Marie Klåpbakken med folkpop på Dokkhuset

Marie Klåpbakken og hennes fem-manns sterke orkester gjestet Dokkhuset i Trondheim på selveste valentinsdagen. Det var ikke så unaturlig, for sangene hennes handler mye om ulike typer kjærlighet og mellommenneskelige forhold. Med en nylig utgitt og kritikerrost plate var det en stolt artist som møtte publikum. Dette var den siste konserten på denne turnéen.

Det startet også i et slags romantisk hjørne med låten «Dama Di». Her fikk vi høre at ikke alt er optimalt, men det var likevel en grunn til at hun sa at hun virkelig er dama di. Hele ensemblet hennes var i gang med to feler og alt. Det var en frisk og fengende sang, og en sang som hun elsker selv. Jeg snakket imidlertid litt med folk jeg kjente i salen, og de kommenterte at det var litt vanskelig å høre teksten på de første låtene. Jeg fikk noe av den samme følelsen da jeg lyttet til denne platae, jeg måtte jobbe litt for å få med meg ordene.

Samarbeid med andre artister

Det er faktisk 13 år siden hun ga ut sin forrige fullengder. Det var plata Framtida fra 2012. Hun sa selv at det var litt vanskelig å komme ut med sangene, fordi de er personlige. Hun hadde trengt tid til dette. Mellom de to albumene har hun bare gitt ut eller vært med på noen singler. Hun har gjort låter sammen med både Gaute Ormåsen, Admiral P og Vinni. Alle tre er gitt ut etter 2020. Sammen med Vinni kom hun ut med låten «Pusterom», og med Gaute Ormåsen ble det «Tusenvis av lysglimt». Den siste har mer enn to millioner strømminger, men jeg tror også at den sammen med Vinni er begynt å komme opp i dette antallet. I alle fall var det én million. Låten med Admiral P er en sommerlåt fra 2023, «Sommervibber». Sangen «E trur» fra konserten er også en singel utgitt i det samme tidsrommet.

Marie Klåpbakken har spilt sammen flere artister. Med seg på Dokkhuset hadde hun den norsk-svenske folkemusikkgruppen Sver. De har også deltatt på platene hennes, og ellers avsluttet hun konserten med et instrumentalt ekstranummer av dem hvor hun er med som gjesteartist. Det var låten «Pang».

Konserten

De to første sangene på konserten var uptempo sanger fra det siste albumet hennes Her og Nå. Det var «Dama Di» og «E 39». Gruppen var nå introdusert med alt de hadde av instrumenter. Den tredje sangen var en roligere en. Den het «Pikerom». Her stilte Marie med en stemme mer i popsjangeren. Den var både klokkeklar og behagelig å høre på, noe som for øvrig var gjennomgående under konserten.

Jeg må nå henvise til settlista for konserten nederst i artikkelen. Jeg vil bare kommentere noen, både i det musikalske og det lyriske.

Tekstene

Sangen «Lille Venn» handler om kjærligheten til sitt barn og det å gripe momentet når barnet trenger oppmerksomheten. På «Alltid i Hjertet» synger hun om forholdet sitt til ei av søstrene sine. Det var hun som hadde betydd mest for henne i en stor søskenflokk, og som hun alltid savner. De bor litt langt fra hverandre, så det er ikke bare så enkelt. Låten «Trygt hjem» omhandler henne selv og at hun setter pris på å ha noen å komme hjem til og få en klem. En annen kjærlighetssang var «To unge vakre». Den var for øvrig en publikumsslager lokalt.

En annen av hennes lokale slagere handlet om kjærlighet til bilen hennes og bilkjøring, «Mazda 1985». Hun hadde dessverre strøket på teorien noen ganger, og bilen sto bare der og venta på henne. Da teorien var i boks, så ble hun ei skikkelig rånedame Denne sangen slo an også blant publikum på Dokkhuset. Den siste låten jeg vil nevne, er «Våren». Den er en slags hyllest til det ulike været vi har i vårt langstrakte land. Hun fortalte også om påskeliljer i Stavanger og snøvær i Trondheim da hun kom på morgenen. Hun bor i Stavanger nå. Da begge felespillerne stemte i, ble det en mektig lyd på denne sangen.

Det instrumentale

Marie Klåpbakken er en høyt utdannet felespiller og folkemusiker. Hun har en mastergrad fra Norges musikkhøgskole og er også tekstforfatter og komponist. Hun har vært aktiv i mange år, og hun har i tillegg til sin egen karriere, også vært freelance i mange store produksjoner. Blant annet var hun tatt ut til å spille på slottet under kongelige middager. Ellers har hun vært med so felespiller i TV-programmet «Hver gang vi møtes» hele ti ganger. Hun har også vært solist under Norsk Militær Tatto i Oslo Spektrum, og hun var med i Melodi Grand Prix i 2015.

Det var således ikke det musikalske det sto på i denne konserten. Det tekniske nivået til disse er høyt. Besetningen var to feler, bass, slagverk, gitarer, keyboard og cittern. Det siste instrumentet er ikke så vanlig å se på norske scener. Det er den lange «balalaika-liknende gitaren» du ser på bildene. Instrumentet har ti strenger og brukes en del i irsk folkemusikk. Her måtte jeg ha hjelp av en musiker fra Selbu. Han hadde god greie på en del slike strengeinstrumenter.

Marie Klåpbakken hadde variasjon i akkompagnementet sitt. Det var variasjon i tempo og litt i rytmikk. Hun hadde også et litt ulikt akkompagnement som for eksempel rolige, lange toner på keyboard til vokalen. Det var også bruk av både akustisk og elektrisk gitar. Det var vel til og med en gitarsolo med vreng. Maria spilte fele både alene og sammen med den andre, som Olav Luksengård Mjelva fra Røros. De spilte sammen, men også tostemt hvor den ene lå over den andre. Dette var virkelig styrken i konserten. Det er på folkemusikk-feltet hun har sin største styrke. Noen av instrumentalene var også virkelig hørverdige. Popdelen er kanskje litt mer upersonlig, men ok, hun har noen morsomme tekster. Allsidighet er også hennes fortrinn.

Refleksjoner

Vi satt ute i gangen og diskuterte etter konserten, både jeg, selbyggen og et par andre. Jeg hadde en følelse av at et potensiale ikke helt var tatt ut. Noen mente at det muligens burde vært noe mer fri improvisasjon i enkelte sanger. Andre snakket om noe mer akustiske versjoner av noen få låter. Dette ville da vært å strippe dem enda mer ned. Vi var flere som tenkte litt i retning dynamikk. Det vil jo da være litt mer ulikheter i det musikalske uttrykket. Vi tenkte alle at folkemusikken var hennes største fortrinn.

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig. Dette kan også være avhengig av hvor man spiller, hvem man spiller for, og hvor mange tilhørere som er til stede. Nede på Vinstra hvor hun kommer fra, ville det nok vært atskillig mer liv og ellevill musikalsk glede blant publikum. Vi i publikum på Dokkhuset responderte også, men vi er kanskje ikke fullt så inne i alle sangene.

Settliste