Mgła @ Inferno 2019

Det polske sortmetall-bandet er tilbake på Inferno, og denne gangen inntar de hovedscenen.

Mgła ble startet i Kraków av multi-instrumentalisten Mikołaj «M.» Żentara i år 2000. Prosjektets kjerne består av ham og trommeslager Maciej «Darkside» Kowalski, sistnevnte med ansiennitet fra og med 2006. Når de vender tilbake til Inferno-festivalen, som de også gjestet i 2014, er det dog med en fulltallig live-besetning og med en spot på hovedscenen.

Siden sist gang har bandet gitt ut fullengderen «Exercises in Futility», som ble sluppet i september 2015 gjennom Northern Heritage Records. Denne skiva introduserte undertegnede til bandet først ganske nylig, og den vekket mer enn nok interesse til at jeg ble gira av å se bandet oppført på årets Inferno-lineup.

Ansiktsløst

Mgła inntar scenen, som er spartansk antrukket med bandets backdrop og ikke stort mer. De fire musikantene er alle antrukket i sorte skinnjakker og masker hvilket får dem til å se ut som Midnight, dog kanskje i en mindre rølpete form enn sistnevnte. Oppmøtet er – som alltid på Inferno – særdeles bra, og det er både forventning og energi i rommet i det bandet begynner å spille.

En annen tradisjon Mgła sverger til er å forkaste individuelt identifiserende låttitler til fordel for nummererte låttitler per album. Sagt litt enklere: Åpningssporet på «Exercises in Futility» heter Excercises in Futility I, mens siste og sjette låt på albumet heter Exercises in Futility VI. You do the math. For hjerner som undertegnedes er ikke dette forenklende når det kommer til gjenkjennelse, men det er umiskjennelig åpningssporet fra 2015-albumet som får gleden av å åpne konserten. Bandet låter fett, og gjenskaper langt på vei lydbildet fra den stemningsfulle låten.

En bra konsert med litt for langt mellom høydepunktene

«Exercises in Futility» dominerer settlisten, men det er også plass til andre biter fra bandets diskografi. Et av høydepunktene gjennom konsertens gang er Hearts Towards None VII, en suggerende låt med et abyssalt riff og feite synkronbrøl fra M. og hans bass-makker. Disse finner sted flere ganger i løpet av konserten, og de er et velkomment tilskudd hver eneste gang.

Showets energinivå går nemlig litt i rykk og napp, og som helhet blir konsertopplevelsen litt monoton. Det oppleves å være litt lite variasjon i og mellom låtene. Mgła spiller og låter fett, men man tenker fort at en kunne fått nesten like mye utav å sette på skivene deres hjemme. Her vil jeg ta forbehold om at det kan være meg det er noe galt med;bandets introspeksjonsvennlige musikk krever en viss sinnstilstand for maks uttelling, og undertegnede kom nok aldri helt i denne transen. For meg ble dette alt i alt en bra konsert med litt for få høydepunkter.

Mgła @ Inferno 2019: 6/10