MGP 2023 – Delfinale 1

I denne delfinalen er det et stort spenn i alder mellom artistene. Her har vi alt fra tenåringsgutter til damer i slutten av 50-årene og en herre på over 60. Det er slik mange av oss vil ha det, både nostalgi og ungdommelig pågangsmot. Det er vel egentlig også et visst spenn i musikksjangrene. Både hiphop, litt elektro-pop og rolige ballader kommer denne lørdagskvelden. Det eneste som mangler, er litt skikkelig rock ‘n roll. Ellers, Kate Gulbrandsen skulle til frisøren nå lørdag formiddag. Ny piggsveis?:)

Kritikken vår er naturligvis basert på lytting til plateutgavene. Med sceneshow, dans, dekor etc. kan dette inntrykket endre seg. Jeg har også sett at forholdet mellom hovedvokal og musikk kan ha vært litt forskjellig fra plata noen ganger. Vokalen går «live», mens resten er play back. Nervøsitet etc. kan også gjøre inntrykket av sangen annerledes på scenen.

Meloldi Grand Prix går nå parallelt med «Hver gang vi møtes» på TV2. Dette kan gjøre at store seergrupper ikke er med og stemmer i MGP. Alt dette «innloggingsstyret» på NRK kan også ha presset ut en del eldre seere.

Ulrikke Brandstorp: «Honestly»

Dette er nok en ballade fra Ulrikke. I så måte er den kanskje ikke så veldig ulik hennes forrige bidrag, «Attention». Sangen er skrevet i et team bestående av blant annet Ulrikke selv og Ben Adams fra A1. Budskapet er at vi kan være redde for å miste noen som betyr mye for oss. Det kan være både partnere, familiemedlemmer, steder og så videre, men her er det vel mest kjærlighetssegmentet det går på. Det handler også om å være der for noen som har det slik vanskelig. Temaet har også for så vidt en alvorlig bakgrunn for Ulrikke, for manageren hennes mistet faren sin etter finalen i 2020.

Balladen består av et litt stillferdig vers for så å slå ut i full blomst på refrenget. Her kommer Ulrikkes stemmeprakt til sin rett, og her vil hun også komme til å imponere. Problemet mitt er selve sangen som jeg synes er litt oppstykket og vel pompøs i arrangementet. Det er ikke dårlig, men det er heller ikke en sang som jeg strutter etter å sette på en gang til. Den kommer til å gå videre til finalen, men helt til topps er jeg mer usikker på.

Alle sangene til delfinale 1 ble sluppet etter midnatt søndag kveld. Ulrikke hadde vel annonsert noe under live chatting på YouTube. Her fikk hun uventet mye selskap. Vanligvis pleier dette å være rundt 30 personer, men denne gangen var det om lag 900 som var med, og kokingen i chatten var ditto. Ulrikke selv til NRK Nitimen at i dagene frem mot finalen skal hun øve til sceneopptreden, kameraposisjoner osv. Pyro blir det dessverre ikke i år. (NRK har visst ikke råd til den slags nå 😊)

 

 

Rasmus Thall: «Tresko»

Rasmus Thallaug, artistnavn Rasmus Thall, er en 30 år gammel musiker fra Tønsberg. Han har jobbet med musikk i om lag 15 år og er både artist, låtskriver og produsent. Denne sangen har han skrevet sammen med kjæresten, artisten FARIDA, og broren sin, Robin.

Teksten handlet i utgangspunktet om en variant av den enkle og gamle sangen «Jeg og du og vi to seilte i en tresko». Etter at broren, Robin, hørte sangen, assosierte han den med seg selv og sin situasjon. Han fikk for en del år tilbake en isblokk i hodet utendørs og svevde mellom liv og død. Han måtte blant annet lære seg å gå igjen, og det føltes som å gå i tresko. Sangen er blitt et symbol på det å seile i en tresko, den kan hvelve når som helst. Her mener Rasmus Thall at det symboliserer det uforutsette i livet, og at vi må ta det som kommer av negative forhold så positivt som vi bare kan. Hans bror har utrolig nok klart det.

Dette er en gjennomført elektronisk låt, og den er også original i MGP-sammenheng. Den er rytmisk og for så vidt litt morsom i teksten. Det balanserer noe mellom ironi og alvor her. Rytmikken går vel egentlig på flere plan, både i sangen, synthene og i slagverket. Et gjentakende tema i det instrumentale går igjen i låten. Vokalen er mer snakkesynging. Sangen har ikke noe tradisjonelt vers og refreng. Dette bidraget kan fenge i de yngre årsklassene, men jeg tror sangen vil slite med å nå frem til de som har levd noen år.

