Metalkveld på ærverdige Aladdin Scene i Halden

Vi tok turen til Halden og Aladdin Scene for å se lokale Aarbuk, Lillehammer-bandet Wail, som vi også fikk tatt en kort prat med, og Pain City fra Oslo.

Når både spenning og nysgjerrighet tar overhånd, kan man ende opp på steder man kanskje ellers ikke ville besøkt. Halden er for mange mest kjent for «Allsang på Grensen» ved Fredriksten festning eller festivalen Tons of Rock. Men under mitt besøk erfarte jeg at Halden har langt mer å by på enn Fredriksten festning og storstilte festivaler.

Forrige helg var det Aladdin Scene som stod for metalkvelden, med kortreiste Aarbuk og langveisfarende band som Wail og Pain City på programmet. Aladdin, opprinnelig en gammel kino, har fått nytt liv som konsertarena – en løsning som minner om Festiviteten bar og scene på Hamar. Gamle kinoer blir scener, og det er noe unikt med følelsen av å tre inn i et sted man kanskje en gang har sett film, men nå opplever livemusikk i. Det gir stedet en ekstra sjarm og historisk dybde.

Bredden og dybden i norsk metal

Aladdin har også tatt vare på det gamle «venterommet», der publikum kan samle seg og slukke tørsten før konserten. Når dørene til selve salen åpnes, går publikum opp en liten trapp, noe som skaper en spesiell, nesten teatralsk, inngang til konsertopplevelsen.

Denne kvelden konkurrerte dessverre Aladdin med en konsert med CC Cowboys, noe som førte til litt færre oppmøtte. Men de som hadde tatt turen, fikk en opplevelse fylt med energi og kvalitetsmusikk.

Som konsertgjeng og musikkelsker er det alltid spennende å oppdage nye sider ved både steder og band. Denne kvelden på Aladdin Scene ble en opplevelse som viste frem både bredden og dybden i norsk metal.

Aarbuk

Første band ut var Halden-baserte Aarbuk, og da vokalist Espen Rødstrand tok frem sin Flying V-gitar, var det klart at kvelden skulle fylles med ren metal. Aarbuk er et lokalt band som har sitt utspring i vennskap og en felles lidenskap for metal, og de blander sjangre som groove og thrash på imponerende vis. Bandet består i dag av Espen Rødstrand på gitar, Christoffer Mathisen på gitar, Henrik Staal på bass, og Mads Theodor Parton på trommer.

Under konserten fikk de også en gjesteopptreden fra Magne Stenbråten, en av bandets grunnleggere fra 2016. Bandnavnet «Aarbuk» er inspirert av fisken som svømmer i elva Tista – en mer lokal forankring skal du vel lete en stund etter. Aarbuk har gitt ut to singler på Spotify, «Stupid Plan» og «Toxic Ocean», og Stenbråten har vært sentral som låtskriver.

Wail

Neste band på scenen var Wail, som muligens spilte på en av de største scenene de har opptrådt på. Wail er et band jeg mener er svært undervurdert. Musikken deres har innslag av heavy metal, men glir også over i andre uttrykk, noe som gjør dem vanskelig å kategorisere. Å beskrive dem som «kult» føles nesten urettferdig, da de består av dyktige og hardtarbeidende musikere som fortjener en høyere status.

Wail består i dag av trommer: Memet Cataltepe på trommer, Kim R. Sletten på lead gitar og backing vokal, Petter Joelsen på rytmegitar, Tor Torgersen på bass og The Singer på vokal.

Som en nysgjerrig musikkelsker tok jeg mot til meg og stilte bandet noen spørsmål. Du kan lese intervjuet i bunnen av saken.

Pain City

Kvelden ble avsluttet med skikkelig bredbeint rock-metal fra Oslo-bandet Pain City, som tok en svipptur innom Halden – som blir siste stopp på deres turné da resten dessverre er kansellert. Bandet leverte en særdeles intens opptreden, og det var tydelig at de ville gi sitt beste selv om turnéplanene måtte endres. Pain City er en hardtslående trio bestående av Stian Krogh på gitar, Petter Haukaas på trommer og Torkjell Hagen Wold på bass.

De spilte med en intensitet som fylte hele rommet, og lyden var så kraftig at man nesten ikke merket det da gitaren til Krogh mistet lyden et øyeblikk på grunn av tekniske problemer. Pain City har fire album i sitt repertoar, deriblant deres nyeste, Recover fra 2023. Et av deres mest populære album, Rock and Roll Hearts, inkluderer min personlige favoritt, «Face Suicide» – en låt som ikke anbefales å spille i bilen mens man kjører, da energien kan få opp pulsen (og gassen) litt for mye.

Dette var metal slik det skal være – høyt, rått og brutalt!

Selv om publikumstallet kunne vært høyere, var stemningen høy blant de som fant veien til Aladdin Scene, og flere ropte på ekstranummer etter hvert som kvelden gikk mot slutten. Aladdin og de ansatte bidro til en minnerik kveld med sin imøtekommenhet og entusiasme. Totalt sett ble det en kveld fylt med god musikk, spennende møter med både nye og etablerte band, og en atmosfære som løftet hele opplevelsen. Dette var metal slik det skal være – høyt, rått og brutalt!

En kort prat med Wail

Når og hvor startet kapittelet Wail?

— Frøet for det som endte opp med å bli Wail begynte å spire omkring 2014. Det var en større endring i sound og låtskriving for et band som den gang het Mental Shutdown, som la grunnlaget for det som skulle bli Wail. Noen av medlemmene har spilt sammen siden 2007.

Hvor kommer navnet Wail fra, og hva er tanken bak navnet?

— Wail er først og fremst beskrivende for uttrykket. Et raskt oppslag i ordboka på «Wail» og en rask titt på bandet live, så vil det raskt gi mening! Litt kryptisk her, men absolutt forståelig.

Hvilke band er deres inspirasjonskilder?

— Wail har ikke noen tydelig ledestjerne i form av et annet band. Alt i alt er Wail-soundet medlemmenes barne- og ungdoms inspirasjoner kjørt i en blender. Det som fikk oss til å begynne med musikk i utgangspunktet. Den generelle fellesnevneren for oss er en forkjærlighet for britiske heavy metal-legender som Judas Priest, Iron Maiden og Black Sabbath, noe som antageligvis er mulig å plukke opp når man setter på en Wail-skive.

Om dere skulle definere deres egen musikkstil, hvilken kategori ville dere plassert den i?

— Vi er ikke nevneverdig opptatt av å spikre oss til en spesifikk sjanger, men vi lever fint med å bli kategorisert som heavy metal.

Dere har gitt ut to album. Hvilket album vil dere trekke frem som favoritt, og hvorfor?

— Det frister selvsagt å si at det uinnspilte tredje albumet er vår favoritt, men av de to vi har ute, så er nok Civilization Maximus den vi setter høyest. Dette gir kanskje et lite innblikk i et band med røtter i klassisk heavy metal og som er sultne på å sette sitt preg på sjangeren i fremtiden.

Hvor ligger drivkraften, og hva tenker dere om fremtiden?

— Nå gjelder det å få ferdigstilt en knakende god tredje plate. Vi vil skape noe som tvinger Wail inn i bevisstheten til enhver som måtte høre det, for deretter å komme oss ut på veien i langt større grad enn vi har fått til tidligere. Vi er sultne!

Alle foto: Hans Martin Høydahl