Mens hun allerede har svingt seg på vestlandets klubbscene i flere år, er det ikke så ofte vi har fått høre henne her i øst. Hun har også delt scenen med flere av vestlandets mere kjente DJ-er.
Karolinski, eller Karoline Hegrenes som hun også heter, bruker nok gjerne mesteparten av tiden i Voss enten på vei inn i eller ut av ett fly. Når hun ikke er opptatt med å hoppe fallskjerm produserer hun musikk under sitt eget label. Årets klubb-gjengere på Ekeberg-sletta fikk hvertfall en mulighet til å høre på Karolinski da hun gjestet Sommerøya i august.
Stor atmosfære og dubbete beats er noen av stikkordene.
Musikken er godt skrudd sammen og byr på en behagelig atmosfære.
Inspirasjonen kommer tydelig fra noen av tidlig 2000-tallets større elektronikastjerner innenfor de mer dubbete-sjangrene. Lyden er gjerne stor og drømmende. Produksjonen er gjennomført ganske bra og det er nok et par av låtene som nok kan ende opp på en klubbscene nær deg. Sjangermessig befinner hun ifølge seg selv i Techno/Dub-avdelingen, noe som nok stemmer ganske godt. Musikken er godt skrudd sammen og byr på en behagelig atmosfære.
Gjennom seks låter tar Karolinski deg med på en liten reise. Fra simulator, turen opp og til selve hoppet. Om det er bakgrunnen fra kunstskole som gjør det er uvisst, men det kjennes ut som hun prøver å male ett levende bilde av turen, helt fra ønsket om å fly til man faktisk kaster seg ut fra en fjellside på vestlandet. Noe som understrekes med låter som I wanna dance in the sky. For det lykkes – i hvertfall i stor grad.
En rød tråd
Debuten til Karolinski er absolutt interessant, og Karolinski er et lovende tilskudd til den norske elektronika-scenen.
Det føles som man er med på en historiefortelling, men at jeg noen ganger er på leting etter den røde tråden. Flere av låtene står godt på egenhånd, og en av favorittene er I’m a Supergirl 01. Det føles som om tiden står stille og som om man er i fritt fall. Aller sterkest for undertegende personlig står nok togturen hjemover med Toget fra Oslo og heim til Bergen som avslutter turen, en fengende dub-låt som fungerer like godt på klubb-kveld eller på vei hjem etter en lang dag. Det er kanskje der jeg også mister den røde tråden og ikke kan plassere de to siste låtene til resten av turen.
Der hvor den røde tråden kanskje ikke alltid føles tilstede, så er musikken og sangene hver for seg godt produsert og ett bra stykke arbeid. Debuten til Karolinski er absolutt interessant, og Karolinski er et lovende tilskudd til den norske elektronika-scenen. Alt i alt er det god og gjennomført musikk hun leverer jevnt over. Selv om historien og turen føles litt kort er det vanskelig å ikke like musikken og enhver som er litt svak for dub kan nok finne noen favoritter på denne skiva. Det hele lover bra for hva hun vil levere fremover. Det blir spennende å følge med på videre utgivelser.
Vær den første til å kommentere