– Tanken bak låttittelen/teksten er egentlig det å løsrive seg fra usunne mønstre/vaner/tanker/livssituasjon, men å samtidig greie å holde seg flytende uten å bli dratt under av malstrømmer i forsøket, som en slags metafor. Ser liksom for meg et bilde av meg selv på en tømmerstokk i vannet som tviholder med livet som innsats, hehe.
At dette ble albumtittel er kanskje noe tilfeldig, men også er denne tematikken delvis gjennomgående på skiva ut ifra egen livssituasjon på tidspunktet, og en god beskrivelse for stemninga som helhet, forklarer Ronny Flissundet, vokalist og gitarist i Kite som er ute med albumet Currents på Majestic Mountain Records.
Kite står for en kokende het eliksir av post-hardcore, post-metal, sludge og støyrock. Currents er et album som byr på motstand og tyngde samtidig som det melodiske og suggestive får plass ved siden av harvende gitarer, bankende trommer og intense skrik, og besørger dynamikk. Fortvilelse, fortapelse og kampen for tilværelsen tematiseres på poengtert og fargerikt vis. Sofistikert og hardtslående. Eksplosivt og lidenskapelig men også til tider ganske så catchy og melodidrevet tross de mørke sinnstemningene. Like mye som de slipper ut angstfylte skrik så holder de tilbake eller tar et sidesteg til for eksempel et intrikat riff eller dvelende droning.
Her forteller vokalist og gitarist Ronny Flissundet om personlige utfordringer i tiden da de jobbet med albumet, om veien fra den alternative rocken mot et mer metallisk og punka lydbilde, om foreldrenes og særlig storesøsters musikalske påvirkningskraft i oppveksten, forkjærlighet til fantasylitteratur, svenske hardcoreband som Breach, Refused og Raised Fist, og om hvordan den atmosfæriske musikken til Neurosis og Cult Of Luna egner seg til lange bilturer eller dagdrømmerier.
Kan du først si litt om valget av bandnavn og om forholdet til drager?
– Dette må vel ses i lys av bandets spede oppstart for rundt 20 år siden, hvor vi var et helt annet band, med et helt annet sound, med inspirasjoner mer fra Kung Fu Girls, Weezer og Dinosaur Jr. og mer fuzzpop/indie-relaterte greier. Digger for øvrig alle de greiene ennå, men må si at uttrykket vårt har forandret seg merkbart med årene. Uansett, på den tiden vi startet dette spetakkelet, så trengte vi et bandnavn. Noe enkelt, kort, lekent og svevende var vel tanken, og KITE syntes å være et kult ord og betydning på tidspunktet. Det har hengt med som en klegg siden, gjennom så vel stilskifter som bemanningsendringer. Egentlig er jeg allergisk mot drager, men er som livslang fantasy-lesehest veldig fascinert av fenomenet.
Hva med det svenske synthpopbandet Kite?
– Vi var et helt annet band, med et helt annet sound, med inspirasjoner mer fra Kung Fu Girls, Weezer og Dinosaur Jr. og mer fuzzpop/indie-relaterte greier.
Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?
– For min del så begynte jeg å oppdage/interessere meg for musikk med artister som Bruce Springsteen, Paul McCartney og Stevie Wonder gjennom ting foreldra mine spilte hjemme da jeg var 7-8 år gammel husker jeg. Etter hvert geleidet en rocka storesøster meg inn i en verden av hardrock/heavy metal med alt fra WASP, Skid Row, Guns N Roses og Ozzy Osbourne til Ministry og Iron Maiden, og derfra stoppet aldri min nysgjerrighet og fascinasjon for å grave dypere i materien. Etter hvert lærte jeg meg å spille gitar, og har laget musikk siden.
Hvilken musikk var du omgitt av i oppveksten?
