— Mange av de som tok kontakt, har også hatt emosjonelle grunner til å være med, enten at de kjente Jokke eller at musikken hans har vært viktig for de både personlig og/eller musikalsk i de bandene de har spilt. Fra flere av bandene fikk jeg lange eposter om deres forhold til Jokke og musikken, forklarer Robert Dyrnes i Fücking North Pole Records som har sammenstilt de fire samleskivene Pønk i Norge Hyller Jokke som slippes i forbindelse med markeringen av det som ville vært Joachim Nielsens 60-årsdag 8. september samtidig med at alle skivene med Jokke & Valentinerne reutgis på Norske Albumklassikere både som boks og enkeltskiver på både CD og LP sammen med releasekonserter for prosjektene og 60-årsdagen over hele landet.
Prosjektet til Robert Dyrnes og Kari Westergaard kan minne om stormannsgalskap med den enorme mengden låter. Kun overgått av samme Christer Falcks megalomane Sannhet på Boks – En Hyllest til Raga Rockers på C+C Records som omfattet hele 12 Lp- er eller 12 CD-er. Nesten like rause og generøse som de har vært med oss lyttere som liker både norsk undergrunnspønk og Jokke, har de vært med bandene som har ønsket å delta. I dette intervjuet med disharmoni forteller og forklarer initiativtaker og plateselskapsdirektøren ganske detaljert om veien fra idé til produkt og om sitt personlige forhold til den kommende samlingen som både slippes digitalt og på LP.
Kan du først fortelle hvordan ideen til denne massive samlingen på fire skiver kom til?
— Det begynte vel med at flere i fjor høst begynte å prate om at Jokke ville blitt 60 år nå i september 2024. Derfra, til tanken om at det kunne vært kult å få gjort en hyllest til Jokke og da gjerne fra pønk-undergrunnen, den dukket kjapt opp. Jeg la ut en liten tekst om akkurat dette på en av facebook-sidene med tema norsk pønk, og i løpet av kort tid så fikk denne mange likes, delinger og feedback i alle kanaler. En helt utrolig respons!
— Jeg måtte ta en time-out på en dag eller to, for å tenke litt gjennom et mulig konsept. Tok deretter kontakt med Pål «Påsan» Johnsen og Jokkes bror Christopher, og spurte dem om tips og hva de tenkte om det hele. Fikk god feedback fra begge. Jeg la deretter ut en ny post på Facebook. En som inviterte band og artister i pønksjangeren med på prosjektet og med noen enkle instrukser om hvor og hvordan de kunne delta. Igjen fikk jeg en helt enorm respons, der totalt ca. 100 band/artister meldte seg. Satte deadlines på 1. desember, 1. januar og senest 1. februar for innlevering av ferdig master og øvrig materiell fra hvert band. Dette gjorde at jeg kunne produsere én og én plate og sende til mastring/trykk etc. fortløpende.
— Da endelig deadline 1. februar i år kom, så hadde vi fått inn hele 66 bidrag fra like mange band/artister. Dette resulterte i fire LP-er og en syvtommer. Sistnevnte ble med som bonus i pakke med forhåndsbestilte skiver, men er også inkludert på album nr. 4 i den digitale biten + som bonuslåter på CD-utgavene.
Det kan nesten virke som om alle som har ønsket å bidra har fått være med. Si litt om utvelgelsesprosess, filosofi og viktigheten av inkludering.
— Det er delvis riktig. Vi satte et par-tre kriterier, nemlig at låtene skulle være i pønksjangeren, i hvert fall gjort med pønk-ånd, at hyllest-låtene skulle være gjort med kjærlighet til originalen og at dette skulle være en hyllest til Joachim «Jokke» Nielsen, altså til hele hans karriere i både Jokke & Valentinerne/Jokke med Tourettes/Jokke solo. Så vi prøvde å være litt streng og holde oss til de rammene, noe som igjen betydde at vi takket nei til en del band/artister som meldte interesse og ikke var innenfor de rammene. Men du kan vel si at vi har vært veldig raus i utvelgelsen og at det har vært relativt «lav-terskel» for å få bli med.
