Legendariske The Savage Rose på Tapperiet EC Dahls

Fredag kveld entret den nå 76 år gamle danske artisten scenen i Trondheim. Det var 13 år siden hun var her sist, da på Byscenen. Det ble en minnerik kveld for de noe over 700 publikummerne. Annisette var frontfigur i den veldig populære danske gruppen The Savage Rose. Storhetstiden hadde de helt på begynnelsen av 1970-tallet.

Konserten åpnet instrumentalt. Musikerne kom inn på scenen i mørket. Det viste seg at den hvitkledde Annisette hadde skjult seg nede på scenegulvet. Hun reiste seg sakte, men plutselig sto hun der som en åpenbaring for oss. Legenden var i Trondheim!

En stemningsfull kveld med flott variasjon.

Vi fikk en stemningsfull konsert. Selve bandet fikk en noe lunken kritikk i Adresseavisen etter konsertene i 2010/2011, men jeg kan ikke se at det var noe grunnlag for det nå. Det fungerte fint både musikalsk og rytmisk. Vi fikk den karakteristiske sounden som kjennetegnet denne gruppen med både piano, orgel og trekkspill som viktige instrumenter. Nå hadde de også med en trombone, og det ga en virkelig flott variasjon i solospillet.

Damen selv var naturligvis stor å høre på. Det er klart at denne sangstemmen har hatt bedre dager i yngre år, men hun leverer enda skikkelig bra vokal når hun drar på. Generelt ligger hun nok noe lavere i registeret enn i velmaktsdagene, og stemmen er vel kanskje blitt enda hesere. For det første er dette naturens gang, og ellers veier legendestatusen opp en god del.

Datteren hennes, Naja Rosa Koppel, er også med som korist. Der er hun sammen med Amina Carsce Nissen. Disse to leverte skikkelig god koring, og de fungerte fint sammen med Annisette. Særlig duellerte de godt sammen på låten «The Messenger.»

Det danske repertoaret

Den første låten var den rolige og tilbakelente danskspråklige «Balladen om den sorte hest» fra 1982. Dette er en sang hvor trekkspillet spiller en sentral rolle. Det var interessant at hun åpnet med denne, for i et intervju med Adresseavisen i april måned uttalte hun at de danske sangene ikke ble med på denne turnéen. Senere i settet kom imidlertid også den instrumentale «Byen vågner» fra 1972 og «Palæstinas sang» fra 1982.

Det var på denne tiden Thomas Koppel og Annisette bodde i palestinske flyktningeleirer. De hadde med seg en tredje musiker og spilte i disse områdene. Sangen har dessverre igjen fått en stor aktualitet. Annisette hadde en lengre verbal sekvens i forbindelse med denne sangen. Problematikken er ekte opplevd.

Lang historikk og et brudd med musikkindustrien

Denne danskspråklige delen er den andre fasen av gruppens historie. De startet på slutten av 1960-tallet med en stil blandet med rock, soul og psykedelia. Denne varte frem til 1973, og det var definitivt storhetsperioden for The Savage Rose.

Faktisk hørte jeg gruppen på konsert sånn omtrent i denne perioden. De spilte på Studentersamfundet i Trondheim på 1970-tallet. Da var begge de høyt musikkutdannede Koppel-brødrene med, og i tillegg var det naturligvis en ung og utrolig pen Annisette som svinset rundt på scenen.

Etter 1973 tok gruppen en pause på fem år og brøt i praksis med musikkindustrien. Fra begynnelsen var det de to brødrene Anders og Thomas Koppel som skrev alle låtene, men i den danskspråklige delen kom Annisette på banen som tekstskribent. Den samme perioden er betegnet som politisk radikal. Ekteparet Thomas og Annisette Koppel ble medlemmer av et dansk marxist-leninistisk parti. De var også fredsaktivister. Delvis var de vel også bare en trio i denne perioden. Opptredenene var også preget av dette, som demonstrasjoner, fredsarrangementer og opptredener i flyktningeleirer etc. De ga ut syv danskspråklige album i løpet av disse årene.

Fra USA til Puerto Rico og tilbake til Danmark

I 1995 var de tilbake med et engelskspråklig album i noenlunde den samme stilen som de hadde først. Dette albumet var Black Angel. I denne tredje perioden flyttet paret til USA. Annisette var blitt kreftsyk, og hun ville til USA for å få en behandling hun hadde mer tro på. Det kom tre nye fullengdere, en samleplate og et live-album i denne fasen av gruppens historie. Her var det Thomas Koppel og Annisette som var låtskriverne. Begge var involvert i både musikk og lyrikk.

De flyttet etter hvert fra USA og til Puerto Rico, og bodde i huset til en venn. Her skjedde imidlertid det tragiske at hennes mann, Thomas Koppel, døde av hjertesvikt. Da var han bare 61 år gammel. Dette innledet den siste perioden for gruppen, fra 2006. Annisette flyttet tilbake til Danmark, dannet et nytt band og fikk med seg dattera Naja Rosa Koppel på kor. Nå var det fortrinnsvis Annisette som tok seg av både musikk og tekst, men Naja er også kreditert noen låter. Ja, det var dette orkesteret som besøkte Trondheim fredag kveld.

Musikk fra alle fire periodene

Fra den første tiden, 1967 til 1973, spilte de også «Your Daily Gift», «Screams of Captured birds» og «Dear Little Mother.» Det var også disse som kanskje ga størst entusiasme blant publikum. Folk ga høylytt respons da disse kom. Det er denne perioden de fleste i Norge forbinder med gruppen Savage Rose. Det var her de største hitene kom. Jeg hadde egentlig ventet meg mer fra denne perioden. Storhitene «Long Before I Was Born» fra 1969 og «Wild Child” fra 1973 var utrolig nok ikke med. Det er dette som trekker litt ned for meg. Nå kan det nok være grunner til at de ikke spilte dem. Kanskje er de for krevende vokalt for en 76 år gammel Annisette? Kanskje var det dagsformen? Muligens er de lei? Jeg vet ikke. «Wild Child» fra 1973 er tittellåten fra det mest suksessfulle albumet til gruppen.

De kunne også slått gjennom i USA i disse årene, men da de fikk vite at kontrakten skulle inneholde spilling for de amerikanske soldatene i Vietnam, rev de den i stykker. De var fredselskende.

Gamle tekster med stor aktualitet

Fra den fjerde og siste perioden kom det noen sanger. Annisett har kanskje selv et sterkt forhold til dette stoffet siden hun er alene som både komponist og lyriker på de fleste sangene. Vi hørte «I hear them coming» fra det første albumet etter mannens død, Universal Daughter fra 2007. Jeg tror dette albumet også solgte godt i Norge. Ellers fikk vi «The Messenger» fra 2012 og albumet Love and Freedom.

Annisette avsluttet konserten med en forlengelse av alt dette rundt «Palestinas Sang», den norske «Kringsatt av fiender». Den er bedre kjent som diktet «Til Ungdommen» av Nordahl Grieg. Diktet ble skrevet i 1936, men det har ennå stor aktualitet, senest etter Utøya. Otto Mortensen satte musikk til diktet i 1952. Sangen er også godt kjent i Danmark. Kim Larsen ga den for eksempel ut under navnet «682 A.» Det var nummeret den hadde i den danske folkehøyskolesangboka. Annisette avslutter alle konsertene sine med denne sangen, fredselskende som hun er.

Alt var bra, bortsett fra at jeg gjerne skulle hørt flere veldig godt kjente sanger.

Settlisten