Kongshaugfestivalen dag 3

På Kongshaugfestivalens tredje og siste dag hører vi både herlige og utfordrende klanger. Noe musikk gir meg flere rare bilder i hodet, mens annen musikk er såpass godt krydret at jeg bare må glise.

Siste festivaldag møter vi opp til Bugge Wesseltoft med venner, men får vite at de samme dag ble flyttet til åpningen av søndagskonsertene. Trist og irriterende å gå glipp av Wesseltoft, for dette hadde vi gledet oss til.

Trygve Seim Quartet spiller sitt siste album Helsinki Songs. Mats Eilertsen starter helt alene med en lengre solo på kontrabass. Vi hører bittelitt trommer fra Markku Ounaskari før Trygve Seim kommer til på saksofon. Det spilles såpass fri jazz at det virker som om bandet skal få meg seg alle tonene som finnes, mye og høyt. Jeg blir litt sjøsyk av dette. Heldigvis kom det en rolig og behagelig låt med Seim i front og komp til. Etter hvert utvikler også denne låta en stil som den forrige.

Mer nynnbart og raske fingre

Pianist Kristjan Randalu åpner neste låt med en blanding av samtidsmusikk og jazz. Med hele bandet på plass blir låta mer melodiøs og nynnbar. Etter hvert blir det både mer volum og fart. Seim trekker seg tilbake og lar pianisten være i fokus. For noen raske fingre! Eilertsen fortsetter med den lille temasnutten før Seim fortsetter.

Vi får høre en behagelig låt som minner om Jan Garbarek, før neste låt sentreres rundt klimpring på strengene i flygelet og sax. Det er en dunkel, trist og sytende lyd der Seim drar på tonene. Lette trommeslag og kontrabass følger på. Mot slutten blir musikken litt mer svevende før Seim gir på med saksofonen. Trygve Seim spiller pent og pyntelig, men dessverre mangler x-faktoren.

Trygve Seim Quartet: 6/10

Bandlederen i Eivind Aarset Experience stiller med gitar og ulike lydeffekter, sammen med Jan Bang på rytmer og programmering. Anders Engen har lyst til å bidra under festivalen og blir derfor med på trommer og perkusjon.

Jeg får en følelse av å være ute i atmosfæren når jeg hører svevende, svake toner. Lette trommeslag kommer til. Nå høres det ut som vi er i en grotte. Etter hvert er det noen plingelyder. Kan det være dråper? Musikken er rolig mot ambient, og noe beslektet med Biosphere. Aarsets gitar lager en svevende, ulende og klagende lyd, slik han og Terje Rypdal lager. Det er pling og knirk, men ikke veldig støyete. Jeg er usikker på om dette kan kalles jazz.

Spennende musikk med gode klanger

Etter hvert kommer det mer rytmer fra Jan Bang. Det er ikke akkurat kommers, men jeg mener dette er ganske spennende å høre på. Snill tromming med gummistikker og Aarset på ambient gitar. Lyden er forvrengt med mye ekko, noe jeg syns er lekkert. Den lette havbrisen fra gitaren løfter seg innimellom til en storm. Aarset klimprer frem gode klanger og vi kan høre noe som likner på Shadows.

Videre hører vi lettere rytmer og en gitar med noe forvrengt lyd. Dette minner om sen Dire Straits og Mark Knopfler. Vi er innom ulike musikksjangre som rock, ambient og jazz. Det dukker hele tiden opp noe i musikken som får lytteren til å undre og vil høre mer.

Eivind Aarset Experience: 8/10

Festivalens siste konsert, Nils Petter Molvær Quartet, åpnes med en fast takt fra Molværs Mac. Han spiller en stund alene og får litt krydder fra de andre musikerne. Trommis Erland Dahlen stiller med flere spennende klokker. Lyden vrenges opp i toneleie med dertil mer volum. Nå er vi kommet til typisk Molværstil.

I tillegg bruker Geir Sundstøl steel gitar og Jo Berger Myhre en bassgitar med bue. De spiller lenge fine toner før Berger Myhre får oppmerksomhet. Når Molvær tar over blir det noe mer fart før Sundstøls steel gitar er i fokus.

Slentrende og røft med egenart

Neste låt er en fengende sak med flere elementer fra ulike stilarter. Litt blues, en dæsj voksenrock og mest jazz. Som vanlig er Molværs musikk instrumental. Bandet går rett over i neste låt med en sample. I lydlandskapet er det litt som Ry Cooders filmmusikk, men med Molvær som et midtpunkt og sin kjølige, slentrende stil på trompeten. Sundstøl spiller en røff gitarsolo med skyhøye kneløft.

Mot slutten går bandet over til en roligere låt. Molvær spiller trompet med snilt komp og steel gitar som følge. Trommisen Dahlen spiller på bjeller. Gode klanger ispedd spennende bruk av ulike typer instrumenter og sjangre gir et flott lydbilde som lytteren aldri blir lei av. Vi gleder oss til mer Molvær neste gang.

Nils Petter Molvær Quartet: 9/10

Kongshaugfestivalen har vært en fantastisk hyllest til lydmannen Jan Erik Kongshaug som fyller 75 år i juni. Ønsker du å få med deg noen smakebiter derfra oppfordrer jeg deg til å følge med på programmet til NRK. Tusen takk til Christer Falck for initiativet og vel gjennomført festival med mange av Norges fremste musikere.