Kanaan og Ævestaden sitt nye album Langt, langt vekk er her!

Til smektende felespill og akustisk gitar introduseres vi for et nytt og spennende musikalsk samarbeid når Kanaan og Ævestaden er ute med albumet Langt, langt vekk.

Ævestaden er kjent for å sette folkemusikk inn i et moderne lydbilde. Bandet har gitt ut de fine albumene Ingen mere gråter og Solen var bättre där. De har dessuten gitt ut en digital EP med bandet Benedikt, Jag är sen igjen.

Eir Vatn Strøm – forøvrig søster av Ask Vatn Strøm i Kanaan, Kenneth Lien, samt svenske Levina Storåkern har fått med seg den psykedeliske power-trioen Kanaan på albumet. De har et lite knippe album bak seg som ligger et stykke unna det musikalske uttrykket Ævestaden har. Bandet består av Ask Vatn Strøm på gitar, Eskild Myrvoll på bass og Ingvald André Vassbø på trommer.

Nå er det forsåvidt ikke første gang folkemusikk blir satt inn i et mer moderne lydbilde, det har bl.a. band som Folque og Langsomt mot nord gjort før, og i musikkmiljøet Ævestaden og Kanaan befinner seg i har man tydeligvis – og heldigvis – ikke noen skrupler med å samarbeide på tvers av sjangre og musikkstil. Og heldigvis for oss lyttere har samarbeidet ført fram til et sterkt album som besitter en ungdommelig friskhet som treffer godt i både hode og hjerte.

Trist farvel

Og kanskje kommer miksen mellom sjangrene aller best fram i tittellåten «Langt, langt vekk» der hardtslående trommer og syrete gitarspill blir backing for svevende folk-vokal. Teksten, som er skrevet av Eir Vatn Strøm, er av den triste sorten, og går inn i en folkemusikktradisjon der det mørke og dystre kommer til overflaten.

Tittellåten etterfølges av den like triste «Farvel»: «I avskjedens time satt jeg der/Hun lå hos meg stillestille/Farvel.» Teksten er hjerteskjærende og handler om å miste – og savne – en av sine nærmeste.  Ingvald André Vassbø behandler det perkussive på en aldeles strålende og økonomisk måte, vokalarbeidet gynger mykt og melankolsk og kravik-lyra strør fint krydder over lydbildet. Samspillet er finstemt og varsomt i en aldeles nydelig låt.

Litt over halvparten av låtene er tradisjonelle folketoner som bandet/bandene har satt sitt preg på. Eksempler på det er «Vallåt etter C.G Färje» hvor gitarist Ask Vatn Strøm spiller hardrock-/progrock-gitar på tøft vis. Låten har også prog rock-lengde med sine 8.29 på strømpelesten. Det er en ren instrumental, og her har musikerne virkelig fått leke og utfolde seg.

Nærhet og inderlighet

Det kanskje mest overraskenede valget av låter er salmen «Hva har min Jesus gjort for meg». Salmen framføres i ren a capella, noe som de seks musikerne behersker svært så godt. Enten man er troende eller ikke er salmen vakker og det åndelige aspektet tar tak i deg. Salmen er oversatt fra tysk. Da heter den «Hertzliebster Jesu, was hastu verbrochen.»

Folkemusikkelementer, prog rock-elementer og elementer fra jazz gjennomsyrer albumet. Det er rett og slett et svært mangfoldig musikalsk uttrykk Kanaan og Ævestaden gir oss i omtrent tre kvarter.

Hipp hurra for samarbeid på tvers av sjangrer og hipp hipp hurra for at noen tør å tenke utenfor båsene! For øvrig syns jeg Langt, langt vekk er en misvisende tittel, for det er nærhet og inderlighet som preger albumet.

Sjekk forøvrig ut:

• Levina Storåkern og Diket sin ypperlige EP Och sen kom vintern.
• Intervju med Ævestaden.