– Det var jeg litt inne på i forrige spørsmål, men det begynte med hva som ble spilt på stueanlegget hjemme (her kan jeg også spe på med Dire Straits, Beatles og Bob Marley), til hva klassekamerater og søstra mi hørte på (hello rock & metal) og etter hvert dukket jo også Sky Channel og MTV opp på godt og vondt. I tenårene oppdaget jeg og Ole en helt ny verden like over grensa via Burning Heart Records og Arvikafestivalen, noe som må sies å ha utgjort hele grunnpilaren for alt vi driver med i dag, med en vanvittig mengde og variasjon av nyskapende og spennende band innen punk, hardcore og metal (Refused, Raised Fist, Mindjive, Fireside, Breach, the Hives. Millencolin, Teddybears STHLM, Abhinanda, 59 Times The Pain, No Fun At All etc etc etc)
Når begynte du selv å synge og spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?
– Mora mi lærte meg noen grep på kassegitar da jeg var ca 11, og helt siden har jeg vært nysgjerrig på alt som går an å gjøre på en gitar, og alltid forsøkt å finne nye korder, toner og uttrykk. Dette var jo før internett og alt det der, så det gikk stort sett i å forsøke å plukke og kopiere ut ifra hva jeg hørte på, og plutselig var det bleke lo-fi kopier av både Pantera og Rage Against The Machine hardt og harvende på gamle nylonstrenger, men allikevel alltid med en søken etter å gjøre og lage egne ting.
Synge har jeg alltid gjort, og etter hvert knakk jeg også koden ved å greie å synge og spille samtidig og da ble jeg nok fornøyd.
Kan du fortelle litt om hvor du henter den tekstlige inspirasjonen. Hva får deg i gang med å skrive en tekst? Hva kommer først tekst eller melodi?
– Det varierer litt, men i de fleste tilfeller kommer melodien først. Tekstlig inspirasjon kommer liksom bare av seg selv, selv om det helt sikkert ligger en del underbevisste påvirkninger der. Både fra bøker, tegneserier og filmer, til andre artister. Men greier ikke helt å pinpointe en bestemt stor tekstlig inspirasjon, det kan like gjerne være Charles Bukowski eller Neil Gaiman som Robert Smith liksom.
Ofte de siste årene har jeg laget vokallinjer og melodier etter å ha gått turer i skauen (med eller uten ski), enten med instrumentale demoer/skisser på øret, eller kanskje helst i stillhet. Da skjer det mye kreativt i hodet, mens jeg går i en monoton repeterende rytme, og ofte stopper jeg opp og puster, peser og nynner inn noe på taleopptak på telefonen, for så å forsøke å dechiffrere dette når jeg kommer hjem igjen, og tilpasse dette til låta sammen med en gitar.
Hvorfor henholdsvis bass, gitar og trommer?
– Greier ikke helt å pinpointe en bestemt stor tekstlig inspirasjon, det kan like gjerne være Charles Bukowski eller Neil Gaiman som Robert Smith.
Har du noe favorittgitar,bass, trommesett, forsterker, pedal, cymbal eller mikrofon. I så fall hvilken og hvorfor?
– Har aldri vært noen gear-freak, men mest opptatt av at det jeg bruker funker og låter fett nok. Ikke alltid det gjør det heller, men når det gjør det er det jo stas. Men for tiden spiller jeg på en Gibson SG, via diverse delay/klang og tremolo effekter, splittet til 2 amper, gjerne en Fender Deluxe kombo på full pinne så den overstyrer litt + med enten en Orange Rockeverb i andre kanalen, evt en Sunn Beta Bass transistor, som utgjorde mye av gitarlyden på våre 2 siste studioalbum. Liker den set-upen. Men alltid gøy å teste nye og forskjellige ting, uten at jeg har tålmodighet til å nørde for mye på sånn.
Kan du fortelle litt om bandets utvikling fra debutplaten Bring Out Your Dead via The Hook,The Line, The Sinker (2009) og Irradiance (2020) til Currents?
