Melodi Grand Prix 2024 – finalebidragene

Trondheim Spektrum er igjen klar til å ta seg av landets finalister i Melodi Grand Prix. Det er nå i alle fall et ganske bredt spekter av musikk som vil bli presentert. I omtalen av dette har jeg prøvd å distansere mine personlige oppfatninger litt. Jeg har prøvd å tenke i retning av om det er noe ved denne låten som vil appellere i Grand Prix-sammenheng. Vurderingen av sangene har spriket ganske mye mellom anmelderne. Det gjorde det også i fjor mellom de internasjonale juryene og skribentene her hjemme.

Margaret Berger  –  Oblivion

Tekst og melodi: Margaret Berger, Anders Kjær, Monika Engeseth og Sivert Hjeltnes Hagtvedt.

Margaret Bergers merittliste som popartist er upåklagelig. Dette gjelder alt fra hennes andreplass i Idol, de gode albumene i etterkant, radiohitene, seier i MGP 2013, fjerdeplass i Eurovision Song Contest, deltakelse i Hver Gang Vi Møtes og kostymen Nøkken i Maskorama.

Nå er hun altså tilbake i Melodi Grand Prix og det også med en sterk låt. Det kan gå hele veien inn for Margaret også denne gangen. I prosessen med låten «Oblivion» tok hun kontakt med artisten Moyka. Etter å ha forlatt studio i noe frustrasjon, kom hun tilbake og hørte Moyka synge frasen «Is this the love you have been looking for.» Margaret ble i fyr og flamme over det hun hørte, og dette ble første linja i refrenget på sangen.

Låten er ment å være oppløftende, og den skal gi opplevelsen av å være trøstende og gi en godfølelse. Visuelt kjører Margaret på dans og en fri, cool og moderne koreografi med mannlige dansere.

Musikalsk er det en åpning med et ostinat på synth med Margarets vokal oppå denne. Etter det første refrenget friskner låten til med en sterkere og mer markant rytmikk. I «brua» hører vi noen lengre vokale toner før det blir en liten forandring i refrenget helt på slutten. En iørefallende, drivende og sterk låt fra Margaret Berger. Den har helt klart vinnersjanser.

 Ingrid Jasmin – Eya

Tekst og melodi: Ingrid Jasmin Vogt og Jonas Kroon.

Sangen er en genreoverskridelse med norsk folkemusikk, litt latino i vokalen og østerlandsk musikk. Jeg forbinder sounden i låten mer med Øst-Europa og Midt-Østen enn det latinske. Dette gjør jeg selv om hun har en latinamerikansk bakgrunn. Norsk folkemusikk er kanskje det mest slående her. Ingrid Jasmin er oppvokst i Telemark, og hun har således fått den norske folkemusikken inn i kropp og sjel fra hun var liten. Hun har også fordypet seg i denne stilarten.

Ingrid vil at vi skal lukke øynene og få det ut av musikken som vi opplever der og da. Hun mener det går an å få både ulike opplevelser og assosiasjoner. Ellers er det en rød tråd i sangen med symbolikk. Antrekket til både artisten og danserne er i hvitt. Dansen er ellers skikkelig bra koreografert og solid gjennomført. Den var en viktig del av sceneopptredenen. Ingrid vil visst ha frem en sterk feminin kraft her.

Hun mener at dette er dramatisk musikk, noe vi kanskje kan høre i bruken av trommene på slutten. Kontrasten i sjangrene kan også få frem dette. Ellers er det her både munnharpe, litt fele og fløyte. Jeg synes det høres slik ut. Dette er heller ikke helt ukjente elementer i norsk folkemusikk. Dette er både norsk og orientalsk. Låten scorer på originalitet, men jeg er litt usikker på om «Europa» forventer dette fra Norge.

GOTHMINISTER – We Come Alive

Tekst og melodi: Bjørn Alexander Brem.

Gothminister er alter ego til Bjørn Alexander Brems. I kostymen er han liksminket og bærer gotiske klær. Han ser nå ganske fryktinngytende ut der oppe på scenen, og han kan ligne på Batman. Budskapet i låten er ganske mye fredeligere. Det handler om det gode i leken, om å ha tro på seg selv og fremme det rettferdige. Gothminister er et talerør for det rettferdige. Opptredenen åpner jo også med ei jente som leker.

Det er noe filmatisk over sceneshowet. Bjørn Brems jobber også med film, og sangen «We come alive» er introen til en film han skal lage hvor ulike musikkvideoer bindes sammen. Det handler om å få med folk, sier han.

