Konsert og plateslipp fra Neon Ion aka Natalie Sandtorv

Neon Ion er det nye prosjektet til jazz-vokalist Natalie Sandtorv fra Ålesund. Musikken er også ny. Gruppen har beveget seg fra jazz kombinert med andre musikkformer til et lydbilde mer preget av neo R&B og soul sammen med litt jazz. Konserten var i regi av Victoria Nasjonal Jazzscene, og den ble gjennomført med et lite publikum på 40-50 personer.

Etter noen år i Berlin og København er Natalie Sandtorv aka Neon Ion tilbake i Norge og med ny musikk. Musikken oppleves som et ganske langt sprang fra den eksperimentelle jazzen hun sto for tidligere. Hennes nyeste skive Heart Echoes er beslektet med mer moderne R&B og alternative pop.

I Norge tror jeg dette er en litt ny stil innen feltet neo soul, R&B, elektropop og jazz. Neon Ion har sin klare egenart, men hvis jeg skal sammenligne litt med noen, så må det i nåtid kanskje bli engelske NAO og tilbake i tid den amerikanske gruppen Steely Dan. Det er vel kanskje litt «California-bris» over Neon Ion også.

Studieturer og samarbeidspartnere

Det har vært en lang prosess for Natalie Sandtorv og hennes musikere å komme frem til dette. Hun har i denne perioden på om lag to år samarbeidet med musiker, produsent og DJ Erlend Mokkelbost for å få frem den nye stilen. Det er også blitt litt studieturer til Californina, Italia og Berlin.

For å klare dette har hun også måttet gjøre noen ommøbleringer innen egen gruppe. Noen har hun samarbeidet med lenge, slik som Martin Vinje på keyboard og ektefellen Ole Mofjell på perkusjon. De nyeste i gruppa er gitarist Torgeir Hovden Standal, bassist og synth Kristian Jacobsen og trommeslager Henrik Lødøen. I tillegg er Karoline Wallace med og korer.

Ber om å bli danset til

Denne koringen er også veldig bra. Karoline ligger litt over Natalie noen ganger, og sammen så låter de virkelig godt. Dette er også viktig for helheten i musikken. Natalie selv har en kraftig, litt mørk og klangfull stemme. Denne klarer hun også å bruke på en variert måte.  Det er nå ellers mye rytmikk og en markant basslinje i denne musikken. Dette er vel kanskje enda mer fremtredende på plata enn i den live-versjonen vi fikk høre. Et stykke på vei er dette musikk som det passer å danse til, og i så måte trengs det muligens et yngre og stående publikum.

De mest uptempo og dansbare låtene, er tittelsporet «Heart Echoes», til dels «Berlin Nights» og singlene «Portman» og «Neon Dreams.» Sistnevnte er kanskje den jeg har mest tro på som en eventuell hit. Ellers er albumet preget av tunge rytmer og et virkelig pompøst og synthbasert lydbilde. Arrangementene er rike på lyd, og du skal ha rimelig god bakgrunn innen musikk for å kunne lage dette. Den nye gitaristen er med, men personlig skulle jeg gjerne hørt litt mer av ham i soloer etc. Dette tror jeg ville gitt litt bedre variasjon. På introen til den rolige sangen «Illusions» hadde han imidlertid et fint gitarakkompagnement. Dette er forskjellig fra plata, hvor det er synthen og lydeffekter som dominerer.

Spilte hele skiva

Neon Ion spilte alle sangene fra CD-en sin, men da i en litt annen rekkefølge enn på plata. De har laget dette stoffet selv, da bortsett fra låten «Influenza» som er skrevet av den amerikanske rockeartisten Todd Rundgren. Han var kanskje mest aktiv på 1970-tallet. I tillegg til de ti sangene på «Heart Echoes» spilte de også to nye, «Cold War» og «Orbit».

Den siste var en rolig sang med bare Natalie på vokal og Martin Vinje på el-piano. Det ble et av kveldens høydepunkter. Stemmen til Natalie ble litt lettere å få tak på, men det var også en iørefallende melodi. Disse to har i tillegg et repertoar som gruppen kan benytte seg av for å få litt avveksling til det fyldige synthakkompagnementet som dominerer resten av repertoaret.  Utfordringen blir muligens å få frem fengende melodilinjer som ikke kommer bort i det instrumentale arrangementet og den avanserte rytmikken.

Setliste:

Se hele