Rasmus Thall sier han er både spent og nervøs. Han våkner om natta og måtte også en gang ut på balkongen for å roe seg litt ned. Han har følt at det er utrolig mange inntrykk og ting å forholde seg til i denne store konkurransen.

Eirik Næss: «Wave»

Dette er en 35-årig artist fra Larvik, men som nå er bosatt i Oslo. Her har han blant annet livnært seg som låtskriver og gitarist, og da til og med i bandet i Stjernekamp. Han medgir likevel nå at det å være vokalist i Melodi Grand Prix, mildt sagt er noen hakk opp i oppmerksomhet etc. Han gir til og med intervjuer til bloggere «over there.» Det er folk i staten Lousianna som følger med på norsk MGP. I tillegg er det mange «reaction-videoer» å få fra folk på ulike sosiale medier. Dette skal forestille hvordan de reagerte da de hørte sangen hans for første gang.

Denne sangen ble til på en spesiell måte. Ei dame bosatt på Maldivene averterte etter en gitarist som kunne underholde på hennes utendørs coctail-party en time om dagen. De tre som dro nedover var Eirik, Amalie Olsen og en svensk produsent, Viktor Ljungqvist. De tre laget denne låten «Wave» der nede. Teksten handler om å gripe øyeblikket og prøve å gjøre noe ut av de mulighetene du får i livet.

Dette er en poplåt. Den glir fint av gårde, er bygd på en «beat» i bakgrunnen, er ganske tradisjonell i oppbyggingen og har et ganske fengende refreng med fine koringer. Rytmen blir mer markant ut over i låten. En må vel kunne si at denne sangen har et ganske pompøst arrangement. Dette er i og for seg fengende, men låten er kanskje litt for ordinær til å gå helt til topps.

Byron Williams Jr & JOWST: “Freaky For The Weekend”

Denne duoen er ganske ulike i både stil, alder, bakgrunn og personlighet, men de har like fullt funnet sammen i musikken. De kjente ikke hverandre i utgangspunktet. Joakim With Steen, alias JOWST, hørte Byron, fra Miami i USA, synge på The Voice, og han ble bergtatt av den flotte soulstemmen. Han tok kontakt med Byron, og etter hvert ble kontakten gjensidig. Det hjalp på at Joakim hadde vært med å vinne MGP i 2017.

De møttes i studioet til Joakim og begynte å utveksle idéer om musikk. Byron Williams hadde noe på telefonen sin som han presenterte for Joakim. Det var utgangspunktet for «Freaky For The Weekend» i en rytmisk versjon, og ut ifra det begynte de å lage låten. I lyrikken var de vel også innom Byrons tradisjonelle 9-17 jobb som IT-medarbeider.Mens de var i studio, ble det også til at de jobbet frem idéer til flere sanger, og de laget i alle fall fem stykker som de har planer om å komme ut med etter MGP-finalen.

Denne sangen «Freaky For The Weekend» er en elektronisk disco-låt med et godt rytmisk driv og en «catchy» underliggende basslinje. Låten er også fengende. Ellers er det noe manipulert vokal her som går parallelt med hovedvokalen. Dette er en fordreid stemme. Stemmene besvarer og krysser hverandre fint gjennom låten. Det er delvis noe snakkesynging i refrenget. Versene blir brutt opp ved bruk av ulik rytmikk i instrumentene.

Er det en god låt? Ja, mener jeg! Dette fenger meg, og så får vi nå se om disse to får god respons, og om dette blir den glade gallaforestillingen Byron Williams drømmer om.

Umami Tsunami ft. Kyle Alessandro, Kristian Haugstøyl & Magnus Winjum: «Geronimo»

Dette er tre temmelig unge gutter i tenåringsalder som inntar scena i Nydalen på lørdag kveld. Den ene er bare 16 år gammel og er i alle fall dette året den aller yngste deltakeren i MGP. Gutta innrømmer at det nærmere seg, og at de begynner å kjenne på det.

Hele opplegget med denne låten er omtalt som et kollektivprosjekt. Det er et helt team som står bak sangen. Tanken er at både låtskrivere, artister, produsenter, designere etc. er med å skape låten, og det som skal være rundt den. I MGP nå har de hatt en egen koreograf fra NRK som de omtaler som meget dyktig.

Europeisk og asiatisk skal visstnok møtes her. Gutta lover et stort show og mye «good vibes.» Det skal også slås salto på scenen sammen med masse dans. Dette blir med andre ord et friskt innslag.

