Lonely Kamel @ Høstsabbat 2018

Lonely Kamel serverte norsk stonerrock fra øverste hylle under Høstsabbat 2018.

Foto: Sadan Ekdemir

Oslo-bandet Lonely Kamel er kveldens andre band til å innta hovedscenen i Kulturkirken Jakob på årets Høstsabbat. Bandet har holdt det gående noen år; Lonely Kamel ble formet i 2005 av vokalist/gitarist Thomas Brenna og bassist/backing vokalist Stian Helle. Siden sin oppstart har de gitt ut fem fullengdere, turnert mye i Europa, og spilt med band som Brant Bjork, Electric Eel Shock, Black Debbath, og Thulsa Doom. I det kvintetten har inntatt scenen i Jakobskirken er det en forventningsfull forsamling som fyller kjerkegulvet.

Inn med det nye

Åpningsnummeret Freezing fremstår å være et godt valg for å starte det hele. Den energiske låten er fra 2014-albumet «Shit City», og gjør en god jobb i å gi en forsmak av hva vi kan vente i løpet av konsertens gang. Her er det vibber á la Zeppelin, dynamisk trommearbeid, svevende instrumentale parti med nostalgiske klanger, og heftig hardrock med 70-tallets storheter som referansepunkt. Thomas Brenna overbeviser fra første uttalte ord, og bandet spiller med både presisjon og pondus. Det fenger hos publikum, som brøler og jubler allerede  mellom åpningssporet og låt nummer to, den Black Sabbath/Monster Magnet-aktige Inside.

Det spilles naturlig nok mest materiale fra bandets siste utgivelse, «Death’s-Head Hawkmoth» fra mars i år. Dette gjør strengt tatt ingenting, da denne skiva har plenty av juveler. Både Fascist Bastard og Inebriated, henholdsvis låt nummer 3 og 4 i settet, er fra denne plata. Begge gjør en god jobb i å vise bredden i bandets musikk; førstnevnte oppleves som litt mer orientert mot samtidens stonerrock enn de foregående låtene, mens sistnevnte har et småpunka grunnriff og kule kunstpauser. I løpet av låtene korer også hele bandet – med unntak av den etter alt å dømme sympatiske trommeslageren Espen Nesset – hvilket er veldig effektfullt.

Retrospektivt av natur

Sammenlignet med f.eks. Krokofant, som spilte i krypten tidligere på kvelden, er ikke kjernen i Lonely Kamel’s musikk veldig kompleks eller utfordrende. Dette kommer blant annet til uttrykk i den over gjennomsnittlig bluesa Stick with your plan. Dette er det dog heller ingen forventninger om. Grunnfjellet i stonerrocken er retrospektiv av natur, og magien kommer først og fremst fra «krydderet» – klangene, effektene, og melodiene som legges oppå. Her er det naturlig å fremheve gitarist Vegard Strand Holthe (også kjent fra El Cuero), som gjennom hele settet leverer strålende soloer med stor innlevelse. Spesielt avslutningsnummeret The Day I’m Gone har mye psykedelisk gitarmagi, og blir som følge av dette et av konsertens absolutte høydepunkt.

Jeg tok meg selv i å savne den høyenergiske og nærmest Overkill-aktige More Weed Less Hate fra settlisten. Dels fordi det er av mine personlige favoritter, men også fordi det hadde gitt konserten ytterligere variasjon i forhold til tempo på låtutvalget – sett under ett (no pun intended) blir det kanskje litt mye midtempo? Alt i alt leverte Lonely Kamel en kvalitetskonsert med både trøkk og spilleglede, og med et lydbilde som passer festivalkonseptet hånd i hanske. Her er det all grunn til å være fornøyd, både for band og publikum.

Lonely Kamel @ Høstsabbat 2018: 8/10