Metalldåp i Kulturhuset Banken på Lillehammer

Det var nok heller tvilsomt at man så for seg at det var metal og hardcore som skulle innta banken i Lillehammer da denne ble ferdigstilt i 1895. Med påvirkning fra italiensk renessanse, er nok ikke musikk av den litt hardere sorten så lett å se for seg i disse lokalene, men denne gangen ble det slik i og med at man måtte bytte lokale på relativt kort varsel.

Ildsjeler og dugnadsånd

Valget var vel å enten stryke konserten med et pennestrøk fra plakaten, eller finne et alternativ lokale. Nå er jo dugnadsånd og ildsjeler noe Lillehammer er kjent for, så det ble heldigvis en ordning i Kulturhuset Banken.

En bør være ytterst forsiktig med å mene noe i en situasjon der en lokal kulturinstitusjon har en utfordrende tilværelse og motbakken kanskje er litt i overkant bratt. Vi får bare håpe at dette løser seg, av den enkle grunn at ikke fins for mange steder en kan oppleve god musikk på Lillehammer. Men for all del, det er utrolig bra at det finnes ildsjeler som ikke gir opp i første sving og faktisk får ting på plass i grevens tid.

Arrangementet «Metalldåp» var et faktum, og det er alltid spennende med lokaler en aldri har vært innom tidligere. Med band som Nekonomicon, Crecended  og Lord Fungus lå det an til å bli en spennende aften. Lokalet i seg selv er både spennende og innbydende, selv om det er noe uvant med lysekroner i taket og utskjæringer på veggene i et konsertlokale.

Knall aften på ukjent territorium

Publikum ba om moshpit og det fikk de. Vokalisten i Crecended kastet seg faktisk ut i det hele, kanskje en gest for å vise at dette faktisk var en knall aften på et noe ukjent territorium. Bandet stilte også med ny gitarist til konserten.

Det var en absolutt perfekt kveld og jeg er relativ sikker på at også publikum mente dette var kult. En kan bare gjette seg til at de som plutselig måtte gjøre forandringer følte på at dette var spennende når det gjelder hvor mange som ville møte opp. Jeg har jo vært innom konserter der en står som et lite spørsmålstegn og lurer på hvor det blir av publikum.

En prøver å skrive side opp og side ned om hvor viktig det faktisk er å kjenne sin besøkelsestid når det gjelder lokale musikkscener. Så når en mellom slagene er ute for å trekke litt frisk luft og kan registrere en liten plakat på døren der det står «UTSOLGT», da tenker en i sitt stille sinn at det faktisk er håp.

Takk til bandene, som leverte til de grader, og ikke minst de som kastet seg rundt og fikk ting på plass, det er utrolig mye jobb å arrangere konserter.  Sist, men ikke minst sender man en varm tanke i håp om at ting løser seg for musikkscenen på Lillehammer.

Bildegalleri: Hans Martin Høydahl