Kåre Indrehus – Kloke ord for døve ører

Personlige, gode og lune skildringer av dagliglivets gleder og utfordringer

Fins det andre norske artister som skildrer dagliglivet og familielivet så fint, nært og ærlig som Kåre Indrehus? Indrehus beskrev på den forrige plata Livet på landet hvordan livet i en småbarnsfamilie utenfor det hektiske bylivet har påvirket ham. Han fortsetter i samme gate på det fjerde albumet i rekka, Kloke ord for døve ører. Etter den forrige plata har han forøvrig fått enda en liten munn å mette, enda et liv å oppdra og følge med på.

Familieprosjekt

Det er ikke helt feil å si at prosjektet til Indrehus har blitt et familieprosjekt. Kona Maria Ingrid Vosgraff Moro bidro på en sterk måte med vokal/koring på den forrige plata. Det gjør hun på den nye plata og. Hun synger med lys og klokkeklar stemme på flere av låtene. I tillegg er datteren med som ballerina på den humoristiske videoen til låten «Gå stille i dørene». Man føler at man begynner å bli litt kjent med familien til Indrehus. Han skriver livet sitt, og det er fascinerende å følge med på.

«Gå stille i dørene» er en låt som beskriver hvor vanskelig det kan være å vite hvem man skal være og hvordan man skal oppføre seg. Et snev av eksistensialisme, rett og slett: «Skal e være den snille som går i dørene stille, skal e være konfliktfri, medgjørlig og grei?» Det er sannelig ikke lett! På denne låten har også sambygdingen Egil Olsen bidratt fint på kor.

Ellers har Kåre Indrehus skrevet en hyllest til fedre generelt og småbarnsfedre spesielt. I «Vise til far» beskriver han hvordan livet blir snudd om når man blir far og blir nødt til å ta tak og vise ansvar. Og alt dette som resultat av «…en festlig kveld og ei fuktig helg – på julebord.»

Humor som viktig ingrediens i tekstene til Indrehus

Det ligger en del humor i tekstene til Indrehus, og humor kan være fint for å krydre dagliglivets ofte grå rutiner. Humor og et lunt glimt i øyet er gode ingredienser i livet generelt, og dette er noe Kåre Indrehus har forstått og bruker bevisst i tekstene sine.

Så er det selvsagt ikke alltid man kan bruke humor, og i låten «Ho skrur meg på», blir Indrehus mer alvorlig og gir sin uforbeholdne kjærlighet og affeksjon til en kvinne som står med rak rygg og er hans ledestjerne i livet. Det er på tide med sterke og poetiske skildringer: «På min himmel kald og grå, et lite glimt og ho gjør den blå.»

Variert og spennende instrumentering

Låtene til Indrehus er i stor grad basert på akustisk gitarspill, men han gjør også god bruk av munnspill, synther, elgitar og piano. Dette er med på å gjøre det hele mindre statisk, mer variert og spennende. I tråd med dette har han, litt overraskende, lagt inn en instrumental mot slutten av plata. Det er tittellåten «Kloke ord for døve ører», hvor Indrehus gir oss en vakker og var pianolåt. Det er meditativt og minimalistisk i grenselandet mellom Harold Budd og Erik Satie.

Albumet avsluttes med den fine låten «Under din paraply», hvor Kåre og kona Maria over akustisk gitarspill synger om barneselskap og unger på pizzajakt i sukkerrus. Her blir vi også introdusert for elektronisk sag! Kan det være første gang i norsk musikkhistorie? Det er jeg sannelig ikke sikker på. Det som er sikkert er at Kåre Indrehus nok en gang har gitt oss personlige, gode og lune skildringer av dagliglivets mange gleder og utfordringer. Så får vi håpe at det er færre som vender det døve øret til denne gangen. Kåre Indrehus fortjener alle lyttende ører han kan få.