Kåre Indrehus – Vekkerklokkeangst

På albumet Vekkerklokkeangst, utgitt på Apollon Records, møter vi en ettertenksom og alvorlig utgave av Kåre Indrehus.

Og det kler i grunnen visepopsnekkeren Kåre Indrehus godt. På det forrige albumet fikk man tidvis følelsen av at den tynne linjen mellom tekstlige morsomheter og rene banaliteter var farlig nær å krysses. Sånn er det ikke denne gangen.

Lydbildet er til en viss grad basert på elektroniske klanger og lyder. Det funker fint, og var antagelig en dyd av nødvendighet for å ta uttrykket et steg videre. Når det er sagt, så har Indrehus også tidligere touchet innom det elektroniske i lydbildet. Rett skal være rett.

Det alvorlige og melankolske uttrykket når kanskje sitt høydepunkt i tittellåten «Vekkerklokkeangst». En låt som fint beskriver hverdagens strikte rammer og tidspress: «Og vi er inneklemt og innestengt/ja vi er inneklemt og innestengt/med vår vekkerklokkeangst og arbeiderstank/ja med vår vekkerklokkeangst og arbeiderstank.» 

Låten «Lån meg en bil» er også av melankolsk karakter. Her får han ypperlig hjelp på vokal av kollega Kristian Kaupang. Låten er en fin reisebeskrivelse av en road trip, selv om Indrehus lover mer enn han holder. Han skal til Nordens Paris, men ender – i hvert fall i teksten – i Nidaros.

Også på «Ei hand uten ring» får han vokal hjelp. Denne gangen fra Ruben Magnus i en låt som handler om en som ønsker seg noen å dele livet med, selv om han ikke er noen Don Juan.

På Vekkerklokkeangst spiller Kåre Indrehus alle instrumenter selv, i tillegg har han skrevet tekst og melodi, arrangert, programmert, mikset, mastret, produsert og designet. Resultatet har blitt solid, trygt og godt. Dette er et album man setter på om man er i det lett kontemplative hjørnet, og sånne plater trenger man.