Leonov - Wake - disharmoni

Leonov holder stø kurs på sitt andrealbum. «Wake» slippes i dag via Fysisk Format.

Foto: Caroline Teinum

En gang i løpet av romkappløpet, nærmere bestemt den 18. mars 1965, skrev Alexey Leonov seg inn i historiebøkene. Den russiske kosmonauten ble da den første personen noensinne til å oppholde seg utenfor fartøyet sitt i verdensrommet. Ca. 45 år senere skulle hans navn bli hedret fra et noe uventet hold: et doom/post-metal band fra Oslo.

Den norske varianten av Leonov består av Tåran Reindal (vokal/synth), Jon-Vetle Lunden (trommer), Morten Kjelling (bass), Rune Gilje (gitar) og Ole Jørgen Reindal (gitar). Bandet kom først på min radar etter at jeg bevitnet deres utmerkede konsert som supportband for Spurv tidligere i år, og helt siden «Wake» ble kunngjort i juli har jeg sett frem til å få høre mer fra dette interessante bandet.

Vinnerkombinasjon

Dersom dette er lyden av dommedag, kan det da umulig være så altfor verst.

«Wake» starter med I Am Lion, I Am Yours, som i tillegg til å være åpningsnummer også har gleden av å være singel nummer to fra albumet. Låten har en tiltalende, hjemsøkt atmosfære og et utsøkt midtparti, men oppleves ellers som litt flat og tam sammenlignet med hva man har i vente senere. Dens litt tilbakeholdne natur gjør dog overgangen til Eucharist desto mer virkningsfull, og andrelåten har alt du ønsker og forventer av en låt fra Leonov. Vinnerkombinasjonen med knusende gitarvegger, eksentrisk klimpring og Reindals astralske stemme sitter som et skudd, og spesielt åpnings- og avslutningsriffet har et fett apokalyptisk preg. Dersom dette er lyden av dommedag, kan det da umulig være så altfor verst.

Neste låt ut er Shem, som plages av en litt seig og retningsløs intro. Det illevarslende riffet feiler i oppdraget sitt, da det egentlig ikke er særlig uhyggelig eller særlig spennende. Det kommer seg dog vesentlig etter en fire minutters tid, og den nesten 11 minutter lange låten inneholder fra dette punktet og utover noe av albumets beste musikk. Låt nummer fire, Oceanode, er derimot gripende fra første øyeblikk. På dette velregisserte verket skinner det virkelig av Reindals vokalprestasjoner, og når de går full Amenra-modus mot slutten er det en fryd for sansene.

Seg selv nærmest

Det er bra at Leonov har et såpass tiltalende lydbilde, for de gjør egentlig ikke veldig mange krumspring fra grunnformelen.

Albumet avsluttes med tittelsporet Wake, som klokker inn på nøyaktig 15 minutter. I likhet med Shem har denne en litt lavmælt intro, som til tross for sin stemningsfullhet oppleves å vare litt lenger enn man skulle ønske. Introen avløses av et lengre parti med eteriske lydeffekter og klimpring, før det på smakfullt vis bygges opp mot en grandios finale. Når det omsider begynner å smelle er det unektelig bra saker, men samtidig kan det føles som om det er litt for lite, litt for sent.

Det er bra at Leonov har et såpass tiltalende lydbilde, for de gjør egentlig ikke veldig mange krumspring fra grunnformelen. Likevel kunne man ønsket seg at det var litt mer tempovariasjoner både i og mellom låtene. Det oppleves som om låtene holder seg noenlunde innenfor samme BPM-rekkevidde, uavhengig av alt det spennende som skjer både på sang og strengeinstrumenter. Men summa summarum er «Wake» et solid verk med mange musikalske høydepunkter, brakt til livs av et band som helt åpenbart har et stort potensial.