Kajsa Balto ute med sterkt temaalbum på nasjonaldagen

Kajsa Balto er født og oppvokst i Oslo, men hun har i høyeste grad røtter i det samiske. Hun har tidligere gitt ut tre album, blant annet et samisk julealbum, og er på den norske nasjonaldagen ute med sitt fjerde album, Rájás.

Det er slett ingen tilfeldighet at det nye albumet til den samiske artisten Kajsa Balto slippes akkurat 17. mai. Både ut fra egne opplevelser og gjennom historier fra andre, vet Balto at det slett ikke har vært – eller er – lett å stille i samisk drakt og med samisk flagg 17. mai. Spesielt ikke for barn, som i mindre grad makter å prosessere negativ oppmerksomhet som man kan bli utsatt for.

Gjennomgangstemaet på Rájás er den lite stolte fornorskningspolitikken norske myndigheter gjennomførte til inntil ganske nylig. Samiske barn ble sendt på internatskoler hvor de ikke fikk snakke språket sitt. Ofte var omsorgsvikt normen, og i mange tilfeller risikerte de overgrep, hets og trakassering både fysisk og psykisk. Målet var i stor grad å «viske ut» den samiske identiteten.

Kajsa Balto sin far er en av de som har dårlige og vonde erfaringer med å bli sendt på internatskole. Han gikk på Grensen internatskole, og albumtittelen betyr nettopp «på grensen». Det Balto setter søkelyset på er hvor langt fornorskningspolitikken pushet grensene.

Sterkt og personlig

Far til Balto er en av dem som ble intervjuet i forbindelse med arbeidet Sannhets- og forsoningskommisjonen har lagt ned akkurat med tanke på hva samer, kvener/norskfinner og skogfinner har lidd av overlast gjennom fornorskningspolitikken. 

I tillegg til har Kajsa Balto selv gått gjennom en gripende identitetsreise fra samisk jente til kvinne og mor. Da skjønner man at det er sterke og personlige tema Kajsa Balto tar opp på albumet.  Hun sier selv hun har «søkt ly» i bandet sitt og fått bearbeidet tankene gjennom musikk og tekst. Det høres godt, for det er et meget gjennomarbeidet og gjennomtenkt album hun og bandet har skapt.

Albumet starter med tittellåten «Rájás.» Det er også den første låten som ble sluppet fra albumet, og handler om det forlatte barnet som kjemper seg gjennom prøvelsene han blir utsatt for – etter hvert med hjelp av gode venner i samme situasjon. Musikalsk bygger låten seg opp fra det søkende og forsiktige, gjennom det vare cellospillet til Ragnhild Tronsmo, til et mer sint uttrykk i form av fuzzgitar-spill fra Aleksander Sjølie og heftige trommer fra Karoline Bjørhei.

Trøst og forsoning

Så handler det også om hvor veien går videre, og om hvordan kan man ta et oppgjør med fortiden, forsones og gå videre. Låten «Rafaiduvvat – Reconcile», handler om nettopp det. Som et blad seiler man nedover en vill elv, men ved elvens utløp finner man fred og forsoning. Låten er rolig, ettertenksom og preges av Baltos kraftfulle, vakre og hviskende stemme, i tillegg til fin instrumentering fra de andre bandmedlemmene.

«Jeđđenluohti – Consolation Yoik» er som tittelen tilsier, en fin trøstejoik, «Fárrol – Together» er vekselvis joik og sang i en låt som veksler mellom det vare og det mer rå uttrykket. Så avsluttes albumet heftig og sterkt med låten/joiken «Doarggástus – Aftermath»: «I see my father/his fist towards the sky/his ribbons behind him in the wind/the yoik echoes in the valley/and bends the old birch trees/The hairs on my body stand up/I begin to shiver.»

Sånn avslutter tema-albumet til Kajsa Balto og bandet hennes. De ni låtene er for øvrig strålende og krystallklart produsert av den meget aktive Jakop Janssønn, og preges av tydelige lydflater som gir gode rom for hvert enkelt instrument og til stemmen til Balto. Rájás bør komme langt opp på årslistene over de beste utgivelsene i 2024, og den bør definitivt komme særdeles langt opp på lista over viktige utgivelser dette året.

PS. Kajsa Balto skal også framføre nasjonalsangen foran Slottet, kongefamilien og det norske folk via NRK TV sin hovedsending 17. mai.