Kåre Indrehus – Aleine på jorda

Vurdering

Kåre Indrehus- Aleine på jorda 4/6

For Kåre Indrehus føltes det helt naturlig å lage ei temaplate om ensomhet i den perioden vi er inne i. Hvilken musikalsk drakt han skulle kle Aleine på jorda i var han mer i tvil om.

Sånn rent lydmessig stilte Indrehus med et åpent sinn da han skulle tonesette tekstene: Skulle han kle dem i akustisk eller elektrisk drakt? Der basisen på de foregående albumene var akustisk gitar, valgte han denne gangen å tone ned den biten.  Behovet for forandring gjorde at låtene på Aleine på jorda er mest preget av elgitar, synth, datalyder og trommer/perkusjon. Det har blitt en mer rytmisk utgivelse.

I åpningslåten og tittellåten «Aleine på jorda», heter det at «Vi står i skyggen og venter på sola, heile vårt lange liv». Det handler ikke bare om å ikke ha et nettverk av venner og familie, men også om den mer universelle innsikten at vi til syvende og sist er alene på jorda.

Indrehus har signert med selskapet Apollon Records, og tidligere i vinter slapp han singelen «En fabel uten fasit» hvor Asbjørn Ribe bidrar på vokal. Tekstlig sett er låten bygd opp rundt ordtak vi bruker i hverdagen. Noen ganger presist, andre ganger ikke. Det er en fin og sjarmerende vindskeiv duett. Etter denne kommer den fine instrumentalen «Tenkepause». Den danner en naturlig avslutning på A-siden av vinylen.

Foruroligende om å gå lei av hverandre

Side B starter foruroligende med «Den forbudte frukt» som handler om å gå lei av hverandre i forholdet.  «Men så gikk du lei av mitt lystige humør og du finne feil i dei tinga e gjør». Låten er en fin og litt sår ballade fundert på synth/orgel.

«Et tegn fra oven» er en lett bluesy låt hvor den akustiske gitaren tas fram. Den handler om skjebnetro, eventuelt gudstro. Den er basert på en sjølopplevd historie fra da Indrehus i yngre år hadde et uhell med en nyttårsrakett. Det kunne gått så mye verre enn det gjorde, noe som får Indrehus til å begynne å lure på om det fins det noen som styrer det hele fra oven.

Vi får enda en instrumental som tidstypisk nok heter «Karantenetid», før Indrehus runder av med en duett med kona Maria i «Det søte liv». Det er en ganske lys og lett låt som avslutter Aleine på jorda, og det er alltid fint med en optimistisk utgang på en historie eller et tema.

Originalitet og personlighet

Kåre Indrehus vil nok alltid dele de musikkinteresserte i to leirer. Det er de som reagerer på den spesielle stemmen og måten han bruker den på. Så er det de som syns han har en originalitet og personlighet i det han gjør som gjør at de tar ham inn i varmen.

Indrehus har jobbet fra studioet i hjemmet sitt og har skrevet, fremført og produsert låtene helt på egenhånd. Selv om det nye og mer elektriske uttrykket kler musikken godt, er dette et album på det jevne. Et album preget av godt handverk og ærlig arbeid. Det er uansett godt at man har sånne sjeldne fugler som Kåre Indrehus i vårt musikalske landskap.