MGP 2023 – Delfinale 3

Det er klart for tredje og siste delfinale i årets Melodi Grand Prix. Artistene er sånn tålelig like i alder, men i personlighet og uttrykk på scenen skiller de seg ganske mye fra hverandre. Musikksjangrene er både disco, pop, reggae, litt folkemusikk og kanskje litt elektro. Blant deltakerne er det både gode, gamle MGP-artister og nykommere. 21-årige Tiril Beisland er helt ny. Hun har ikke en gang vært med i noen av disse talentkonkurransene på TV. Likevel stiller hun med den fra begynnelsen av uka mest kritikerroste sangen.

Tiril Beisland: «Break it»

Dette er en helt ukjent artist som debuterer i Melodi Grand Prix. Ikke bare er det hennes debut der, men det er også hennes første singelutgivelse overhodet. Tiril er 21 år og kommer fra Lillestrøm. Der har hun imidlertid opptrådt en del. Hun startet sin karriere med å synge i familieselskaper, men etter det ble det også musikklinje på videregående, deltakelse i UKM og nå til slutt pop-musikkskolen LIMPI på Lillehammer. Det er et ettårig intensivt utdanningsprogram for artister, låtskrivere og produsenter. Tiril har som mål å bli en artist.

Når det gjelder akkurat denne sangen, så er det et låtskriverteam utenom Tiril som har skrevet sangen. Blant annet er artistene Emma Steinbakken og Emelie Hollow med her. Sangen handler om vanskelig kjærlighet, der det er ubalanse i forholdet. Den ene elsker mye mer enn den andre. Vi trenger å gi av hjertet vårt i et forhold, men her er det litt problematisk i og med at vi er urolige for at hjertet skal bli knust.

Sangen er en ballade. Den åpner med Tirils følsomme vokal sammen med et pianoakkompagnement. Vi legger her merke til at det er en litt særegen klang i Tirils stemme. Utover i sangen blir det både synth og et rytmisk akkompagnement opp mot refrenget. På selve refrenget deltar et fint kor med tre korister, deriblant Emma Steinbakken.

Dette er en sterk låt. Jeg tror Tiril Beisland blir å se i Trondheim.

Akuvi: «Triumph»

Beatrice Akuvi Hosen Kumordzie er en 27 år gammel norsk-afrikansk artist. Hun er født og oppvokst i Norge, men har allerede rukket å bo fem år i Sør-Afrika. Her fant hun også sin ektemake som er blitt med til Norge. Faren til Akuvi kommer fra Ghana, og i sangen hennes er det også et ghanesiske ord i refrenget, «heywaley», som betyr styrke. Akuvi sier selv på Instagram at dette representerer hennes livsfilosofi. Det innebærer å være seg selv og følge drømmene sine. Du kan møte motstand, men det er ikke over for det, og du må reise deg igjen og ta det neste steget.

Akuvi slet litt med sin identitet i tenårene. Hun var mer kompleks i personligheten sin enn den konformiteten som gjerne preger ei ungdomsgruppe i de årene. Litt av dette føler hun i dag også. Hun er ikke bare den danseglade energibunten på scenen, hun er også en mer følsom sjel som skriver dagbok og som til dels bruker sine innerste tanker i tekstene sine. Disse finnes også i begynnelsen av sangen «Triumph». Akuvi klarte å finne sin egen musikk under oppholdet i Sør-Afrika. Hun er også med i låtskriver-teamet til denne sangen.

Musikkstilen til Akuvi er naturligvis afrobeat. MGP-bidraget hennes har da også afrikansk rytmikk og stil over seg. Engelskutalen hennes har likeså en afrikansk aksent. Jeg vil si at denne sangen er original i MGP-sammenheng. Rytmikk, sang og lydbilde er mer i retning World Music. Foreløpig har jeg jo bare hørt plata, men dette blir nok en totalopplevelse med både sang, dans, perkusjon og sceneshow. Akuvi er en dyktig danser.

Jeg regner med at det blir bra saker ut på lørdagskvelden. Sangen kan gå videre, men det avhenger litt av om seerne har tro på dette i MGP-sammenheng. Låten vil definitivt profilere Akuvi som en artist innen afrobeat og World Music. Hun deltok i MGP også i 2020.

Atle Pettersen: «Masterpiece»

Atle Pettersen stiller for andre gang i Melodi Grand prix. Forrige gang var i 2021. Nå stiller han imidlertid med en sang som han har vært med å skrive selv, og den er derfor mer personlig i teksten. Pettersen er svært godt kjent blant folk. I dag er det først og fremst som TV-personlighet og programleder, men han startet sin offentlige karriere i konkurransen X-faktor i 2010. Siden da har det blitt både seier i «Skal vi danse», deltakelse i to Beatles-show og hovedroller i musikaler. Den siden av ham som i dag er minst eksponert, er den han startet med, popartisten Atle Pettersen. Han har tydeligvis ikke glemt den selv, og jeg regner med at det er noe av grunnen til at han stiller i Melodi Grand Prix. Han sier også at det både betyr noe, og at han vil noe med dette.

