Mastodon + Kvelertak @ Oslo Spektrum

Foto: Sadan Ekdemir
Kvelertak er på turné med Mastodon og Mutoid Man. På søndag var det Oslo som sto for tur.

Det er få metallband formet på denne siden av årtusenskiftet som har oppnådd samme suksess som Mastodon. Bandet, som kommer fra Atlanta i den amerikanske delstaden Georgia, har holdt det gående siden 2000 og har hatt en så å si uendret besetning siden de startet. De har en særdeles prisbelønt diskografi, og er allment regnet for å være noen av metallens viktigste innovatører de siste to tiårene. Sist jeg så dem var på Sentrum Scene i 2014, og det minnes å ha vært en noe utilfredsstillende konsert. I det jeg ankommer Spektrum er jeg spent på om kveldens show blir en bedre opplevelse.

Et annet spenningsmoment denne kvelden er Kvelertak, som har turnert sammen med Mastodon siden midtveis i januar. Dette er så langt jeg har fått med meg første gangen bandet spiller i Oslo etter at GBZ-vokalist Ivar Nikolaisen tok over mikrofonstativet etter Erlend Hjelvik. Mange av publikummerne – meg selv inkludert – er garantert spent på å se hvordan dette funker. På papiret er dette en veldig god match, og undertegnede er en av mange som er begeistret over valget som Nikolaisen som erstatter. I kveld skal Oslo-publikummet få vite hvorvidt det er samsvar mellom teori og praksis.

PS: Vi rakk dessverre ikke konserten til kveldens første supportband Mutoid Man.

Klassiker-kavalkade

Den ferske frontmannen leverer både sterke vokalprestasjoner og en heftig energi.

Kvelertak entrer scenen én etter én akkompagnert av en dramatisk intro med playback av strykere og akustisk gitar. De gjør så det eneste rette, som er å starte settet med Åpenbaring fra andrealbumet «Meir». I tillegg til å være en helt superb åpningslåt (til hva som helst, egentlig) inkapsulerer den alt som gjør Kvelertak til Kvelertak; en følelse av enormitet, et heftig energinivå, lekne doble gitarer, og en kjerne smakfullt sammensatt av rockens driv og sortmetallens kaos.

Bandet følger opp med den ene klassikeren etter den andre. Interessant nok er deres siste utgivelse, «Nattesferd», minst representert på settlisten; jeg kjenner kun igjen Thin Lizzy-flørten 1985 og den sammensatte Berserkr fra tredjeplaten. Albumet, som ble gitt ut i 2016, er kanskje ikke det som har hatt størst nedslagskraft av Kvelertaks plater, men låtene derfra og den stilmessige forskjellen de representerer gjør en god jobb i å gjøre settet mer variert. Settlisten er generelt bra skrudd sammen, og all den tid Kvelertak er på et support-oppdrag kan man tilgi å bli snytt for personlige favoritter som Trepan og Ulvetid.

Enter Nikolaisen

Kvelertak anno 2019 fremstår som et vitalt band med spilleglede til tusen.

Så til det store spørsmålet: Hvordan funker det egentlig med Ivar Nikolaisen som ny vokalist? Her er det bare å konstatere at det funker etter forventningene, nærmere bestemt veldig bra. Den ferske frontmannen leverer både sterke vokalprestasjoner og en heftig energi. Nikolaisen mestrer som kjent crowdsurfingens kunst, og jeg har vanskelig for å tro at fansen fremme ved scenen ikke føler de får valuta for pengene. Interessant nok synes jeg vokalen hans – som ikke avviker altfor mye fra Hjelviks – gjør seg aller best på de hardeste/mørkeste låtene som Nekroskop og Blodtørst.

Bandet for øvrig virker å storkose seg under konserten. Det glises, hoppes, og sprettes, og instrumenter slenges i alle retninger, deriblant metervis opp i luften. Kvelertak anno 2019 fremstår som et vitalt band med spilleglede til tusen, hvilket lover godt for det kommende albumet som etter ryktene skal slippes før årets utgang. Jeg kjenner at jeg gleder meg!

Kvelertak @ Oslo Spektrum 03.02.2019: 8/10
Kvelertaks nye vokalist lærer fansen å kjenne. Foto: Sadan Ekdemir
Imponerende musikere

Graden av instrumentbeherskelse disse gutta besitter er imponerende.

Før man vet ordet av det står plutselig kveldens headliner på scenen. I likhet med Kvelertak har Mastodon en settliste som fokuserer mye på eldre materiale, noe de stadfester allerede med åpningsnummeret Iron Tusk. De er et litt mer stillestående band, men når man tar musikken i betraktning er det egentlig langt fra overraskende. Mastodon er særdeles glade i det progressive, noe som gir utslag i komplekse låtstrukturer og helsprø riff. Kvartetten får det dog til å se lett ut, og graden av instrumentbeherskelse disse gutta besitter er imponerende.

På vokalfronten er det dog litt mer oppoverbakke, hvilket man merker når de går løs på «Emperor Of Sand»-materialet. Det kritikerroste albumet fra 2017 er vesentlig mer sentrert rundt clean vokal enn bandets tidlige utgivelser, og det er i hovedsak clean vokalen som oppleves litt off. Trommeslager Brann Dailor høres litt sped ut på den ellers så patosfylte Steambreather, og gitarist/vokalist Brent Hinds mumler seg gjennom den påfølgende Precious Stones. Det er ikke lett å si om det er en kamp med stemmebånd eller en kamp med Spektrums PA-anlegg, men i Dailors tilfelle virker det iallfall mest som sistnevnte.

Majestetisk

Bandet fortsetter å briljere, og publikum gir respons deretter.

Man venner seg dog fort til vokalpirket, og det forblir i verste fall en sporadisk distraksjon gjennom konserten videre. Bandet ruller på med majestetiske klassikerlåter som Sleeping Giant og Ghost of Karelia. Mellom disse har settlisten også gitt plass til Toe to Toes, fra 2017-EP’en «Cold Dark Place». Dette er en usedvanlig feelgood låt til Mastodon å være, og den fungerer som et morsomt avbrekk. Vi blir servert flere godbiter fra bandets tidligere verker, deriblant den gjennomprogga Capillarian Crest fra «Blood Mountain» og den definerende Megalodon fra «Leviathan». Bandet fortsetter å briljere, og publikum gir respons deretter.

I det to tredjedeler av konserten har passert, entrer kveldens special guest Scott Kelly scenen. Neurosis-vokalisten og Mastodon har hatt mye med hverandre å gjøre, og Kelly har bidratt på alle bandets skiver fra og med «Leviathan». Samstundes med Kelly’s entré skrus intensiteten til sceneriggen opp et par hakk, og i løpet av de resterende seks låtene skal en allerede bra konsert bli enda bedre. Backdropen minner om et digitalt mareritt under Crack The Skye, og i løpet av Diamond In The Witch House er det fort gjort å ønske seg Kelly som et fast medlem i bandet. Det hele avsluttes med den legendariske Blood and Thunder, som setter et solid punktum på en høyst tilfredsstillende konsertopplevelse. Mastodon leverte!

Mastodon @ Oslo Spektrum 03.02.2019: 8/10

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*