Kognitiv disharmoni

– Jeg synes synd på dem som som ser ned på Norges beste sommerlåt, utbasunerer Trym Mogen i Dagbladets nettavis 9. Juli, og gjør et forsøk på å forklare hvorfor han er sommerharry.

Tekst: Stein Fosslie | Foto: Fin Serck-Hanssen

Sorry, men her er lite å hente av innsikt for en som både liker sommer og musikk og som av pur nysgjerrighet ønsket et lite innblikk i Harryverden. For å forklare hvorfor er jeg redd jeg må benytte et fisefint begrep – kognitiv dissonans – ok alle sommervikarer i Dagbladet, google it. Kortversjonen blir noe sånn som selvmotsigende vrøvl og det starter allerede i overskriften, hvor Mogen synes synd på de som ser ned på låta som han elsker.

Tynn is og dypt vann

Greit med medlidenhet, men hvorfor begrense den til kun en liten del av målgruppa? Kortvokste, alle med høydeskrekk og ikke minst blinde og svaksynte har ingen mulighet til å se ned på folk, og det er svært sannsynlig at mange av disse også ville satt pris på din omtanke. Meg er det ikke synd på, for selv om jeg bor i femte etasje og stadig ser ned på folk som befinner seg på gateplan, så fulgte jeg VG lista på NRK og hørte Mads Hansen avslutte showet med denne låta. Seriøst, jeg forstår godt hvorfor fjortiser digger låta, for selv gamle meg syntes den var irriterende catchy.

Ok, for å ikke selv gå i fella, bør jeg understreke at langt fra alle på Rådhusplassen var rundt fjortenårsalderen, men at det store flertallet var under 18 og ikke gamle nok til å kjøpe øl, er jeg relativt sikker på at arrangørene er enig i, så når Mogen litt lenger ute i artikkelen mener det er en sammenheng mellom mangel på Rignes pils og entusiasme for låta, er jeg redd at han befinner seg på tynn is. Får håpe at pølse på engangsgrill (i tillegg til pils) som han hevder er et must for det gode liv og er grunnlaget medmenneskelighet, godt humør og ikke minst uselvhøytidlig adferd, ikke er hans daglige kosthold. For uten en trent sommerkropp, er tynn is og dypt vann en dårlig kombinasjon.

Kremen av harry

Jeg regner med at det er Staysman han omtaler som Norges beste jovialharry-artist, for jeg vet han skrev låta, men er redd min kunnskap om jovialharry artister ikke er omfattende nok til at jeg hverken kan bekrefte eller avvise Mogens påstand om at han er Norges beste. Også svært lite jeg kan om fotball, så for all del kan det være at Mads Hansen er en halvdårlig hyperinteligent (computer says no) og oppmerksomhetskåt fotballspiller, men ingen av søkeordene ga treff da jeg googlet. Utenom fotballspiller, seff.

Og så var det de fisefine selvhøytidelige artistene du nevner da, og som Hansen gruser. Du navngir ingen, ei heller gjør du rede for hvilke forutsetninger du legger til grunn når du nedsnakker dem. Kanskje er det bare slik at du antar de er fisefine siden de ikke er jovialharry nok, etter din smak? Nok engang, tynn is og dypt vann. Men en ting vet jeg, Kygo er det ikke, for selv om Hansen topper den norske Spotify-lista, så ligger Kygo på den internasjonale og det er mye større. I tillegg er det en påstand jeg kan komme med, helt uten forbehold.

Greia di med Freddy om hvorvidt sommerharryer ligger i skyggen av et palmetre eller ei, skal jeg ikke blande meg inn i. Men ærlig talt, er det ikke mulig å enes om at det kan være valgfritt? På samme måte som jeg mener alkoholkonsum og pølser på engangsgrill er noe som har svært lite med musikk å gjøre og at musikk er kult uansett årstid. Jeg både håper og tror vi kan enes om det siste. Om du liker min favorittlåt for øyeblikket, Helgardert med Norsk Råkk, er ikke lett å spå. Men en ting er sikkert; her er jeg like navlebeskuende som deg, ettersom jeg som tekstforfatter er 100% garantert inhabil. Ha en fortsatt god sommer og følg med på brannvesenets råd om bruk av engangsgrill.