Når bandet introduseres med sirene og pistolskudd, så slipper du å lure på om det er en gangster-rapper.
Vurdering
Kamelen på Øya 3/6Kamelen har god flow i rappingen. Kanskje den beste i landet, han leverer også teksten tydelig og klart. Det er ikke alltid så mye melodi i musikken hans, men voldsomme hip hop-beats gjør at folk blir revet med.
En nidvise, eller nidrap blir det vel, om politiet skaper mye liv foran scenen. Det koker, og Øya har bestemt at til snuten sier de ingenting. Pyro girer opp stemningen enda et par hakk. Neste låt tar oss med til Bergen. Det høres ut som skyggesiden, for jeg var ikke involvert i narkotikahandel i løpet av mine år i byen. «Oppsig» handler tilsynelatende om det. Det er ikke så mye melodi, men heftige beats gjør det fengende.
Upåklagelig flow
Han har med seg en gjesterapper fra Oslo som ikke er like god rapper som han selv. Stemmen er ikke like klar og tydelig som Kamelens. «Hon e fin» har ubehagelig høyt volum på beatsene, men det er fengende. Det er godt ikke lovens lange arm er tilstede mens har synger «Fuck politi», for han ble anmeldt for denne da han spilte på Eventhallen på Bryn. Det er ikke hans beste låt, men absolutt en lovlig ytring.
Selv når beats og rapping er raskere, er flowen til Kamelen og hans makker upåklagelig.
En trist tekst om å ikke passe inn gjør den roligere «Vil Ba Vekk» til den mest rørende låta i kveld. Selv når beats og rapping er raskere, er flowen til Kamelen og hans makker upåklagelig. Det blir litt mindre interessant når han spiller en låt uten melodi i det hele tatt. Publikum synger med, men jeg kan styre meg. Det blir heldigvis mer melodiøst når han får inn Emma Steinbakken på gjestevokal. Det repeteres – hon ga, eg kom, eg gikk.
Skjerp dere!
Det blir enda bedre stemning når Kamelen avslutter med «Creme de la Creme». Den får den tilbakemeldingen den fortjener.
«Klubbkamelen» er farlig medrivende og det blir mye liv i publikum Det blir enda bedre stemning når Kamelen avslutter med «Creme de la Creme». Den får den tilbakemeldingen den fortjener. Allsang og hopping er ikke overraskende til denne bangeren av en låt. Hans største og beste låt.
Totalopplevelsen blir like vel bare midt på treet fordi det er litt for mye i samme duren selv om rappinga er godt, så konserten blir litt ensformig. Dessuten er jeg nødt til å trekke for den kloakken av en låt med Ballinciaga.
Alle foto: Johannes Andersen
Vær den første til å kommentere