Larkin Poe på norgesbesøk

De to amerikanske søstrene Rebecca og Megan Lovell er nå en duo som spiller amerikansk roots-musikk. Det er rock ispedd litt blues- og americanastemning. Søstrene kaller seg nå Larkin Poe, og de åpnet europaturnéen sin i Trondheim.

Det var fire musikere som entret scenen på Tapperiet i Trondheim. De to søstrene var ledsaget av trommeslager Ben Satterlee og bassist Tarka Layman.

I den lite bluesrelaterte fargen hvit sto de to søstrene frem som en helhet både visuelt, instrumentalt og vokalt. Mye av musikken handler om samspillet mellom de to, henholdsvis på el-gitar og dobro. Den siste er en slags slidegitar som henger vannrett ut fra kroppen. Den er det storesøster Megan (34) som tar seg av, mens den yngste, Rebecca (32), spiller el-gitar. Begge håndterer også i tillegg en akustisk variant av instrumentene sine.

Noe mer rock enn blues

Musikken er etter min mening fundamentert i rocken. Vi kan nok høre at bluesen har vært i bunnen av dette, men særlig mange blå toner vil jeg ikke si det var på akkurat denne konserten. Så langt jeg kunne høre, så var det ingen helt typiske blueslåter. Dette var kanskje litt på minussida for akkurat meg, men ok, vi følte stemninga av bluesen i musikken. Det var vel ellers noe country å høre i enkelte låter. De to søstrene er fra sørstatene, og de er nå bosatt i Nashville. De ville bevise at Nashville ikke bare er countrymusikk, og det vil jeg nå si de klarte.

Repertoaret på denne konserten var inspirert av det siste albumet Larkin Poe ga ut i 2022, Blood Harmony. Tidligere album kan nok ha vært noe mer orientert mot bluesen.

Samspillet en musikalsk styrke

Disse to søstrene har turnert sammen siden den yngste var 15 år. De er derfor temmelig godt samkjørte i det de gjør instrumentalt. Dette skaper et solid fundament i lydbildet gjennom hele konserten. De får det i alle fall til å låte utrolig bra.

Rebecca er hovedvokalist. Hun har en mørk og fyldig rockestemme. Sammen med søsteren høres også dette veldig bra ut i tostemt sang. De har stemmer som virkelig utfyller hverandre. Dette skjer også når de på en måte duellerer vokalt.

Samspilte og med enorm lyd

Hele gruppen fungerte godt i samspillet. Disse fire klarte etter hvert å fylle lokalet på Tapperiet med en enorm lyd. Det ble noe mer støyende utover i konserten. Det som imidlertid ikke var støyende, var det akustiske settet et stykke ut i konserten. Her gjorde de akustiske versjoner av låter som i utgangspunktet er noe mer rockeprega på platene. Ellers kom det en overraskelse. Det var en rolig og akustisk versjon av Elton Johns store hit «Crocodile Rock». Dette likte jo publikum og sang med. Hele gruppen deltok i denne seansen. Her viste Larkin Poe også sin musikalske bredde. Dette var nydelig å høre på. Skravlingen i salen kunne jeg imidlertid stått over.

Som ekstranummer fremførte de to søstrene åpningssporet på den siste plata si, «Deep Stays Down». Her hørte jeg virkelig bluestoner, og det likte jeg jo godt, da.

Norgesvenner

Larkin Poe har et nært forhold til Norge, og da særlig artisten Thom Hell. De gjorde et album sammen med ham i 2013, The Sound Of The Ocean Sound. De hadde før det blitt virkelig begeistret for musikken hans.

Konserten i Trondheim var i regi av Trondheim Bluesklubb, og det var den største satsningen i klubbens historie. Ok, det ble litt «graving i sparegrisen» for bluesklubben, men de tåler det.