hadde lyst til å være med på dette?
— Julius har lenge vært en god venn og favorittmusiker med band som Action & Tension & Space og The Gin & Tonic Youth i historien sin. Under pandemien, som nyinnflyttet til Oslo og på jakt etter kreativ input, møttes Julius og jeg på lokalet hans i Torggata og jammet når det var lov. Etterhvert fant vi ut at det var bass og trommer låtene trengte, ikke to svevende gitarer. Jeg tok opp fuzzbassen, og Eirik og hans frekke og jazza beats var en helt naturlig mann å spørre. Julius er både åpen for vårt avtrykk på hans låter, og tydelig i sine meninger. Jeg digga låtene, så derfor jeg var gira på å bli med. Eirik nikker anerkjennende og er enig.
Kan du fortelle om bakgrunnen for valget av albumtittelen Lights og hva du ville si med den?
— Føler at plata representerer mange motsetninger med tanke på stemninger, estetikk, sjanger osv. Tidvis er det røft og mørkt så ville ha en tittel som står for noe annet, positivt og optimistisk, og det gir lys meg assosiasjoner til.
Hvilket forhold har du selv til lys i ulike former?
— Lys symboliserer for meg liv, varme og glede.
Jeg har nå satt sammen noen stikkord jeg vil at du skal si noe om forholdet til og hvordan de eventuelt har påvirket Lights eller deg som musiker
Spiritualized/Spacemen 3
— Hørte en periode mye på Spiritualized, særlig Ladies and gentlemen we are floating in space.
Wooden Shjips/ Moon Duo/ Rose City Band
— Ikke hørt mye på disse bandene men Action & Tension & Space gjorde et par supportjobber for Wooden Shjips for noen år siden. Får ikke så mye ut av å høre de på plate, men kult og hypnotiserende å oppleve live.
John Fahey
— Ikke hørt.
Ryley Walker
— Var på flere turnéer med han i Europa rundt 2015-2017 sammen med Ståle Liavik Solberg. Veldig inspirerende fyr og musiker, har nok betydd en del i måten min å tenke musikalsk på.
Tinariwen
— Ikke noe forhold til.
Psykedelisk rock
— Absolutt en favorittsjanger med gode gamle band som Pink Floyd, Yardbirds, Jefferson Airplane og The Doors, men også nyere som Tame Impala og Morgan Delt.
Space rock
— Tenker da først på Hawkwind og Pink Floyd, men også nyere band som Monster Magnet. Hørte en del på de for noen år siden og digget spesielt Spine of God albumet.
Shoegaze
— I ungdomsårene var denne stilen en viktig faktor og senere oppdaget jeg mange band med et introvert og tilbakelent uttrykk som jeg har følt meg hjemme i.
Krautrock
— Ikke så sterkt forhold til denne stilen men de fleste har vel fått med seg Can og Neu osv. Fascinerende band i et hypnotiserende univers.
Droning
— Kan være så mangt, men viktig element i mange av mine låter både med jazz- og rockeband. Liker idéer som er monotone og utvikler seg langsomt men byr på overraskelser hvis du gir det litt tid.
Jazz
It’s in my DNA baby!
Musikalsk dynamikk
— Viktig for samspill og stemning
Tilbakelent
— Kjenner meg igjen i den termen
Meditativ
— Tenker da først og fremst på langsomhet og tålmodighet, som er viktige faktorer i livet og musikken .
Groove
— Viktig fundament i mange stilarter.
Minimalisme
— Liker tankegangen om å fokusere på det viktigste og kutte ut det overflødige som kan være utfordrende i musikalsk kontekst, men ofte nødvendig for å komme til kjernen.
Fortell om musikkvideoene dine og de utvalgte låtene:
— Vi bestemte oss for å ha «Empty Bottles» som singel, så vi lagde først video til den, filmet delvis på ferie i Spania og hjemme i Norge.
— Sangen handler om forventningspress fra samfunnet rundt oss. Å følge drømmene sine, blir sett på med beundring, men ofte også som noe utrygt og skummelt. Å sammenligne oss selv med andre kan gi en følelse av utenforskap, spesielt når man velger å ikke følge de vanlige rammene for livsstil i vår del av verden. Videoen prøver å visualisere musikken og understreke bandets varemerke med myk vokal som møter skitne gitarer og forvrengte basslinjer. Havet og surfere i bakgrunnen skaper følelse av frihet og bekymringsløshet, mens tidvis uskarpe bilder kan gi en følelse av at alt dette kan forsvinne.
— Får litt Sabbath vibber av «Free» så ville lage en enkel video med greenscreen og retro look. Richard nevnte en sen kveld på byen at han ønsket stjernehimmel som bakgrunn, så tok utgangspunkt i det og filmet bandet mens vi spilte på øverommet.
Fortell om plateselskapet Kapitän Platte
— Har gjennom mange år nå spilt med Per Steinar Lie og Ørjan Haaland, og Kapitän Platte hadde tidligere gitt ut bandet deres Low Frequency in Stereo på vinyl. Så da bandet vårt Action & Tension & Space skulle gi ut vår andre plate for mange år siden tok vi kontakt med dem. Siden har det blitt et fint samarbeid og det falt naturlig å spørre om de ville gi ut Lights. De holder til i Bielefeld i Tyskland og gir ut mye indie- og postrock.
Kan du til slutt velge fem favorittlåter fra 2024 og si hva du har likt ved de?
Real Estate – Haunted World
— Et av mine favorittband de siste årene, herlig melodisk pop med kult sound. Kruttsterkt refreng på denne.
Steve Gunn – Clean Floor
— Litt utypisk Gunn, men liker stemningen i låten og sparsommeligheten/minimalismen i uttrykket. Tenker det han driver med er beslektet med Ryley Walker, de har også gjort en plate sammen som er veldig fin.
Wilco – Annihilation
— Blandet forhold til dette bandet men de beste låtene som denne liker jeg veldig godt. Fengende rockelåt som minner litt om Guided By Voices.
Alan Sparhawk – Not the 1
— Sterkt at han går nye veier og fortsetter eksperimenteringen med sound som Low drev med på slutten. Den mest iørefallende låten på soloskiva hans for min del.
The Necks – Bleed
Nydelig band fra Australia som har spilt flere ganger på Kafé Hærverk. Liker den langsomme utviklingen av idéer her og masse tid og rom. Fascinerende med sånne langstrakte og episke stykker. Action & Tension & Space har hentet inspirasjon fra dette bandet.
Vær den første til å kommentere