— Mange av de som tok kontakt, har også hatt emosjonelle grunner til å være med, enten at de kjente Jokke eller at musikken hans har vært viktig for de både personlig og/eller musikalsk i de bandene de har spilt. Fra flere av bandene fikk jeg lange eposter om deres forhold til Jokke og musikken. Dersom du leter og går gjennom liner-notes i det vedlagte heftet, så vil du også finne flere som har spilt med Jokke og jobbet med han opp gjennom.
Hvorfor er det så mange som ønsker å være med å hylle Joachim Nielsen?
— Jeg tror rett og slett det bunner i kvaliteten til tekstene, låtene og innspillingene som Jokke har gjort med både Valentinerne, med Tourettes og solo. De totalt åtte albumene han var med å lage holdt et meget høyt nivå. Sammenligner du for eksempel kvaliteten på de Jokke gjorde i forhold til mange av de øvrige norske bandene fra denne tiden, blant annet de øvrige i «de fire store»-kvartetten, så mener jeg at Jokke totalt sett hadde et ganske mye høyere «snitt-nivå» på det han produserte. Det er ekstremt få dårlige låter i katalogen til Jokke. Det er vel totalt sett kanskje bare 2-3 låter jeg tenker egentlig ikke er så bra, resten er jævlig bra. Låtene og katalogen til Jokke har også holdt seg over tid og låtene lever videre i stadig nye generasjoner. Det kan man blant annet se i prisnivå på de gamle Jokke-skivene når disse selges brukt. Platene er meget ettertraktet og prisene er jo til tider helt sinnssyke!
Hva har Jokke og hans musikk betydd for deg personlig?
— Jokke & Valentinerne var på mange måter lydsporet til oppveksten på siste halvdel av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. Fra jeg oppdaget den tidlige norske pønken og de som skulle bli omtalt som de fire store, så har jeg vært over snittet opptatt av norsk rock og pønk.
— Jeg fikk også æren av å være med å arrangere et par konserter med Jokke. Den første som student i Alta. Den gang ble vi møtt av en gjeng som hadde kjørt i Rockforbundets turnébuss fra Tromsø til Alta og som hadde fått med seg 10 liter hjemlaga vin som tur-niste. For å si det mildt, var det en sjaber gjeng som ramla ut av turnebussen. Og formen ble aldri bedre i løpet av kvelden heller, så tror de knapt klarte å stable sammen en 30 minutters gig.
— Den andre gangen var i forbindelse med Bolgstock-festivalen i Kristiansund, det var på tampen av 90-tallet og Jokke hadde blitt ganske tynn. Jeg husker vi ble sjokkert da bandet avslo tilbudet om å få øl på backstage, men de gjorde en fantastisk konsert!
Det kan virke som interessen for Joachim Nielsen, Jokke & Valentinerne, Jokke & Tourettes er større en noen gang med reutgivelse av både plater i Norske Albumklassikere-serien i ulike format, May Irene Aasens fotobok og storstilte konsertmarkeringer av det som ville vært Nielsens 60-årsdag. Hva skyldes denne renessansen?
— Tror egentlig ikke det er en renessanse, men at interessen har vært der jevnt siden Jokke døde i år 2000. Det kan selvfølgelig også være at legenden har vokst de siste snaut 25 årene. Låtkatalogen er fortsatt like relevant og låtene holder seg og vil gjøre det i mange år fremover. Og det er sannelig på tide at hele katalogen til Jokke & Valentinerne reutgis nå! Det har vært et savn for mange at vinylplatene har vært ganske utilgjengelige, så fremt du ikke har vært villig til å gi flere tusen for dem på bruktmarkedet. Interessen skyldes helt og holdent kvaliteten på teksten og låtene til Jokke.
Hvilken betydning har virksomheten til Valentourettes og Valentinerne hatt for å holde musikken aktuell?
