MGP 2023 Finale i Trondheim Spektrum

Førstkommende lørdag er det igjen klart for en finale i Melodi Grand Prix i Trondheim. Etter tre delfinaler i et studio i Nydalen i Oslo, så venter altså om lag 8500 tilhørere i Trondheim Spektrum. Forrige gang vi møttes der til en finale i MGP, var i februar 2020. 

Først vil jeg nå rette en takk til NRK som nå lager store show ut av nærmest hver sang som blir fremført. De legger ned mye arbeid i dette både når det gjelder kameraføring, scenografi, lyseffekter, kostymer og koreografi. Jeg har hørt flere artister si at de har virkelig dyktige folk til å ta seg av disse ulike sidene ved arrangementet.

Om sangene. Personlig tror jeg ikke vi har noen klare vinnerkandidater til Eurovision Song Contest. Det betyr ikke at vi ikke har noen som kan gjøre seg bemerket. Umami Tsunami med sin ungdommelige og originale sceneopptreden, Ulrikke med sin stemme, Skrellex med sitt fandenivoldske drag-show og Swing’ it med sin gjennomførte 1920-tallsstil er bidrag som har noe ved seg. Jeg ser imidlertid ikke for meg ei plassering øverst på pallen i Liverpool.

Noe annet som i alle fall er inne med fornyet styrke, er de emosjonelle tekstene i noen av sangene. Vi har nå vært vitne til sanger hvor flere har handlet om, eller blitt assosiert med, familiære og personlige tragedier, omsorgssvikt etc. Som skribent har jeg i alle fall merket at flere har en historie knyttet til sangen sin som jeg må skrive om. Jeg går ikke nærmere inn på dette her, men jeg har sett at noen har stilt spørsmål ved om dette er for alvorlig i et underholdningsprogram.

Kort om det å vinne og et nytt fenomen

Alle artistene vil naturligvis gå videre, og alle vil også vinne denne MGP-konkurransen. I alle fall sier de det offentlig. I noen innslag i forkant av sendingene har jeg også hørt Elisabeth Andreassen si at MGP kan forandre ditt liv. Tja, vil jeg nå si til det, da. Dette kan nok definitivt gjelde det første året etter en internasjonal seier, men så kommer etter hvert hverdagen.

Uten å gå nærmere inn på dette her nå, vil jeg nå bare minne Bettan på at hun selv har deltatt i alle fall tre ganger i den svenske Melodifestivalen og fem ganger i norske Melodi Grand Prix etter at hun vant internasjonalt med Bobbysocks i 1985. Hun kom faktisk blant annet på andreplass alene i ESC, gjorde det godt sammen Jan Werner Danielsen, og så var hun med i en trio sammen med Lotta Engberg og Kikki Danielsson i den norske finalen i 2003. Dette er vel et tegn på at det ikke har blitt noen evig vandring mellom luksussuitene på Europas dyreste hoteller etter 1985.

Dette året har vi midlertid fått inn et nytt fenomen, TikTok. Jeg kan ikke huske at dette har vært nevneverdig inne i bildet tidligere. Strømmetjenestene har vært der i noen år nå, og noen artister har gjort det godt der, men i år er imidlertid en av sangene blitt lagt til i en video fra Miss Universe-konkurransen dette året, og denne har nå over 60 millioner visninger. Les mer om dette under artisten Alessandra Mele.

I vurderingene av finalesangene har jeg nå bare tatt med det jeg har skrevet om selve sangen og i tillegg lagt til noe om sceneopptredenen. Hvis du vil vite mer om artistene, må du lese det jeg har skrevet i omtalen av delfinalene. Det er ikke det jeg helst liker å gjøre, men nå har jeg også med terningkast.

Ulrikke Brandstorp: «Honestly»

Dette er nok en ballade fra Ulrikke. I så måte er den kanskje ikke så veldig ulik hennes forrige bidrag, «Attention». Sangen er skrevet i et team bestående av blant annet Ulrikke selv og Ben Adams fra A1.