– Bring out your dead var den første hele skiva vi gjorde (etter mange egenutgitte demoer/EPer), som ble spilt inn og gitt ut i 2004 på bergenske Reel Noise Records. Den gangen var vi mye mere pønkete i uttrykket, men også med en god del indievibber, og med kun meg fra dagens besetning, så spillestil og uttrykk var ganske annerledes enn nå. Men der og da følte vi at vi var i vår prime, og turnerte også fryktelig mye rundt, med flere lengre turneer i England, samt Sverige og Danmark. Vi jobba hardt, for veldig lite, bodde i en van, og gaffet sammen den skralle utstyrsparken etter behov. Moro tider, men ikke der jeg vil være i dag.
The Hook, the Line, the Sinker var den første utgivelsen med dagens besetning, som også dannet grunnlaget for dagens sound, med mye mere groove og tyngde, men samtidig også mere mørkt og hardcorete, i en salig sjangerblanding. Vi startet denne konstellasjonen i 2007, og albumet slapp vi på egen label i 2009, hvorpå vi også spilte en hel masse live, men da kun rundt i Norge.
Irradiance var en slags oppfølger til EP’en ”The All Penetrating Silence» som vi spilte inn og ga ut på britiske Sludgelord Records i 2018. Her også hadde uttrykket modnet en god del, og alt låt mye mørkere og mer sludgete. Vi følte vi var veldig inne på noe vi likte veldig godt med den EPen, og gikk kort tid etter i studio for å følge opp med en fullengder, som da ble Irradiance, hvor vi eksperimenterte mere med et live-preget sound og spontane innspillingsmetoder, og gikk også enda mere bort ifra melodiske vokallinjer, men rendyrket mer det desperate uttrykket. Irradiance ble sluppet på italienske Argonauta Records midt i pandemiens brunøye, i april 2020, en helt forferdelig timing. Så den platen spilte vi null konserter på, bortsett fra en Brakkesyke-livestream fra Vaterland i Oslo, som for øvrig ble veldig kul.
I mangel på alt som var gøy, så satt jeg umiddelbart i gang med en veldig kreativ og produktiv låtskrivingsfase, og materialet til Currents ble demo-innspilt juni 2020, og skiva spilt inn i august/september, i mitt andre band Dunderbeist sitt studio i en oppussa grisebinge på Hamar. Her gjorde vi omtrent alt helt selv, så minimalistisk som vi greide, med null overdubs eller juks og triks, men bare var ute etter et rått og ekte uttrykk, så bra som mulig ut ifra forutsetningene. Vi fikk god hjelp av Fredrik Ryberg til det tekniske + miks, og har vel aldri vært så fornøyd med et innspillingsresultat noen gang, selv om det låt veldig annerledes fra det meste annet vi har gjort. Annerledes er gøy! Det syntes også svenske Majestic Mountain Records som falt pladask for skiva, og ga den ut nå for et par uker siden. Partyhatt-Emoji.
Hvordan vil du si at Kite skiller seg med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming i forhold til andre prosjekter dere er eller har vært aktive i som Sâver, Tombstones, Dunderbeist, Stonegard, Damokles, Team Me og hva har dere tatt med fra de andre prosjektene og hit?
– I forhold til mine andre band (Stonegard, Dunderbeist, Damokles) så syntes jeg kjemien i KITE er ganske så unik. Det er veldig lite uenighet, drama eller stanging i prosessene. Vi klaffer veldig lett med hverandre både sosialt og kreativt, og er et team som utfyller hverandre godt, og 2 stk greier lett å hente inn igjen sistemann dersom han sklir ut f.eks. Ingen store ego eller nykker, behagelig og befriende arbeidsmetodikk og upåklagelig godt selskap!
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Kite?
Ronny Flissundet – Vokal + Gitar
–Primus motor, main låtskriver og den som holder alt i gang. Stort sett blid og omgjengelig.
Bjarne Ryen Berg – Trommer
– En maskin bak trommesettet, og finner gode løsninger raskt på alle låtskisser og partier. Leverer alltid 100% og er aldri off time. Har en ekstremt mørk og ironisk humor, som ikke nødvendigvis alle andre er med på, men som skaper mye latter og stemning internt i bandet.
