Kaja Gunnufsen live fra Sentralen

En lavmælt, men viktig stemme om det å være ung i dagens samfunn. Kaja Gunnufsen spilte en nettbasert konsert 1. april på Sentralen.

Kaja Gunnufsen er en artist som er godt kjent i anmelderkretser og blant unge og urbane konsertgjengere. Særlig en del kvinner i begynnelsen av 20-årene vil jeg tro er vel orientert om denne artisten. Jeg hadde selv ikke noen god kjennskap til henne i forkant av denne live-streamingen, men jeg fikk opp øynene etter denne nettbaserte konserten. Dette er musikk som bør interessere langt flere enn bare unge studiner. Det ble en (ny) gjennomlytting av alle platene for min del.

Kaja satte seg ved flygelet og slo lett på en tone. Hun hadde med seg en musikervenn på gitar, Jonas. De åpnet med en sang som jeg antar er ny, «Kreft og USA», og de gikk rett over i den mer kjente «Au», som er på det første albumet «Faen Kaja» fra 2014. Ellers spilte de fra de to studioalbumene hennes og fire nye låter fra det neste albumet.

Nært og distansert

Et ironisk og melankolsk skråblikk på alle disse aspektene av livet sitt

Denne platetittelen indikerer hva tekstene hennes handler om. Det er ei jente som ikke helt finner seg selv i unge år. Hun famler både i forhold til seg selv, studier, livsførsel, kjærester, venner og sosiale kontekster. I tillegg er hun usikker i overgangen til det å bli voksen.

Kaja har et ironisk og melankolsk skråblikk på alle disse aspektene av livet sitt. Hun utleverer imidlertid bare seg selv, og jeg vil si at tekstene er både nære og kanskje litt distanserte på samme tid. Stemmen hennes er noe barnlig og naiv, noe jeg tror hun bruker for å understreke kontrasten til de temaene hun tar opp. Når det blir litt nært og utleverende om forhold knyttet til intimsfæren, kommer det også frem et litt blygt smil mellom de to musikerne.

Oppfinnsom tematikk og fint samspill

Gitaristen spiller rolig og avslappet akkorder og soloer med en klokkeklar gitarlyd ispedd mye romklang.

Samspillet med Jonas på gitar går fint. Kaja skifter mellom instrumentene flygel, akustisk nylonstrengsgitar og el-piano. Gitaristen spiller rolig og avslappet akkorder og soloer med en klokkeklar gitarlyd ispedd mye romklang. Noen ganger tar han seg av rytmikken ved bruk av enkelttoner. Han utfyller og besvarer på en måte både Kajas vokal og instrument. Totalt sett blir det virkningsfullt. Fra midten av settet slår de på ei trommemaskin, og vi får en litt mer «up tempo» rytme. Jonas skifter gitar og trykker på en boks, og da blir det plutselig også litt bassgitar til bruk sammen med trommemaskina.

Det mest spesielle med denne artisten er likevel lyrikken. Temaene er noe som mange av oss kan kjenne seg igjen i, og bruken av rim i verselinjene er utrolig oppfinnsom. Kaja Gunnufsen synger om at hun verken er tilstrekkelig bra, pen, morsom, attraktiv eller interessant. Min personlige mening er at hun er ganske genial!