Dag 2 av Langs Akerselva ble variert på så mange vis, i tillegg var det et par unntak fra «regelen».
Tidligere har vi sagt at festivalen har en skandinavisk profil, og det er riktig med et par modifikasjoner. Vi kommer tilbake til det senere. Lørdagen i Nydalen var værmessig akkurat like fin som fredag. Ingen regnponchoer i mils omkrets. Dagen bød på alt fra rocka svensker via storslagne dansker til teknobaserte nordmenn. Innimellom der fikk vi smake et par amerikanske musikalske drops. Her er de artistene vi fikk med oss på andre og siste dag av Langs Akerselva.
Hurula
Vurdering
Hurula på Langs Akerselva 5/6
Hva er det med svenskene? Hvordan greier de å produsere så mye bra svenskspråklig rock og pop? Hans Robert Hurula fra Luleå er så menn ikke noe unntak. Han lager kanongode låter fulle av lengsel, kjærlighet og desperasjon. Både tekst og musikk er av ypperste kvalitet, noe han har bevisst gjennom et fint knippe album. Det siste kom tidligere i år og har tittelen Ingen är kär i år och andre sånger. Hurula og bandet hans spiller rett fram rock, litt som Håkan Hellström, bare hakket mer desperat
Hurula og bandet hans spiller rett fram rock, litt som Håkan Hellström, bare hakket mer desperat. Hurula øser kraftig ut fra Broen, og fansen har møtt opp, og synger med på låter som «Stockholm Brinner», «Ny drog» og «Järnvägsbroen».
Hans Robert Hurula hopper energisk rundt på scenen og gir alt han har. Det topper seg når Hurula bretter opp ermene og bandet drar i gang «22». En låt som handler om å lengte til noe annet og nytt når man er ung: «Jag var tjugotvå när jag lämnade Luleå/Vi skulle dra nånstans dit himmelen alltid var blå.»
Bandet avslutter med «Ont som jag». Hurula leverer sterkt, ekte og tøft, og blir ett av de desiderte høydepunktene under festivalen. En meget sterk femmer!
Stuzzi
«Oslo, it’s ok to dance, it’s ok to dance», roper Stuzzi til publikum på Torget. Stuzzi er amerikansk og er ett av unntakene fra den skandinaviske profilen. Bandet hans spiller sterk rytmisk, latino-inspirerert musikk. I små glimt tenker jeg på Santana. Med dansbare låter som «chilibanana» appellerer de til den dansende delen av publikum. Det svinger rått av de tre på scenen, og jeg overhørte noen blant publikum bruke begrep som «forfriskende og «befriende».
Musikken til Stuzzi kan betegnes som fargerik og livsbejaende
I bandet er det ei dame på keyboards og en perkusjonist i tillegg til Stuzzi. Stuzzi starter konserten med å spille gitar, men bytter den etter hvert ut med en knallgrønn bass. Det passer bra, for musikken til Stuzzi kan betegnes som fargerik og livsbejaende. Mot slutten lar han orgelet/keyboardet få fritt utløp. Det er groovy, det er dansbart og musikk til å bli glad av. Jeg fikk dessverre ikke med meg hele konserten (måtte rekke Efterklang-konserten), og derfor ville det å sette karakter bli litt søkt og urettferdig. Hvis resten av konserten var like bra som starten, ville jeg gitt en klar femmer.
Mattiel
«Howdy, we’re from Georgia», hilser Mattiel oss med. De er et tomannsband: Dame på vokal, mann på gitar. De leverer tøff gitarbasert musikk, med medbrakt rytmespor. De blir altså det andre unntaket fra skandi-regelen i kveld. Det nye White Stripes? Neppe, men ganske fint for det. Fikk bare med meg åpningen her og, ikke et godt nok grunnlag for å sette karakter. I stedet kan dere få se et fint bilde av bandet:
Efterklang
Vurdering
Efterklang på Langs Akerselva 4/6
Danske Efterklang betegnes av noen som «eksperimentell, elektronisk, emosjonell kammer-pop.» Andre kaller det postrock. Vi skal ikke gi oss ut på noen dypere diskusjon rundt sjangerbetegnelser her, bare slå fast at musikken og konseptet funker godt.
Bandet frontes av den karismatiske vokalisten Casper Clausen. Du ser ham i fargerik batikkskjorte, i rød regnfrakk, med tørkle på hodet OG med crocs på føttene! «Akerselva er det beste stedet å tisse», hevder han. I det hele tatt virker han som en snodig skrue, men han synger godt og det er gøy å se ham på scenen.
Du ser ham i fargerik batikkskjorte, i rød regnfrakk, med tørkle på hodet OG med crocs på føttene!
Han er også ute blant publikum et stykke ut i settet. Han får dem til å sette seg ned rundt ham, og det er morsomt og gir en følelse av å være en del av bandet. Et band som maler med bred elektronisk og elektrisk pensel. Det er stemningsfullt og klangfullt.
På den siste låten, «Living Other Lives» danser alle i bandet på scenen i noe som ser ut til å være nøye koreografert. Da har de gitt publikum en time med fine, svevende klangbilder.
Gundelach
Vurdering
Gundelach på Langs Akerselva 4/6Norske Gundelach avslutter Langs Akerselva med et sett som på mange måter er todelt. Del en er gitarbasert, del to techno-/klubbasert. Det er jo forsåvidt en interessant innfallsvinkel, man føler at man får to konserter i en.
Mye reverb/gitarklang og lys vokal gir et luftig lydbilde og det passer godt under broa
Den første gitarbaserte delene, gir oss assosiasjoner til indie-band som Band of Horses, Bon Iver og Fleet Foxes. Mye reverb/gitarklang og lys vokal gir et luftig lydbilde og det passer godt under broa. Andre delen blir noe mer masete. Jada, klubbmusikk skal til en viss grad være repetitiv og suggerende, men her ble det mest anmassende. I tillegg var lysshowet, med strobelys og flash mer forstyrrende enn spektakulært. Kanskje det er jeg som begynner å bli gammel?
Bildegalleri: Ådne Evjen
Vær den første til å kommentere