Ole Christian Helstad – Bass + Vokal
– Veldig stødig, uredd og kreativ bassist. Utrolig sosial, kjenner alt og alle og har et kjempenettverk som gagner bandet i stor grad. Pr i dag den gode vennen jeg har hatt lengst i livet<3
Fortell litt om samarbeidet internt i bandet i låtskrivingsprossessen.
– Jeg skriver ferdige utkast til låter, arrangement og vokal/tekster. Deler deretter filene med de andre før vi møtes til en øvings eller demorunde. Så går vi igjennom de i felleskap, kaster ball, tester ut diverse og vrir og vrenger på de til vi har et arrangement som alle kicker på. Stort sett veldig knirkefritt og produktiv prosess. Så recorder vi det, og jeg tar det igjen med meg for å teste diverse vokalideer på dette, før vi tar en ny runde med tilbakemeldinger og testing av alternativer. Alle har gode innspill og ideer, og jeg er alltid åpen for dette og veldig ofte har de andre rett så jeg jenker meg forholdsvis enkelt. Til slutt har man en knippe ferdigarrangerte låter som man spiller inn og så blir det butikk. Hehe, i hvert fall slik vi har gjort det på de siste skivene.
Dere har også valgt å hente inn et par gjester i studio. Fortell litt om hva dere ville ha og fikk fra de.
Backing vokal: Gøran Karlsvik
– Vokalist i et av mine andre band, Damokles. Fantastisk rå skrikevokal, og bra fyr, som jeg liker å jobbe med. På Currents gjester han vel på 4 forskjellige låter, litt her og der, siden han hang ut med meg i studio da jeg holdt på å vræle inn vokalene på skiva. Mesteparten av det ble med i sluttmiks.
Moog synth: Ole Ulvik Rokseth
– Gitar/synth/vokal dude i Sâver, Oles andre band. Utrolig musikalsk fyr som greier det aller meste, og som har lagt moog/lydlandskap på flere låter på både Currents og Irradiance. Små ting som løfter helheten.
Kan du fortelle litt om valget av albumtittelen Currents og hva dere ville si med den?
– Låta «Currents» fra skiva hadde arbeidstittelen «Afloat» faktisk, men ble endret et eller annet sted i prosessen. Tanken bak låttittelen/teksten er egentlig det å løsrive seg fra usunne mønstre/vaner/tanker/livssituasjon, men å samtidig greie å holde seg flytende uten å bli dratt under av malstrømmer i forsøket, som en slags metafor. Ser liksom for meg et bilde av meg selv på en tømmerstokk i vannet som tviholder med livet som innsats, hehe.
At dette ble albumtittel er kanskje noe tilfeldig, men også er denne tematikken delvis gjennomgående på skiva ut ifra egen livssituasjon på tidspunktet, og en god beskrivelse for stemninga som helhet.
Hva er metal for deg?
– En fellesbetegnelse på en rekke grunnstoffer, ofte harde og blanke? Neida, det er jo en fellesbetegnelse på en vanvittig omfattende musikksjanger med ti tusen undersegmenter og forgreninger, som veldig mange har vært en stor del av mitt (og våre) liv, oppvekst og inspirasjon til det meste vi gjør i dag. Er ikke så veldig mye av det jeg hører på i dag som kan beskrives som ren metal, men uten Entombed, Pantera, At the Gates, Machine Head, Slayer, Metallica (og selvfølgelig Black Sabbath før der igjen) osv så hadde hele referansegrunnlaget som utgjør dagens situasjon vært helt meningsløst.
Hva har dere fått tilbake fra den norske punk- og metallscenen?
– En hel masse! Tidligere nevnte Kung Fu Girls var en viktig faktor i oppstarten av dette bandet, det samme var Life..But How To Live It, og ikke minst (tidlig) Motorpsycho. Utover dette har en hel rekke norske band vært viktige for i hvert fall min musiker-reise, som El Caco, Gluecifer, Audrey Horne, og frem til en hel rekke fete aktive og nyere band i dag som Sibiir, Barren Womb og Astrosaur, for å nevne bare noen ytterst få.