— Stor! De er definitivt med å holde låtkatalogen levende og interessen for musikken videre. Begge bandene gir både nye og gamle fans muligheten til å oppleve musikken live. Utrolig kult at mange av musikerne Jokke spilte med på 80- og 90-tallet fortsatt drar rundt og hedrer musikken og sprer den videre til nye generasjoner! Må også skryte av både Vidar og Tarjei som glimrende frontfigurer og vokalister. Jeg prøver å få med meg konserter med begge så ofte som mulig. Det var rørende og stort å se Valentourettes på hovedscenen på Tons of Rock tidligere i sommer.
Er Jokke punk? Si litt om Jokke og Valentinernes betydning for den norske punken og punkscenen her i landet.
— Pr definisjon er nok ikke Jokke pønk, men det er mye «pønk» i både holdningene, tekstene, låtene til Jokke, spesielt tidlig Valentinerne. Jokke var flink til å skildre livet på utsiden av det etablerte og de litt mørkere hverdagslige tingene. Og det gjør nok at mange i den norske pønkscena kjenner seg igjen i det han skildrer i mange av tekstene. Det virker dessuten som mange pønkband, også i våre dager, ofte starter karrieren med å gjøre en eller flere covers av Jokke. Han er nok for mange et forbilde, også for folk i pønkscena.
Hvordan påvirket punken ham som artist og musiker?
— Siden jeg ikke kjente Jokke, så kan jeg egentlig ikke si så mye konkret om det. Men Jokke & Valentinerne startet jo opp i kjølvannet av pønken i Norge og vi kan nok anta at han og bandet både hadde hørt og latt seg inspirere av flere av de norske pønkbandene tidlig på 80-tallet. De banet jo vei for at man kunne bruke det norske språket på en kul måte også i rockelåter.
Hvilket forhold har du til de tidligere hyllestene Det beste til meg og mine venner- En hyllest til Joachim Nielsen og Trond Granlund: Sanger Jeg Lærte av Jokke?
— Jeg digger begge! Den førstnevnte var jo en massiv koloss av en hyllest, og der var jo mange av de som kunne krype og gå av norske rocke-celebriteter med. Mange fine versjoner er det også på den boksen. Nevnte Påsan var jo en av drivkreftene bak den. Når det gjelder den Trond Granlund-plata så kom den litt overraskende på meg. Jeg kjente jeg var litt skeptisk da jeg hørte om prosjektet, men kjøpte skiva på vinyl og ble meget positivt overrasket. En plate med mye sjel, som jeg har spilt mye.
(I forbindelse med Jokke sin 60-årsdag slipper Trond Granlund låten «Bestevenner» fra Jokke & Valentinerne-albumet Prisen for popen. Hyllesten kan du høre her )
Er det behov for «ennå en» hyllestplate til Joachim Nilsen?
— Ja! Nei! Vet ikke! Hehe, du burde kanskje også lagt trykket på «behov» i spørsmålet. Jeg kan bare svare for meg selv og litt for bandene og artistene som er med – så utfra det er det nok et ja på det spørsmålet. Det har vært et morsomt prosjekt som har fått meg til å høre på flere av tekstene til Jokke på en helt ny måte og lagt merke til mange låter på en ny måte og fått frem kvaliteten i enkelte låter på en ny måte. Og ut fra hva jeg fanger opp av signaler fra bandene, så virker det også som de er både litt stolte og fornøyde med å være en del av prosjektet. Det er jo nesten 20 år siden Det beste til meg og mine venner kom ut, så tenker at det da får være greit at en ny generasjon musikere i Norge slipper til og får være med å hylle en av sine store forbilder og musikere de ser opp til.
Hvordan skiller denne samlingen seg fra de tidligere hyllestene?
— Det beste til meg og mine venner var en veldig «kjendis-tung» utgivelse, med haugevis av profilerte musikere/band. Jeg vil vel si – med få unntak – at Pønk i Norge hyller Jokke er det stikk motsatte. Vi har kun vært opptatt av å slippe til band fra undergrunnen i Norge og gi de plass til å skinne og gjøre dette på sin måte. Den mest opplagte forskjellen er jo selvsagt at dette er en PØNK-hyllest til Jokke og hans låtkatalog. Som betyr at flere av låtene spilles litt kjappere og på en mer pønka måte og med en annen innfallsvinkel enn om det hadde vært en mer streit rock/pop-hyllest.
