Hektende, provokativ og pulserende med heftig teknofisert instrumental postpunk skapte den chilenske trioen Föllakzoid et show på Goldie i Oslo torsdag 10. april som vi ikke glemmer med det første. Queer-transkvinnen Domenga egget og eglet publikum med sin transformerende sceneopptreden og publikum lot seg villig lede inn i gjentagende rytmer.
Frontfigur Domenga Garcia-Huidobro røykte på scenen, drakk og skvettet vin, danset og trampemarsjerte når hen ikke satt og lekte med effektpedalene eller spilte elektrisk gitar. Allerede før noen av supportartistene har gått på scenen kan man se chileneren poledanse og spankulere rundt i lokalet.
Det handler om å skape en pulserende, gjentagende rytme.
Det handler om å skape en pulserende, gjentagende rytme. Den er tung på samplet bass, perkussivt driv fra synthtrommer og vanlige trommer. Iblant bryter gitaren inn i den minimalistiske teknoen og skaper små vakre øyeblikk gjennom skraping over strengene med tremble-effekt på pedal.
Det er også spacerock og noe røtter av det motoriserte krautdrivet fra deres tidlige plater i lydbildet selv om det nå er vekt på det elektroniske og de også får meg til å tenke på Liaisons Dangereuses med det bejaende groovet.
Rytmene hensetter oss i en slags transe med sin soniske utforskende karakter. Modulerte, vridde synthtoner, hamrende bass og røff kick-tromme driver frem synkoperte rytmer. De er oppslukende, nesten funky på et vis. Publikum kan ikke stå stille. De blir med på dansen, ber om røyk eller vin og holder lys på den Berlin- baserte transkvinnens oppfordring.
Rytmene hensetter oss i en slags transe med sin soniske utforskende karakter.
Man kan knapt snakke om noe vanlig melodilinje eller akkordprogressjon. Det er heller en dronende, repetitiv rytme, gjerne fylt av ekko med tung rumlende bass. Gitarfeedback og loop fyller inn her og der. Lydbildet har flere underliggende lag. Det er ikke bare hard, brutal ravemusikk. Det rommer også mer sarte partier hvor den dype bassen eller de splatrende, taktfaste trommene tas ned noe.
Mens det hele pågår dirigerer og kommanderer transkvinnen lyd- og lysmenn og sine medmusikanter hva angår lyd og lysintensitet. Hen vil ha det mørkere, høyere og sterkere.
Underveis gjør den chilenske frontfiguren også et klesskifte.
Det skal være fest. Domenga deler derfor gladelig både drikke og el-sigarett med tilhørerne på første rad og skvetter titt og ofte vin på publikummere litt lenger bak.
Underveis gjør den chilenske frontfiguren også et klesskifte.
Den musikalske intensiteten bygger seg gradvis opp til hele lokalet graviterer med.
Besnæret forlater vi lokalet overbevist om å ha opplevd noe annerledes som kan ta oss ut av det hverdagslige forutsigbare.
Vær den første til å kommentere