Det er så mange som har tråkket løypa for scenen, den musikalske utviklingen, samt bare det å være kule folk og støttespillere opp igjennom. Norge as!
Jeg har nå laget noen stikkord som jeg vil at du skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Kite og/eller «Currents»
Cave In
– Det er så mange som har tråkket løypa for scenen, den musikalske utviklingen, samt bare det å være kule folk og støttespillere opp igjennom. Norge as!
Breach
– Kanskje mitt (og Oles) all time favorittband, og en av mine største inspirasjoner gjennom tidene, helt tilbake til vi var kvisete fjortiser, oppdaget drøssevis av fete svenske og amerikanske pønk/hardcore band gjennom skate/snow videoer og bestilte CDer på svensk postordre på tidlig 90-tall. Helt tullete fan av Thomas Liljedahl og alle hans prosjekter. Sjekk ut den helt ferske prosjektet hans, Norna, forresten, utgitt på Oles egen label Vinter Records!
Deftones
– Også et gedigent band for meg (og også Ole) spesielt på siste halvdel av 90 tallet. Da de kom med første skiva så gikk jeg helt bananas, og verden snudde seg på hodet for meg. Hva faen er dette for no, liksom. Wow! Tror vi covra «7 words» i det aller første bandet vi spilte sammen i på den tia. Låt garantert helt takras, men jævlig moro. Utover det så har interessen dabba litt for min del etter White Pony, men de ligger der i bakevja hele tiden, og jeg følger med på hva som skjer. Chino Moreno har vært en merkbar inspirasjon på skriketeknikken min også for øvrig.
Unsane
– Fett band, som jeg tidvis har hørt en del på, men har en tendens til å glemme litt innimellom. Men er veldig stoka når jeg kommer på de og plukker de frem igjen. Tror jammen jeg skal sette på det nå før jeg skriver videre….Sånn! Vil ikke si de har inspirert meg veldig mye direkte, men sounden og attituden er nok ikke helt ulik en del vi gjør/har gjort.
Post Hardcore Punk
– Ah, sjangerbetegnelser.. Er så vanskelig å egentlig labele hva som er hva og hvilke band osv som tilhører hva, så er egentlig ikke så fan av å utdype så mye. Veldig fan av punk-hardcore, og av post.hardcore, og også post-punk men hvor går grensene liksom? Med Hardcore Punk tenker jeg Gorilla Biscuits. Med Post Hardcore tenker jeg At The Drive In. Elsker begge. Og med andre ord sikkert også det meste innimellom.
Sludge
– Ja takk. Også en litt diffus sjangerbetegnelse, men av de banda som ofte blir satt under denne paraplyen så blir jeg gjerne med og sitter, om det skulle være Melvins, Kylesa eller Eyehategod.
Post Metal
– Veldig ja takk. Cult Of Luna og Isis spesielt er 2 av mine all time favorittband, og sikkert også pionerer i stor grad innenfor sjangeren. Men her finnes det et hav av andre band og subgenre derunder igjen at jeg blir helt svimmel.
Støyrock
– Også noe diffust, men jeg tenker litt Sonic Youth av den betegnelsen, og kanskje en del mere støyete og tyngre ting i kjølvannet av den arven der. Veldig glad i de tinga også, men her er det mye forskjellig. Er Fugazi støyrock? Er Nirvana? The Locust? Fortsatt svimmel her kjenner jeg.
Doom Metal
– Veldig glad i det også. Band som YOB, Pallbearer, REZN, Bell Witch +++ Her finnes det også et hav å velge i. Ikke det vi inspireres mest av kanskje, men en del elementer er det jo, kanskje i kombinasjon med flere av de overnevnte sjangrene her som Post-Hardcore, Sludge og Støyrock.