Selve låten ligger kanskje innenfor hiphop, men ikke entydig. Her synges også på vers og refreng, og de ulike stemmene besvarer på en måte hverandre. Det er utvilsomt en låt med både trøkk og driv. Den fenger meg også, og må vel sies å være en moderne poplåt. De sier selv at de har fått god respons fra utlandet. Det at tilbakemeldingene fra Europa er positive, tar de som et tegn på at låten kan vinne frem. Det er ikke helt umulig det, gutter😊

Kate Gulbrandsen: «Tårer i paradis»

Så er hun tilbake, Kate Gulbrandsen, for tredje gang i MGP-historien. Hun representerte Norge som ei temmelig ung jente i 1987, og hun ble den gangen mest kjent for sin «hotte» piggsveisfrisyre og sitt gode humør. Alt var bare topp den gangen! Senere deltok hun i 1989, men da vant hun ikke. Det var den gangen det ble en vanvittig pipekonsert fordi Jahn Teigen ikke vant. Bortsett fra at Rolv Løvland valgte henne til å synge sangen «Welcome to Lillehammer» i forbindelse med vinter-ol i 1994, så har hun vel ligget ganske lavt i offentligheten. Likevel har hun vært aktiv innen musikk med Kate & Gutta etc., men hun har også hatt en fulltidsjobb ved en skole.

Sangen til Kate, «Tårer i paradis», er en ballade med en grei oppbygging. Den er også både melodiøs, fengende og lett å forholde seg til. Lydbildet er pompøst med både koring og strykere etc. Oppå der igjen hører vi Kates klare og klangfulle stemme, en klang jeg synes er litt spesiell og kanskje hennes varemerke.

Teksten er både veldig trist og samtidig en som kan gi håp. En tragedie rammet familien for 14 år siden. Hun var ufrivillig separert, og etter et år gikk mannen hennes hen og tok sitt eget liv. Kate sto igjen alene med den lille datteren. Hun synger om at hun fortsatt elsker, og at hun håper på å møtes i det hinsidige, i et paradis hvor tårer ikke lenger eksisterer. Kate Gulbrandsen har vært med å skrive teksten selv. Musikken har tidligere MGP-artist Kjetil Mørland laget. Kate sier at hun ikke har hatt en bra nok sang før nå.

Det er nok mange som virkelig liker at Kate Gulbrandsen er tilbake. Jeg tror ikke noen skal undervurdere hvor populær hun kan være i det brede lag av folket. Mange vil nok kanskje huske hvor godt de en gang har likt henne da de var tenåringer. Dette er en følelse jeg har. Jeg har tro på sangen.

Kate er såpass rutinert nå at hun har følt seg rolig frem mot delfinalen. Hun skal nå bare konsentrere seg om sangen og formidlingen av teksten. Ellers skulle damen til frisøren nå på lørdag formiddag. Blir det en ny piggsveis? 🙂

Alessandra Mele: «Queen of Kings»

Dette er nok en ung og ganske ukjent artist for mange. Hun har likevel vært med i TV-programmet The Voice i 2022 og vist frem sin stemmeprakt der. Alessandra er bare 20 år gammel og har levd det meste av livet sitt i Italia. Hun flyttet hjem til Norge etter at hun var ferdig med videregående skole for å komme nærmere sin norske familie. Nå går hun på musikkstudiet LIMPI på Lillehammer. Alessandra har drevet med musikk siden hun var 6 år, og hun har også tatt musikkundervisning i Italia.

Budskapet i sangen hennes, «Queen of the Kings», er at vi må tørre å være oss selv, og at det vil gjøre oss sterkere til å komme oss ut av vanskelige perioder i livet. Sangen er laget i en låtskrivercamp hvor Alessandra har vært med. Det høres at Alessandra har en klassisk utdanning i sang. Sangen er en tung og mørk pop-låt som etter hvert får et ganske voldsomt elektropop-akkompagnement og også markante trommer. Her hører vi også undertoner av norsk folkemusikk. Personlig assosierer jeg også noe i retning av det okkulte i norrøn mytologi. Dette er kombinasjoner som har slått an tidligere i MGP, men vi får se.

Alessandra sin mørke og kraftige stemme vil nok gjøre seg på scenen. Likeså vil jeg tro de fyller på med visuelle effekter her som underbygger mystikken i sangen.

Denne låten er blitt knyttet til Miss Ukraine og den pågående Miss Universe-konkurransen i USA; jeg tror det var på TikTok. Videoen har derfor allerede fått fem millioner avspillinger.

Årets låter:

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/36KK75jbIyYOAyqoB8W064?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/1NhzHBw2bjJQxJKGhc39Po?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/5ikOn2LRIEazA1WwS0QqLz?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/4IUFQpAkYy6lZWafDlz1Wt?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/0FL59eOAc25svWTGqcYj62?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/6ALp575zJ7neankkABgFcL?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/14LdhxElpZS0rKVV4nxtdA?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]