— En morsom anekdote: Etter å ha jobbet med dette prosjektet i et knapt år, så var Kari og jeg på konsert med Vidar & Valentinerne på Vatten for noen uker siden. Og etter noen låter, så snur Kari seg og sier: «Alle låtene går liksom så treigt…» Og det skyldes selvfølgelig at vi har hørt så mye på låtene fra den nye hyllesten og blitt vant til de litt kjappere pønk-versjonene.
Hva skjer når tekstene til Jokke bytter dialekt og med det kontekst?
— Akkurat det med dialekt var noe av det første som slo meg da vi fikk inn de første låtene til dette hyllestprosjektet. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på at flere ville synge tekstene på egen dialekt. Ganske kjapt fikk vi inn versjoner som synges på sunnmørsdialekt, rogalandsdialekt, nordnorsk etc. Og jeg synes det gjør det hele mer autentisk og har faktisk fått meg til å lytte til tekstene på nytt og funnet ny mening i dem. Jeg tenker at det har tilført hele prosjektet en kul dimensjon.
Det er et vidt punkbegrep og mye ulik musikalsk tilnærming her. MT Hammed gjør for eksempel ska av «Suksess». Fortell om det og hva som skjer når Nielsens låter får andre arrangement.
— Dette er litt som når enkelte band har tatt i brukt sin egen dialekt som virkemiddel i fremføringen av Jokkes låter. Veldig mange av bandene har gjort Jokke-låten til sin egen og gitt den sitt eget uttrykk. MT Hammed er et eksempel. Norsk Råkk og flere har gjort mye av det samme, slik at vi faktisk har fått 3-4 ska-låter. For eksempel Brutal Kuk og Anti Social Rejects har pakket låtene inn i sitt vanlige uttrykk og slik kunne jeg fortsatt. Igjen tror jeg alt dette bunner ut i en ting; kvaliteten i originallåtene.
Blant de medvirkende finner man også folk som spilte med Jokke og spiller i hyllestbandene til ham. Si litt om deres bidrag og om hvordan dere lyktes med å få de ned og deres betydning for legitimiteten til en slik samling.
— Uten unntak var det vel de eller bandene de spiller i som tok kontakt. Selv om det i utgangspunktet ikke var noe vi jobbet så aktivt med, så er det veldig kult at de ønsket være med å bidra i dette undergrunnsprosjektet.
Fortell om albumomslagets tilblivelse.
— Siden platen er en «avlegger» i Pønk i Norge-serien, så valgte vi selvsagt å gjøre coverne i stil med øvrig serie. Så vi måtte jo ha et foto av Jokke på coveret. Og etter litt re-search så fant vi et bilde vi ønsket bruke i boka «Gutta – På veien med Jokke & Valentinerne» av May-Irene Aasen. Fikk kontakt med May-Irene via Påsan (lydteknikeren til Valentourettes etc.) – og fikk da gjort avtale med henne om bruk av bildet til coveret. Stor takk til May-Irene! Bildet er slik vi liker å huske Jokke. Boka er for øvrig kommet i et 3. opplag på Hærverk forlag nå – og ser helt nydelig ut! Anbefales! Ellers er det selvsagt cut-out artisten Gammelsnuten som har laget coverne på «Pønk i Norge hyller Jokke» som alle de andre platene i Pønk i Norge-serien.
Er det noen av bidragene som har gjort spesielt inntrykk på deg? I så fall hvilke og hvorfor?
— Dette er nok det vanskeligste spørsmålet. Jeg tenker at den enorme responsen og positiviteten rundt hele prosjektet er det som har gjort størst inntrykk på oss. Det er litt vanskelig å trekke frem enkelt band eller låter, da det er veldig mange som har gjort inntrykk, har hatt historier som er knyttet opp til hvilken låt de ønsket gjøre etc. Så her ønsker jeg egentlig bare å benytte anledningen til å takke alle band/musikere, støtteapparat for en helt enorm innsats.
— Jeg ønsker også å takke Christopher Nielsen, May-Irene Aasen, Petter Pogo, Håkon Torgersen og Påsan for stor positivitet rundt prosjektet. Og ikke minst Gammelsnute for artwork og Emil Bekkevold for helt strålende innsats med å mastre alle disse låtene. Takk, takk og takk!