Denne sangen handler om Atles datter og hans kjærlighet til henne. I tillegg dreier det seg om noen av hans største frykter i livet. Dette går for eksempel på det å ikke føle seg bra nok enten det er for de nærmeste eller noen andre. Det går også på redselen for ikke å kunne være der hvis det trengs. Låtskriverteamet laget en sang om sine «masterpieces» (mesterverk).

Dette er en sang som har det i seg at den kan vokse, og det gjorde den også i den kreative prosessen med låten. Den starter rolig og nedpå med Atles vokal, nærmest i falsett, sammen et synt-akkompagnement på lange toner, og så bygger det seg opp. Det er store følelser som skal formidles. Hele akkompagnementet blir i det hele tatt en god del fyldigere, og etter hvert også i et dansbart tempo. På brua så synger Atle i kor med seg selv. Det fungerer fint. Mot slutten gir han på med den lyse stemmen sin på refrenget.

Denne sangen har fått en blandet mottakelse blant kritikerne. Det er ikke med måte hvor negativ en anmelder var i NRK. Personlig tror jeg den har en mulighet til å gå videre. Atle Pettersen har i utgangspunktet også en stor tilhengerskare blant folk flest. Sangen er ikke min største favoritt, men vi får se.

Skrellex: «Love again»

Bak dette artistnavnet og denne kvinneskikkelsen står 36 år gamle Kai Thomas Larsen fra Moss. Han har operert som dragartist i fem år nå, og han er godt kjent innen drag- og pridemiljøet. Han har også deltatt i TV-serier som har omhandlet dette. Kai Thomas legger virkelig sjela si i alter egoet sitt, Skrellex, og det skal visstnok ta tre timer å gjøre damen klar for scenen. Da har han også med en egen sminkør. Han stilte til intervju i NRK Nitimen på mandag morgen, og da hadde han visstnok sust gjennom korridorene på Marienlyst iført en rosa cowboyhatt, solbriller og en tykk pels. Det begynte å bli tid «for å ta‘n ut», mente han.

Med hensyn til selve låten så handler «Love again» om kjærligheten til dansegulvet og det å ta dette gulvet tilbake igjen. Vi har vært gjennom en lang nedstengingsperiode hvor det ikke ble noe dans, og i tillegg fikk vi dette fatale terrorangrepet mot det homofile utestedet i Oslo. Sangen handler om å komme seg ut på gulvet på nytt, riste på kroppen og finne kjærligheten igjen gjennom dansen.

Dette er naturligvis en discolåt. Den starter litt spesielt, nærmest med et opptak av refrenget. Så kommer verset med vokal og et rytmisk synth-akkompagnement bak. Refrenget er både fengende og ganske lett gjenkjennende. Dette går det an å nynne melodien til etterpå. Jeg liker også brua i låten med rytmepulsen og trommene. Etter det går han rett på ei modulering i refrenget. Bra!

Kai Thomas Larsen lover også et stort show med både den glamorøse damen, glitter, stas og noen skikkelig bra dansegutter på scenen. Melodi Grand Prix er så populært blant homofile at jeg er nærmest sikker på at dette bidraget går til finalen. Det er også helt klart en bra låt!

Maria Celin: «Freya»

Marie Celin er en 25-åriging fra Mandal. Hun har fra barnsben av alltid likt teater og musikk, og hun var som tenåring med i musikaler på hjemstedet. Dette ga et virkelig godt grunnlag for senere opptredener. Det er første gangen hun er med i Melodi Grand Prix, men hun har deltatt i sangkonkurransen The Voice i 2017 og fikk vel også et tilbud fra America’s Got Talent i kjølvannet av det. Det passet ikke helt inn for Maria Celin på det tidspunktet. Hun fikk imidlertid noe ut av The Voice likevel. Hun gjorde en versjon av en Beyonce-låt der, og denne har fått over åtte millioner avspillinger på YouTube og tre og en halv million på Spotify.

Grand Prix-bidraget hennes dette året karakteriserer hun som «Viking-pop». I det legger hun at det er noe felemusikk, folkemusikksang og litt markante trommer, og at det vekker assosiasjoner til norrøn tid. Freya var jo også en gud i norrøn mytologi, kjærlighetsgudinnen. I sangen så kaller hun på Freya og kjærligheten. Teksten gir rom for ulike tolkninger, men selv tenker Maria på at det kan være mange liv der ute som vi ikke vet noe om, og det fasinerer henne. Hun sier at hun får ulike tanker når hun møter mennesker, og presiserer at det er viktig å være et godt med-menneske. Kjærlighet og godhet er noe av budskapet i sangen.

