Mayflower Madame – Prepared For A Nightmare

Vurdering

Mayflower Madame – Prepared For A Nightmare 5/6

Liker du shoegaze og post-punk, så liker du den nye plata til Mayflower Madame.

Oslogutta i Mayflower Madame kaller seg selv et psykedelisk post-punkband. På deres nye plate, Prepared For A Nightmare har de så mye støy og distortion at tankene også går i retning og shoegaze og tidlig gothrock som Sisters Of Mercy. Bandet skaper sitt eget lydbilde med å låne elementer fra flere ulike band.

 

Skumle saker

De starter plata med tittelsporet, som kan minne om en mollstemt Sisters Of Mercy i sakte film, med gitarspill delvis lånt fra Seigmen og bassgitarer hentet fra post-punkens domene. De følger opp med «Vultures», som drives frem av et fengende basshook selv Joy Division kunne vært bekjent av. Hele tiden har musikken en tone som er illevarslende og litt skummel.

De drar den nok lengst på «Ludwig Meidner», der de synger at de vil danse på din grav. Jeg vet ikke hvor bevisst det er, men denne tekstlinjen er blant de lettest hørbare på hele plata. Oftest er vokalen gjemt bak i lydbildet. Gitarvegger og en klang som er bevisst innestengt gjør at teksten ikke er så velartikulert, men dette grepet er ikke ukjent. Igjen er Sisters Of Mercy inspirasjonen.

Jevnt godt

Det Oslo-baserte bandet har laget en plate som holder et jevnt høyt nivå. Selv om de musikalsk har mange hørbare inspirasjonskilder, spriker de ikke så mye i stilen. De holder støyen i lydbildet på et sted mellom The Jesus And Mary Chain og A Place To Bury Strangers. Dermed blir det ikke så kommerst, men likevel behagelig. De låtene som går sakte, har mye goth i seg, mens de mer upbeat låtene kan kan høres ut som den enda gærnere fetteren til psychobillyband som The Cramps.

Uansett hvilket retning de tar i løpet av plata, liker jeg det jeg hører. Det eneste jeg kanskje sliter litt med er at vokalen i lengden kan være litt monoton, men sånn blir det når den gjemmes bak ekko og klang samt et lekkert gitarspill. De låtene der den voldsomme klangen tones ned, låter vokalen best. Er det en ting jeg virkelig digger på denne plata, er det gitaren både på grunn av tonene og klangen. Samspillet mellom gitar og bass er nydelig. Det mulig at plata er for rolig til å bli noen hit på fest, men plata er en nytelse når en sitter i godstolen og hører den på et godt anlegg.