Gothminister har sin bakgrunn innen heavy metal. Han er godt kjent i utlandet og har spilt for 30 000 mennesker i Tyskland og turnert i om lag 40 ulike land. Han har også mottatt priser innen film for musikkvideoer han har laget.

Rent musikalsk forsøker han å binde sammen metal og pop. Dette blir for meg mest visuelt. Jeg hører ikke så mye metal i denne låten. For meg er den en pompøs elektropoplåt med en markant «beat.» Låten er definitivt fengende og har et klart definert refreng. Synthtrommene er markante gjennom sangen. For akkurat meg er ikke dette kostymet og stemningen i låten det helt optimale, men slike låter har nådd langt tidligere.

Super Rob, Erika Norwich – My AI

Tekst og melodi: Lars Horn Lavik, Super Rob, Erika Norwich og Kristian Liljan.

Erica Norwich fra Trondheim skal gjøre alt som er mulig å gjøre, og som hun har fått ja til. Hun sier til NRK Nitimen at hun har vært interessert i musikk siden hun ble født. Foreldrene er veldig musikalske. Hun prøvde alt av sport som barn, men det ble det ikke noe av det.  Hun er utrolig sosial og inviterte mange mennesker hjem til et lokale i Trondheim til jul. Til sammen var de 30 stykker, og de kom helt fra Harstad.

«My AI» er det første hun har gjort av musikk selv. Hun var med på en skrivecamp, og der kom idéen til denne sangen. «My AI» er en dansesang som en blir glad av å høre på. Hun føler seg som en skuespiller på scenen sammen med denne roboten på 2,72 meter. De begynte å se etter robotkostymer, men NRK hadde bestilt opp en slik en, og da løste den saken seg.

Denne sangen har fått hard medfart av kritikerne. Det hagler med enere og toere, og det gå mye på likheten med gruppen Aqua sin sang, «Barbie Girl» fra slutten av 1990-tallet. Det er også beskyldninger om plagiat. Jeg hører selvfølgelig at det er klare likheter her, men de unge har ikke denne referanserammen. De under 30 år oppfatter denne sangen som morsom og frisk. Idéen med en robot og kunstig intelligens er også rimelig aktuell. Det er noe oppfinnsomt over dette, tross alt.

Gåte – Ulveham

Tekst og melodi: Sveinung Eklo Sundli, Ronny Graff Janssen, Marit Jensen Lillebuen, Gunnhild Sundli, Magnus Børmark og Jon Even Schärer.

Denne gruppen har vært med oss siden begynnelsen av 2000-tallet. De har turnert land og strand, fått en stor fanskare og spilt på de store festivalene. De ligger i musikksjangrene folkrock og alternativ rock. Særlig den første sjangeren gjør dem aktuelle for MGP. I Europa liker de det urnorske.

Dette er virkelig «gåtemusikk.» Det er en komprimert versjon av denne sangen. Den var i utgangspunktet en låt på seks minutter, og så ble det en prosess å få en ned til tre så den passet inn i Grand Prix-formatet. Essensen skulle frem, og prosessen var lærerik. De vil ta med seg dette til senere låtskriving.

Gåte har et spektakulært sceneshow, de er rutinerte, og NRK-folkene har i tillegg løftet sceneopptredenen til denne sangen. Sceneshowet var voldsomt og mektig.  På Nitimen var de også inne på at de har noe solid å bygge på hvis de skulle vinne. Dette har jeg også tenkt på lenge før de sa det selv. Vi kan gjerne få en vinner nå som er klar til å turnere på større festivalscener.

Dag Erik Oksvold og Anne Fagermo – Judge Tenderly of Me

Tekst og melodi: Dag Erik Oksvold, Alexander Pettersen og Anne Fagermo.

Denne sangen skiller seg ut i årets Melodi Grand Prix. Her er vi på bøgda, i country-land og i det musikalsk melodiøse. Vi husker disse to fra The Voice i fjor. Siden det har de samarbeidet en del med musikken, og det er i så måte god stemning mellom de to. De er likevel to ulike typer. Dag Erik er den med høyest temperatur, Anne er roligere. De har også noen av de samme idolene innen countrymusikken etc. De utfyller hverandre på låtskriving også. Anne kan det med tekster, Dag Erik vil helst ta seg av musikken. Dag Erik er også i utgangspunktet en dyktig trommis. Anne blir inspirert av dikt. Tittelen kommer fra et dikt hvor den siste linja nettopp er, «Judge tenderly of me.»