Denne sangen starter som en elektropoplåt, egentlig ganske catchy. På refrenget kommer elementet av folkemusikk inn, og det er her hun kaller på gudinnen Freya. Sangen har et noe pompøst arrangement med både kor og luftig instrumentering. Oppå der hører vi Marias kraftige stemme som virkelig bærer sammen med akkompagnementet.

Det er ikke noen dårlig sang, men det spørs om virkemidlene er litt oppbrukte. Dette med folkemusikk og det norrøne vet de slår an hos et europeisk publikum, men faren for klisjéer er også da til stede. Personlig tror jeg derfor ikke at sangen går til finalen. Vokalen til Maria er imidlertid variert og god.

 Stig van Eijk: «Someday»

Dette er en virkelig gammel kjenning i Melodi Grand Prix. Stig van Eijk gjorde stor lykke i 1999 med sin vinnerlåt «Living My Life Without You». Dette er en sang det er veldig lett å kjenne igjen, og som også kunne ha fungert i dag med en litt annen produksjon. Dette sa han selv til NRK Nitimen i dag. Etter at den internasjonale finalen var over, og han sto igjen med en 14. plass, så forsvant Stig van Eijk noe fra mediebildet. Det var ikke med en gang, men gradvis. Egentlig var dette temmelig synd, for det ble skapt forventninger til ham både blant publikum og artister. Stig selv ville nok litt bort fra popen og i stedet synge mer R&B, soul og reggae.

Stig van Eijk har likevel jobbet med musikk i de 24 årene som er gått siden da. Han har vært låtskriver for andre artister, og han har vært produsent. Han har blant annet vært opphavsmann til en vinnerlåt i sørafrikanske Idol. Ellers har han vært i Uganda og gjort veldedig arbeid, turnert i sitt fødeland Columbia og bodd i Portugal. En god del av arbeidet har vært rettet mot barn og unge.

Da MGP-generalen ringte til Stig van Eijk med forespørsel om å være med, så insiterte Stig på at han ville synge en reggae-låt. Dette er en musikkstil som gir rom for en større bredde i tekstene enn popmusikken. Det passet for Stig godt, for han valgte å skrive om noe som ville treffe en nerve hos folk. Sangen handler om hvordan det er å vokse opp med en krig rundt seg og måtte flykte fra landet sitt uten å vite hva som skjer. Møter vi motgang, så må vi likevel på en eler annen måte prøve å endre dette til noe bedre. Vi må vel kunne si at sangen har en ubehagelig aktualitet.

Etter min mening er dette musikalsk sett en fengende reggae-låt. Jeg føler at refrenget sitter i ørene mine. Rytmisk er det flott med reggae-rytmen og de kontante blåsere. Jeg blir ikke overrasket om låten går videre, men det spørs om folk har tro på en norsk mann med rastafrisyre og reggae-sang.

Eline Thorp: «Not Meant To Be»

Eline Thorp fra Hamarøy i Nordland har rukket å bli 29 år, men hun har opptrådt på festivaler siden hun var 16. Hun ga også ut et kritikerrost album i 2014, Mirror’s Edge. Dette ble blant annet godt tatt imot av Urørt-redaksjonen i P3. Så skjedde det ulykkelige at Eline fikk sceneskrekk. Dette kom etter at hun hadde glemt vers nummer to i en sang og måtte synge det første verset tre ganger. Bakgrunnen var alt det stresset med å gjøre ting klart til sceneopptredener. Dette satte til slutt den unge artisten ut.  Det ble noen år borte fra scenen. Tiden brukte hun likevel til gradvis å gi seg selv utfordringer for å klare å komme tilbake. Ja, og nå er hun her!

Hun er på banen med en poplåt som blant annet artisten Elsie Bay har vært med på å skrive. Eline sier selv at dette er en låt som det ikke var meningen skulle skje. De hadde for så vidt gjort klart låten, men manglet en tittel. Elsie Bay kom inn i studio og spurte spontant: «Kordan står det tel med kjærligheta, da?», hvorpå svaret fra Eline var: «Feels like Not Meant To Be».😊

Poplåten starter rolig med en nydelig vokal fra Eline, men den går raskt over i en uptempo rytme. Sangen har både driv og appell. Vi får også noen markante trommer etter hvert, og i brua er det en skikkelig tøff rytmikk i gitarer, bass og perkusjon. Låten sitter i ørene, men om den er sterk nok til å være blant de tre som går videre, er noe mer usikkert. Her vil sceneopptredenen også være med og avgjøre.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/41uQxMGxJD6wHKNqMPsWeo?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/2PluWn7YVCicr1YQ8APk1X?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/0tdRMixAqLBY6SAGoBcYcw?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/3SYTWLzEUQayGEnRomGdwy?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/1rDwsfTxO3BvGPmpNeVVbB?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe>

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/0qINTzBU0ehczd2yz8o6uV?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/1oMhDuU4KnxiEwtnUMh61p?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]