Memoriam @ Inferno 2018

På Infernofestivalens tredje dag inntok engelske Memoriam Rockefeller. Publikum ble servert dødsmetall av ypperste klasse.

Foto: Johannes Andersen

Historien om Memoriam starter med Bolt Thrower, bandet som ble prematurt oppløst etter det tragiske dødsfallet til trommeslager Martin «Kiddie» Kearns. De tidligere Bolt Thrower-medlemmene Karl Willetts og Andrew Whale allierte seg med Scott Fairfax (ex-Celebral Fix) og Frank Healy (Benediction, Sacrilege) og opprettet Memoriam som en hyllest til Kearns.  Deres kortvarige karriere har vært særdeles suksessfull, og deres knapt ett år gamle debutalbum «For the Fallen» har blitt lovprist av metallkjennere verden over.

Laid back

Det tar ikke mange minutter med Memoriam live før man innser at hyllesten er velfortjent. Steintøffe, groovy riff leveres som perler på en snor, og vokalarbeidet til Willetts har en herlig punch á la Anselmos beste som synergerer strålende med musikken som spilles. Sjeldent hører man noe så headbangervennlig som dette.

I tillegg til å være erfarne musikanter og åpenbart sympatiske mennesker, har de også en velutviklet sans for humor. I det Willetts skal introdusere en av låtene (kan det være Nothing Remains?) påpeker han at den er skrevet om hans mor. En litt uortodoks inspirasjonkilde i Death metal-universet, men oppklaringen følger kort etterpå: «She has dementia!». Latter fyller salen før riffpumpingen fortsetter. Den avbalanserte, laid back småpratingen og vitsingen mellom låtene er generelt en kledelig kontrast til det brutale materialet. Resistance, som åpner med sirener og autoritær belysning, er også et høydepunkt.

Det er kanskje litt lite stemningsskifter gjennom konsertens gang, men det føles samtidig litt feil å forlange dette. Memoriam er krystallklare på at de er støpt i skjeen til oldschool Death metal, og at det er det de spiller. Heldigvis, for de har virkelig dreisen på det.

Memoriam @ Inferno 2018: 8 / 10