Ikke nok med at det blir fire samleskiver, det arrangeres også konserter i Oslo og Trondheim i forbindelse med slippet og Jokkes bursdag
— Stemmer det. I tillegg til konsert i Oslo og Trondheim ser det også ut til at det blir konserter i Halden og Stavanger. Tror alle er lagt til lørdag 7. september og alle har med band som også spiller på skivene. En helt nydelig måte å feire det som ville blitt Jokkes 60-årsdag (8. september).
De som bidro på spleisen for også en sjutommer med på kjøpet. Fortell om den og tanken bak det.
— Tanken bak er kanskje ikke så spennende som man skulle tro. Den bonus-syvtommeren er mer et resultat av at vi fikk inn to låter mer enn vi hadde plass til på siste LP da fristen for å sende inn låter hadde gått ut. Dermed endte det med at de to siste låtene som kom inn ble puttet på en egen syvtommer. Og den ble laget kun til de 300 som forhåndskjøpte den limiterte pakka med plater. Så kanskje den blir et samleobjekt i fremtiden? Uansett, de to låtene er med på både CD-utgaven og den digitale utgaven av albumene – da som bonusspor på Vol. 4. Så fullt mulig å sjekke ut for alle.
Kan du velge dine fem favorittlåter med Jokke?
— Nok engang vanskelig å velge. Tror jeg har landa på at mitt favorittalbum med Jokke er Frelst med Jokke & Valentinerne, så jeg kunne godt valgt kun fem låter derfra, men etter litt romstering i platehylla, lander jeg på disse:
Jokke & Valentinerne – «Suksess» (Et Hundeliv, 1987)
Jokke & Valentinerne – «Tempo» (Frelst! 1991)
Jokke & Valentinerne – «Hr. Smith» (Frelst! 1991)
Jokke & Valentinerne – «Annie» (Alt kan repeteres, 1994)
Jokke med Tourettes – «Bestevenner» (Trygge Oslo, 1997)
— Jeg kan også nevne at «Ta meg med» fra Jokke & Valentinernes Alt kan repeteres er en favoritt. Den er jo skrevet av May-Irene Aasen, så ikke aktuell i denne sammenhengen. Det var for øvrig minst fem band som ønsket å gjøre akkurat den, men den falt dessverre utenfor konseptet denne gang.
Kan du velge fem favoritt-covers fra Pønk i Norge hyller Jokke?
— Må si det er vanskelig å kun velge fem låter! Har nå hørt gjennom disse skivene så sykt mange ganger allerede og blitt veldig glad i de aller fleste! Men tvinger du meg, så må det bli disse 5, som også viser litt av spennet i det som har kommet inn av låter:
Anti Terror – Feig
— De gjør denne på en Motörhead-aktig måte, noe som låter knallfett!
Sugar Louise – Verdiløse menn
— Bruken av tangenter/rockepiano på denne versjonen hever den maks og gjør den til en favoritt.
Me and You Va-Va-Vom – Tempo
— Synes de gjør en glimrende coverversjon av en av mine favorittlåter med Jokke, og så synger de den på Høyanger-dialekt. Funker som ei kule!
Horten Alternative Mannskor – Hvor er du nå
— Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at vi skulle ha med en kor-versjon av en Jokke-låt i dette prosjektet. Digger gjengen i HAM og utrolig kult at de er med!
Kleggen & Knugern – Light At The End
— Legendariske Kleggen & Knugern gjort i en drivende fet og utsøkt ska-pønk-versjon av «Light At The End.»
Diverse arrangement rundt markeringen av 60-årsdagen til Jokke:
Jokke 60 år, Aladdin scene, Halden.
Norsk pønk hyller Jokke på årsdagen. Rock In.
Frank Znort Quartet feirer Jørund Vålandsmyr og Jokke på Blå.
Valentinerne feirer Jokkes 60-årsdag på Rockefeller.
Pønk i Norge hyller Jokke i Verkstedhallen & Lobbyen.
Vær den første til å kommentere