Genreoverskridende
– Cult Of Luna og Isis spesielt er 2 av mine all time favorittband
Melodisk
– Alltid vært en sucker for gode melodier, og progressive melodiføringer, og helt idiotisk fan av Rivers Cuomo fra Weezer, som er mester på enkle og fantastiske melodier. Men melodisk innenfor vår sjanger også er viktig. Legger mye melodi i egne låter, selv om de med tiden har blitt noe mere dronete og statiske. Men veldig fan av Post Metal som nevnt, og bare ta Cult Of Luna – «Somewhere Along The Highway» som et eksempel. Perfeksjon.
Langsom låtbygging
–Både og. Liker å bruke tid på å bygge opp, men av og til liker jeg også rett til poenget. Det er vel her Doom/Post delen i meg kræsjer litt med Punk/Hardcore sia. Så alt ettersom hva som kler eller tjener låta, om det er egen musikk. Og alt ettersom humør og stemning hvis ting jeg hører på.
Skrapende gitarlyder
– Hmm, usikker på hva du mener med skrapende. Men jeg liker annerledes lydbilde. Det gikk vi bevisst for på begge de 2 siste KITE skivene. Dyrke de sære tingene, den rare klangen i skarptromma, overstyrte cleane gitarer i stedet for fuzz, mange sånne småting som da til slutt utgjør noe som låter litt annerledes. Så hvis «skrapende gitarlyder» passer innunder den beskrivelsen, så er jeg all in.
Hardtslående trommer
– Selvsagt! Dynamikk er veldig viktig dog, men grunnsteinen i den rytmiske delen er en hardtslående trommis, helt klart.
Fredrik Ryberg har mikset platen sammen med bandet. Fortell litt om ham og samarbeidet dere i mellom.
–Jeg har spilt sammen med Fredrik i Dunderbeist i 12 år nå, og vi kjenner hverandre veldig godt. Han recorda de aller første demoene med dagens KITE besetning, som senere ble skiva «The Hook, the Line, the Sinker», og har vært en god støttespiller hele veien. Men «Currents» recordet vi selv. Fredrik mic’et og satt opp alt sammen med oss, men forlot så åstedet, så det var kun oss 3 i et rom i 3 dager som jaktet på de rette takene. Deretter gjorde jeg og Ole all vokal (også selv) på MIR i Oslo, fikk med nevnte gjesteinnslag, og til slutt satt hele bandet og Fredrik sammen og mikset alt tilbake i Grisebingen 2 kvelder, til alle var happy. Det var egentlig lite som ble gjort/tilført i selve prosessen, men det var mye meninger og att og frem for å rendyrke rette nivåer og småting slik at det minimalistiske lydbildet kunne stå på egne ben som det var. Føler selv vi traff ganske så bra der.
Cover art er det Arjen Kunnen fra Duvelskoele Art som står for med noe tilleggs-grafikk fra Gøran Karlsvik. Fortell litt om kunstnerene og det dunkle kunstverket dere har valgt med en kampfugl og en robåt i nattemørke.
–Arjen Kunnen er en fantastisk kunstner, som har gjort fantastisk artwork for band som Amenra, Novarupta og mange flere. Navnet hans kom frem i en brainstorming, og vi sendte han en forespørsel, og ble nesten litt satt ut da han tok på seg oppdraget. Vi ga han totalt frie tøyler, men har jo vist han musikken samt tidligere artwork, så han skjønte vel fort at vi likte fjærkre. Det som ble coverartworken er førsteutkastet vi fikk tilbake derfra. Det var bare JAAAA med en gang liksom. Det samme gjaldt for singelcoverartene han også gjorde i ettertid for «turbulence» og tittelsporet. Sykt flink fyr.
MEN grafikk og tekst osv var han ikke så begeistret for, så der hyret vi inn min Damokles bandkollega og multikunstner Gøran igjen, som satte det hele sammen. Også en jæskla flink og ålreit fyr!
