Levi Henriksen & Babylon Badlands – De utålmodige av hjertet

Ærlige låter om røtter, arbeid, utenforskap og utferdstrang.

Vurdering

Levi Henriksen & Babylon Badlands – De utålmodige av hjertet: 4/6

Levi Henriksen & Babylon Badlands har tidligere gitt ut to album før de nå slipper De utålmodige av hjertet. Musikalsk sett befinner bandet seg med beina trygt plantet i solid amerikansk rock á la Dylan, Springsteen og Petty. Den samme tradisjonen som også Henriksens svenske musikerbrødre Ulf Lundell og Plura Jonsson (Eldkvarn) er en del av. Det er kanskje ikke spesielt originalt eller nyskapende, men det er stødig og det funker stort sett godt til tekstene.

Bildet på albumomslaget er laget av musiker Jon Langford fra bandet The Mekons. Vi ser en mann liggende på kne – muligens i bønn – foran en mikrofon. Man kan allerede her ane at konflikten mellom det åndelige og det kjødelige er et brennhett tema. Det kan rime godt med Henriksens oppvekst i bedehusmiljø, samtidig som han hadde/har en dragning mot den «forbudte» rocken. Levi Henriksen har på glimrende vis skildret kontrastene mellom disse to universene i romaner og noveller, og han fortsetter med det på det nye albumet.  Man finner referanser til hans åndelige bakgrunn i flere låter, som f.eks. «Arbeidsliv» og «Bare frelsesarméen vet (hvordan jeg har det i desember».

Paralleller til Lundell og Springsteen

Åndelige referanser finner man også i den fine «Er du trøtt av meg nå», som musikalsk sett kunne vært en Lundell- eller Springsteen-låt. I det som må betegnes som en kjærlighetssang, synger Henriksen angrende og usikkert: «Du, jeg har brutt mange bud/Men har vært tro mot din sjel og din hud/Du, jeg er svak som et siv/Der jeg dyrker død, finner du liv/Du er du trøtt av meg nå?». På slutten ber han på klassisk vis om tilgivelse: «Fri meg, si meg, at du kan og vil tilgi meg». Tonefulgt av gitar, trommer, bass og fint orgelspill er dette en av de sterkeste låtene på albumet.

Man kan ellers trekke paralleller mellom låten «Arbeidsliv» og Springsteen sin låt «Factory». I «Factory» synger Springsteen om faren sin: «Factory takes his hearing, factory gives him life/The working, the working, just the working life». Både Levi og Bruce synger om sine fedre, og om hvordan jobben både var tvangstrøye og saliggjøring: «Far min bar livet sitt med på jobben/det var hans sjukdom og medisin».

«Bare Frelsesarméen vet (hvordan jeg har det i desember)» høres ut som en låt Plura Jonsson i Eldkvarn kunne tenkt seg å skrive. Tekstlig sett handler låten om de som ikke har noe sted å gå når det nærmer seg jul. Det vil si det har de jo: Frelsesarméen. En vemodig og sterk tekst om utenforskap, håpløshet og – heldigvis – håp: «Så kjære vær snill hjelp meg nå/Vil du åpne opp, hvis jeg banker på?» På slutten av låten kan man høre allsang og skarptrommer i ren frelsesarméstil.

Finfin duett

Vi får høre om ungdommelig utferdstrang i låten «Som Glomma skynder seg mot Fredrikstad (for å bli hav)». Henriksen og bandet får ha oss unnskyldt når vi igjen trekker paralleller til Lundell og Springsteen, men det er så åpenbare likheter her, at det er vanskelig å la være.

Ellers må vi nevne duetten mellom Levi og Erlend Ropstad. Det ser ut som om alt Ropstad tar i blir til gull nå om dagen, og det slår ikke feil her heller. Der Ropstad i sin egen låt «Natta som er over nå», synger selvsikkert: «Æ e’kke redd, ikke redd, ikke redd for å slippe deg inn/Mitt hjerte er som en pansra bil/Kast på det, hva du vil», er det en mer underdanig utgave Levi beskriver i låten «Hjertet mitt det er en hund»: «Du kan korsfeste meg i sola/Ta klærne mine når det snør/Du kan binde meg fast i regnet/Piske meg til jeg blør/Men hjertet det er en hund/Og det er for deg det gjør». Henriksen og Ropstad synger hvert sitt vers, og Ropstad korer i tillegg. En finfin låt og en finfin duett.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/AYW8Nh5wp2I» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Hyllest til tekstforfattere

Levi Henriksen har uttalt at han for første gang har skrevet og framført låter om å være forfatter. Det er den egenkomponerte «Har du blekk i blodet?» og Vidar Sandbeck-låten «Levebrød». Sistnevnte fungerer godt, og er en fin hyllest til en tekstforfatter som har fått en pris oppkalt etter seg, nemlig Vidar Sandbeck. Henriksen fikk i 2018 «Vidar Sandbecks kulturpris», så det er både rett og rimelig at Levi og bandet gjør en versjon av denne fine visa.

«Har du blekk i blodet» syns jeg ikke fungerer like godt. Det er en hyllest til poetene Haldis Moren Vesaas, Hans Børli, Alf Prøysen, Tor Jonsson og før nevnte Vidar Sandbeck. Idéen er god, men teksten oppleves som noe oppstyltet og melodi og tekst matcher ikke helt.

Jeg syns heller ikke låten «Mamma» er av de beste låtene på plata. Det er en i og for seg rørende tekst, men låten som helhet blir noe monoton og ja, kjedelig.

Når det er sagt er det en helstøpt og grundig plate Levi Henriksen & The Babylon Badlands har laget. Den arbeidsmoralen Henriksen beskriver i «Arbeidsliv» har han og bandet gjort god nytte av når de har jobbet med albumet. Tekstene og låtene er gode, bandet er tvers gjennom proft og albumet er godt produsert av Henrik Maarud.

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/2ybrhv3BnCSrXIaakPS0IB» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]