De har nå merket den enorme interessen for denne konkurransen. Dette er også internasjonalt, og de har allerede fått respons fra utlandet. Denne sangen har fått blandet mottakelse i kritikerkorpset. Det er uttalelser av typen «enda en intetsigende countryballade» til noe mer positivt om vokalharmoniene osv. Personlig må jeg stole på mitt eget musikalske barometer her. Jeg likte denne sangen umiddelbart. Jeg fikk en indre ro av den. De to vokalistene passer også virkelig bra sammen, og de skaper en sang som klinger i ørene og gir velbehag.

MIIA – Green Lights

Tekst og melodi: Benjamin Dan Ravn Fahre, Mia Virik Kristensen, Mugoshi David Nhonzi, Emelie Hollow og Ida Botten.

Dette var for meg overraskelsen i delfinalen på TV. Jeg hadde hørt låten på plate flere ganger i forkant og konkludert med at den ikke helt appellerte til det store. Jeg hadde ikke tro på et avansement. Da jeg imidlertid hørte MIIAs stemme live og så sceneshowet hennes, ble det blåst nytt liv i denne sangen for meg. Teksten handler om at livet inneholder mange valg for et menneske, det vil alltid være flere veier å velge. Budskapet her er vel at du bare må bestemme deg for hvor du vil gå, og så må du gjøre det beste ut av det valget du har tatt. Disse åpne veiene omtaler MIIA som «Green Lights.»

Selve sangen bygger seg opp både i tempo og styrke. Jeg må også ta med at jeg ble noe imponert over kraften i hennes egen person på scenen da hun sang og beveget seg til en illustrerende lyssetting. En anmelder skrev at MIIA trengte et påkostet sceneshow. Jeg kan ikke se at det var det i delfinalen.

Dette er en artist som er ukjent for de fleste, også for meg. Hun gjorde suksess med en låt allerede mens hun var tenåring i 2015. Dette var singelen «Dynasty» som nå har et enormt «streamingtall» på over 200 millioner. Jeg regner med at det er denne sangen som er brukt i en episode i Kardashian-serien. Ellers har hun fantastiske 1,5 millioner strømminger i måneden.  Ok, MIIA har klart flere fans i utlandet enn her hjemme. Det kan jo hjelpe i den internasjonale finalen. Vi skal ikke se bort ifra at hun havner der.

Annprincess – Save Me

Tekst og melodi: Annprincess Johnson.

Annprincess er 32 år, er født i Liberia, men oppvokst i Nigeria og Norge. Til tross for at hun har bodd i Norge siden 7-årsalderen, så har hun følt på utenforskap, annerledeshet og fremmedgjøring. Dette er naturligvis knyttet til hudfarge og kanskje også noen kulturelle ting. Som barn søkte hun tilflukt i fotballen, men det har altså blitt musikken etter hvert.

Sangen omhandler nettopp dette temaet, men det oppløftende i den er at vi må akseptere at noen er annerledes, og at disse må finne kraften i sin egenart. Dansen i opptredenen underbygger også dette med at noen kan prøve å rive deg ned. Annprincess har til opplysning skrevet både tekst og musikk i sangen sin selv. Det er sterkt.

Personlig liker jeg «sounden» i denne låten. Det er noe med lyd og rytmikk som appellerer til meg. Ut fra plata var den min favoritt i delfinalen. Jeg forventet likevel ikke at den skulle gå videre. Det var overraskende. Det blir nok ikke noen tur til Malmø, men Annprincess er en ny, ung og frisk artist.

KEiiNO – Damdiggida

Tekst og melodi: Alexandra Rotan, Fred Buljo, Tom Hugo Hermansen, Alexander N. Olsson og Jakob Redtzer.

Så ble det deltakelse i MGP i år også, for tredje gang. Det er nok et tegn på at det å vinne denne konkurransen ikke er nok for å holde en karriere i gang. Artistene trenger jevnlige tilførsler.

Denne gangen stiller Keiino med en, etter eget utsagn, energibombe av en låt. Det er for så vidt en frisk og fengende funky låt, og sceneopptredenen løftet den også noe. Den er ment som å være en sang som oppmuntrer deg til å være glad. «Damdiggida» betyr også den tingen som gjør deg glad. Joda, det ble heftige greier på opptredenen med både en karismatisk Alexandra Rotan, dans, rytmisk snakkesynging, lyssetting og videografikk.

Personlig har jeg likevel noen problemer med denne låten. Jeg får den ikke til å harmonere med Keiino sin musikk fra før, og den er i overkant en disco-låt for meg. Den inneholder noe særegent i uttalen av denne tittelen, men likevel sliter jeg litt totalt sett. Jeg tror ikke de vinner MGP denne gangen.