Lovende Sons of Kemet spiller seg bort på Øya 2022

Sons of Kemet spiller funky jazz med saxofon, tuba, bongotrommer og trommer frem til de spiller seg bort.

På første låt er det saxofonen som driver låta fremover. Det er funky, med litt afrobeat. Vi får også en trommeduett mellom bongo og trommer. Saxofonen starter også andre låt, men tuba svarer, og sammen driver de en rask og lett heseblesende (haha) låt. Det er en dansbar låt, og folk danser og koser seg i sola til tross for at det er altfor mye bass. Det er faktisk så mye bass at de to jeg kom til konserten med, rømte i løpet av andre låt.

For mye bass og frijazz

Det er kanskje like godt at kameratene mine hadde rømt før tredje låt, for her er det enda mer bass. En beatdreven sløy låt. Etter hvert blir det mer sax. Altfor frenetisk sax. Bare avbrutt av noen utbrudd med ah og liknende fra saxofonisten. Det blir for frenetisk for meg. Det blir rett og slett masete og slitsomt. Det er gøy i små doser, men blir fort for mye.

Det blir for lite dynamikk og for mye frijazz. I de periodene de er tilbake i afrojazzen, er det fengende og dansbart, men det blir for mye jazz uten melodi som går noe sted og dynamikk til at det er noe for meg i lengden. Terningkastet er greit fordi det er fengende og gøy, så lenge det er afrojazzen

Alle foto: Johannes Andersen