Kjempekveld med Kjetil Linnes og hans sanger av John Lennon

Kjetil Linnes fra Alta leverte en virkelig interessant kveld på live-stream med låter av John Lennon, sendt fra Alta Kultursal.

Det ble en slags «story telling-konsert» fra Alta kultursal på lørdag kveld.Trubadur Kjetil Linnes ga i samarbeid med intervjuer Gunnar «Puskas» Schwaiger, en god innføring i John Lennons musikk og liv, både fra Beatles-tida og soloperioden etterpå. Tittelen på kvelden var «Lennon stripped down.» John Lennon er en veldig interessant person både på og utenfor scenen.

Kjetil Linnes spilte alene på både akustisk kassegitar og el-gitar. I tillegg hadde han med seg ei fot-tromme. Med begge beina på denne fikk han til å holde rytmen i nesten alle sangene gjennom hele konserten.

Det mest imponerende med denne solokonserten, var likevel at han hadde en så god sangstemme, og at denne liknet på John Lennons vokal. I tillegg spilte han låter på kassegitaren som vi Beatles-fans vanligvis ikke forbinder med bare fremføring på én gitar. Jeg tenker da for eksempel på «Instant Karma», «Don’t let me down» og «(Just like) Starting over». Fot-tromma var naturligvis til hjelp her. Han brukte også en boks for å få effekten «slapback echo» på stemmen. Dette var noe John Lennon anvendte på vokalen sin, og den ga visstnok ett ekko og en spesiell klang i sangstemmen. Jeg må ellers også trekke frem den gode plystringen til Kjetil på «Jealous guy.»

Sang og snakk

Kjetil Linnes spiller vanligvis i cover-gruppen The Norwegian Beatles fra Alta. Der trakterer han bass og synger.  I tillegg til dette opptrer han alene på gitar og sang på mindre spillesteder. Her er han etter sigende en populær person. Kjetil har også en solokarriere, og jeg mener han har gitt ut fire soloalbum.

Hans makker denne lørdagskvelden var Gunnar «Puskas» Schwaiger. Sistnevnte var i utgangspunktet ukjent for meg, men er åpenbart en lokal profil. Han har drevet en platebutikk i Alta, og han er også musiker selv. Puskas ga ut et soloalbum for om lag ti år siden, og da var han til og med i Abbey Road studios i London og mikset det.  Rollen hans lørdag kveld var å lede samtalen med Kjetil Linnes.

De snakket mellom alle sangene, og de kom da inn på ulike sider ved John Lennons person og liv. Til sangene «Woman» og «Don’t let you down» dreide samtalen seg en del om den andre kona, Yoko Ono. Dette var damen som de færreste forsto hvorfor han ville ha, men som likevel hadde stor innflytelse på ham.

Før låten «Jealous guy» samtalte de om et karaktertrekk ved John Lennon som ikke er så kjent –  den nærmest sykelige sjalusien hans. Dette slo ut i at det for eksempel fremprovoserte sjalusi i ham når Yoko snakket med andre på japansk. Hun måtte også være med på herretoalettet enkelte ganger når han skulle dit. Hun kunne jo finne på å prate med noen andre i mellomtiden.

Senere i livet

Før låten «Mother» diskuterte de hans forhold til foreldrene. Mora ga fra seg omsorgsansvaret for John til søstera da han bare var en liten gutt. I forkant av det hadde faren angivelig dratt fra familien til sjøs etter et turbulent forhold. Dette var under andre verdenskrig, og det var nok noe sosial nød inne i dette. Det er mye å si om dette som jeg ikke kan gå inn på her.

Angående denne sangen snakket de også om dette med primalskrik. Denne låten er en sterk vokalprestasjon fra John Lennon sin side, og mot slutten av sangen så uttrykker han sitt savn etter mora med denne type skrik. Han hadde gått i primalterapi. Mora omkom etter en påkjørsel av en bil da John var bare 18 år gammel. Da hadde han i tiden før det begynt å få litt kontakt med henne igjen.

Ellers var de inne på bakgrunnen for låten «Norwegian Wood», som de fremhevet var den første sangen John Lennon laget som hadde en historie fra begynnelse til slutt. Ut over det dreide samtalen seg om hans opphold i New York, og senere det som John Lennon selv benevnte som «the lost weekend». Etter dette konsentrerte han seg om å være familiefar i om lag fem år. Kjetil spilte en sang som handlet om nettopp denne perioden, «Watching the Wheels». Denne er på John Lennons siste LP, Double Fantasy. Albumet ble gitt ut 21 dager før John Lennon ble skutt 8. desember 1980.

Århundrets fredshymne

Til slutt kom naturligvis hans mest kjente sang fra soloperioden, «Imagine.» Kjetil Linnes karakteriserte sangen som århundrets fredshymne og den låten som oppsummerer alt her i livet. Han fortalte også at han pleide å avslutte med «Imagine» på spillejobbene sine, fordi den rett og slett virker beroligende på folk.

På oss Beatles-fans vil det i tillegg virke beroligende om vi fikk oppleve Kjetil Linnes live på konsert med en John Lennon-kveld. Det kommer noen muligheter til høsten, for 9. oktober 2020 ville Lennon ha vært 80 år.

Settliste:
Se hele