Mari Joramo har gitt ut en EP som fortjener oppmerksomhet.
Foto: Andris Søndrol
Jeg sitter her med denne teksten en kald, og etterhvert ganske sen søndagskveld. Motivasjonen for å skrive noe var i utgangspunktet egentlig totalt fraværende, men den ferske EP’en til Mari Joramo, Clouded Glory, fortjener absolutt å få litt omtale, så det får stå sin prøve.
Mye har skjedd siden 2015, da Mari Joramo slapp sin debutplate på sitt eget selskap Majo Music. Albumet, «Dark Corners», er i likhet med «Clouded Glory» et popverk med skarpe kanter. Låta Drunkingly Humming var den offisielle Flashmoblåta under Panta Rei sitt TILT prosjekt, og satte for alvor karrieren til Mari Joramo i gang.
I landskapet mellom drømmepop og indierock har Mari Joramo funnet sitt sted
Den er poppete og fenger fra første lytt.
Selve tittellåta, Clouded Glory, er først ut på den fire spor lange EP’en. Den er poppete, og fenger fra første lytt.
Refrenget fenger dog aller mest. Det setter seg ganske fort og frister selv meg til å synge med, samtidig som trommelyden setter trampefoten i gang. Crash Landing, som er neste spor, ble utgitt som singel tidligere i år. Den fikk grei oppmerksomhet da, og ble blant annet listet på P3.
Spor nummer tre, Faking, er også tidligere utgitt. Den er en poplåt med flust av referanser til det synthherlige 80tallet. Til slutt ut er Skeleton Leaves som er den andre nye låta. Den er roligere, sartere og mykere. Lagvis vokal legges over svevende synthtoner og dempet trommelyd. Den tar opp igjen tråden fra Clouded Glory soundmessig, med en litt mer neddempet balladeform. Det hele toppes med den smektende, fløyelsmyke, og etter hvert så umiskjennelige stemmen.
Helt klart det mest poppete fra Joramo
Hele EPen har et helhetlig, mer velslipt og voksent uttrykk.
EP’en inneholder velkjente temaer som mange kjenner seg igjen i. Som den følelsen av å ikke nå de drømmene og målene man setter seg. Av stå på utsiden og titte inn gjennom vinduet på sosiale medier som flommer over av vellykkethet, forhold som ser ut som en Hollywoodfilm, perfekte barn, store karrierer og flotte hus og hager. Men det slår meg allikevel at Clouded Glory allikevel speiler en lystigere og mer selvsikker Joramo.
Hele EPen har et helhetlig, mer velslipt og voksent uttrykk. For meg personlig blir det meste hun har gjort tidligere alt for bløtt og til tider sukkersøtt. Så det gleder meg å kunne si at jeg ble innmari positivt overrasket over hvor godt jeg liker Clouded Glory. Selv om det ikke er veldig nyskapende, er det alt i alt et deilig enkelt popalbum med noen små tvister som gir det et lite særpreg allikevel.
Clouded Glory – 7/10
Mari Joramo spiller slippkonsert på Uhørt 27.11. sammen med Madelene, og jammen gjør de ikke en konsert på Mir den 28.11 også. Sjekk ut!
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/40qe7z0RSNvlPIeUFv89Pb» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true»></iframe]
Vær den første til å kommentere