Gøran Karlsvik har laget en video til låten «Turbulence». Fortell litt om denne og den utvalgte låten.
–Som sagt, multikunstner 😊 Låtvalget først og fremst var litt sånn frem og tilbake hos både band og label, da vi var fryktelig usikre på hva første lyd fra skiva utad skulle være. Men vi endte opp med den av låtene som var av de vi likte best selv og som er en låt som sammenfatter hele albumet godt, og inneholder alle elementene som viser hvordan KITE anno 2021 låter. Angrer ikke på låtvalget i ettertid.
Da jeg diskuterte video med Gøran første gang, så fikk han til dels frie tøyler til et opplegg. Budsjettet var forholdsvis first price preget, så vi var keene på at dette skulle være minimalistisk men stemningsfullt, i tråd med både låta og innspillingen. Og vi kom frem til et skogstema.
Jeg syntes Gøran løste dette veldig godt, og fikk frem en skikkelig ubehagelig Blair Witch aktig vibb i det hele, noe som jeg syntes kler vibben og også tematikken i låta veldig bra. Det meste er filma en ettermiddag i Svartdalsparken, langs Alnaelva, som jeg til slutt blir døpt eller drukna i. Litt usikker på hvordan å beskrive narrativet her, men det er ikke det viktige. Det er stemningen som skal formidles her og den syntes jeg vi naila.
Fortell litt om plateselskapene deres og om forholdet til de
Majestic Mountain Records
–Fantastisk fin gjeng med svenske karer som har fungert over all forventning! Har vel aldri jobbet med en label som har vært så på ballen med alt som skjer og så ivrige og engasjerte. Helt nydelig.
Får liksom meldinger rett etter vi gikk av scena etter sist Oslogig med spørsmål om det gikk bra og om vi spilte den og den låta og alt sånn. Digger entusiasmen!
Argonauta Records
– Også en veldig fin gjeng, selv om jeg mistenker at de har altfor mange band i forhold til bemanning, så man kan fort «drukne» litt i alt mylderet der hvis du skjønner. Ikke et vondt ord om de altså, men savner en del av den entusiasmen vi har hos dagens label. Og så var det jo også sjukt uflaks med ei skive som ble satt med release i april 2020 når hele verden var i lockdown også. Alt gikk skeis. Konserter ble avlyst, vinylen ble stående coronafast på trykkeri i Tsjekkia, alt stoppet opp. Så kanskje vi hadde sitti igjen med et annet inntrykk om releasen hadde skjedd i en normaltilstand. Hvem vet.
60/40 Records – Dynamikk er veldig viktig dog, men grunnsteinen i den rytmiske delen er en hardtslående trommis, helt klart.
Reel Noise
– En gjeng veldig trivelige Bergensere som startet dette labelet i sin tid for å gi ut bl.a oss, og jeg tror muligens Karin Park og Spetakkel også var av artistene de enten ga ut eller samarbeidet med. [ De slapp GEST albumet «I Grevens Tid» med Spetakkels Gunnar Greve Pettersen og «Dans Til Musikken- En Musikalsk Hyllest Til Lasse Myrvold» ]Veldig ivrige og entusiastiske folk som stilte veldig opp og hjalp oss masse på tidspunktet, med innspilling og utgivelsen av «Bring Out Your Dead» i 2004, som også ble lisensiert ut til britiske Stunted Records, men som vi aldri fulgte opp da bandet ble lagt på is noen år etter at mitt andre/tidligere band Stonegard plutselig tok opp all tid.
Kan til slutt Ole og Ronny velge fem låter hver som har inspirert dem som musikere og fem som låtskrivere og si litt om hva de har likt ved de. Og så kan Bjarne velge fem låter som har vært viktige for hans musikalske utvikling eller som han forbinder med Kite og si litt om hva han har fått ut av disse låtene.
OLE:
The Melvins – “Evil New War God” og “The Bit”
-Melvins var for meg jævlig viktige på skriving av riff og musikk i det hele tatt. De valgte låtene er protoyper på hvordan jeg liker heavy riff.
Amenra- «Boden»
Av nøyaktig samme grunn som nevnt under Melvins egentlig.
Om- «Thebes»
– For meg som bassist det aller viktigste bandet og uttrykket. Låta starter chill, ligger der dronete, og et perfekt eksempel på hvordan vente lenge nok før man gir en forløsning. Låta er 19 min lang, fuzzbassen kommer inn først etter 14 min. Jeg blir aldri lei.
LLNN- hele «Unmaker» skiva
– Skjønner ikke at det går an. Fy faen så tungt! Det er seriøst ingen som klarer det de klarer. Det er sjukt mange som prøver men de er ikke i nærheten.
Breach – «Alone»
– Hele energien, lyden og riffinga her har vært en enorm inspirasjon. Hele «Friction» skiva for øvrig.
Stonegard – «Hunter»
– Litt pga de samme tingene som med Breach. Et av de første bandene sammen som El Caco som for meg beviste at man kunne være fra Norge og fremdeles lage like bra musikk som resten av verden.
Schpongle – «Strange Planets»
– Schpongle har vært veldig viktig for meg som musiker og låtskriver. Masse insp fra ambient progressive side trance. Måten de bytter mellom partier, og veldig gøy å gjøre det samme som band. F. eks. «I, vanish» med Sâver er veldig inspirert fra dette.
BJARNE
Raised Fist- ”Message Beneath Contempt”
– Oppdaget disse rundt da jeg begynte i KITE, et band som åpnet for en rekke nye/andre sound
Breach – «Curfew»
– Også et viktig band i begynnelsen av min tid i KITE. Kan vel nesten sies at vi bøffa åpningsriffet til «Grinding teeth» fra denne?
Kyuss- «Demon Cleaner»
– Hvorfor? Syntes ikke DU det er en fet låta da?
The Chariot- “Cheek”
– En av låtene/banda vi hørte mye på da vi lette etter referanse-sound før recording og miks av nye «Currents» skiva
Millionaire- “I’m on a high”
– Dritfet produksjon og trommis. Produsert av Josh Homme. Belgisk. Fett.
RONNY
– Har vel allerede ramsa opp mye allerede over her, men 5 stk som har inspirert og gitt meg masse som låtskriver, merkelig nok godt forplanta i 90 tallet..:
WEEZER – «The world has turned and left me here”
– Verdens beste låt? Stort sett repetisjon av samme korderunde gjennom hele låta, med diverse vokalmelodier og harmonier og en fantastisk oppbygging. Blir aldri lei. Utrolig viktig band for meg. Spilte for øvrig denne live sammen med Bjarne i Ole sitt bryllup i et Weezer coverband.
REFUSED – “Hook, line and sinker”
– Woops. Her avslørte jeg sikkert en del for de som har lest gjennom hele artikkelen. Uansett, et fantastisk band i sitt prime med den hardcore skiva som har inspirert meg mest gjennom tidene.
QUICKSAND – “Head to wall”
– Hele «Slip» skiva til Quicksand er så gjennomført fantastisk, så vanskelig å velge en låt. Men denne her covret vi live på de første konsertene vi gjorde med dagens besetning av KITE ca 2007-08.
CULT OF LUNA – “Finland”
– Fra tidligere nevnte «Somewhere along the highway” som må være en av de albumene jeg har hørt mest på de siste 15 åra, veldig ofte på bil/buss/flyturer. Den bare tar meg med til et sted lang borte, og jeg soner helt ut og vil helst ikke tilbake til virkeligheten.
NEUROSIS – “A sun that never sets”
– Kanskje ikke beste Neurosis låt eller skiva i retrospekt, men den Neurosis skiva jeg oppdaget bandet med. Er jo ofte sånn at det ender opp som favoritten i ettertid. Fantastisk band, 10/10 skive og vært til massiv inspirasjon spesielt for meg i KITE opp igjennom, spesielt på de 3 seneste utgivelsene.
Vær den første til å kommentere