Budskapet er at vi kan være redde for å miste noen som betyr mye for oss. Det kan være både partnere, familiemedlemmer, steder og så videre, men her er det vel mest kjærlighetssegmentet det går på. Det handler også om å være der for noen som har det slik vanskelig. Temaet har også for så vidt en alvorlig bakgrunn for Ulrikke, for manageren hennes mistet faren sin etter finalen i 2020.

Balladen består av et litt stillferdig vers for så å slå ut i full blomst på refrenget. Her kommer Ulrikkes stemmeprakt til sin rett, og her vil hun også komme til å imponere.

Problemet mitt er selve sangen som jeg synes er litt oppstykket og vel pompøs i arrangementet. Det er langt ifra dårlig, men det er heller ikke en sang som jeg strutter etter å sette på en gang til. Ok, men Ulrikke er nok en favoritt til seieren.  Her kommer også dette med sympatistemmer inn.

Terningkast 4

Umami Tsunami featuring Kyle Alessandro, Kristian Haugstøyl & Magnus Winjum  –  «Geronimo»

Gutta lover et stort show og mye «good vibes.» Det skal også slås salto på scenen sammen med masse dans. Dette blir med andre ord et friskt innslag.

Selve låten ligger kanskje innenfor hip hop, men ikke entydig. Her synges også på vers og refreng, og de ulike stemmene besvarer på en måte hverandre.

Det er utvilsomt en låt med både trøkk og driv. Den fenger meg også, og må vel sies å være en moderne poplåt. De sier selv at de har fått god respons fra utlandet. Det at tilbakemeldingene fra Europa er positive, tar de som et tegn på at låten kan vinne frem.

Disse ungguttene imponerte stort med sitt intense og sporty show i delfinalen. Dette var noe nytt i MGP-sammenheng. Sangstemmene deres var også gode. Minuset er kanskje at de er unge og  urutinerte.

Terningkast 5

Alessandra Mele  –  «Queen of Kings»

Budskapet i sangen hennes, «Queen of the Kings”, er at vi må tørre å være oss selv, og at det vil gjøre oss sterkere til å komme oss ut av vanskelige perioder i livet. Sangen er laget i en låtskrivercamp hvor Alessandra har vært med.

En tung og mørk pop-låt som etter hvert får et ganske voldsomt elektropop-akkompagnement og også markante trommer. Her hører vi også undertoner av norsk folkemusikk. Personlig assosierer jeg noe i retning av det okkulte i norrøn mytologi. Dette er kombinasjoner som har slått an tidligere i MGP, men vi får se.

Alessandra sin mørke og kraftige stemme vil nok gjøre seg på scenen. Likeså vil jeg tro de fyller på med visuelle effekter her som underbygger mystikken i sangen. Det høres at Alessandra har en klassisk utdanning i sang.

Vi må vel kunne si at Alessandra gjorde et godt show i delfinalen. Belysningen fremhevet det mørke og mystiske i sangen. Hennes egne bevegelser var godt koordinert med danserne bak henne. Hun var også flink til å posere og til å følge TV-kameraene.

Denne låten er blitt knyttet til Miss Ukraine og Miss Universe-konkurransen i USA som var nå i januar måned. Den er gått viralt på TikTok, og det betyr en rask og ukontrollert spredning digitalt. Sangen er lagt på en video fra Miss Universe-konkurransen. Denne hadde allerede før delfinalen fem millioner avspillinger, men tirsdag kveld denne uka hadde den 60 millioner visninger på TikTok og 3300 videokreasjoner.

«Queen of Kings» er også den mest strømmede på Spotify av alle de nasjonale finalebidragene til ESC.  I tillegg er den på andreplass på Spotifys globale viralliste. Dette skal visstnok gå på hvilke låter som deles og «trender» mest internasjonalt, skriver VG. Sangen har ellers passert fire millioner avspillinger på Spotify tirsdag kveld. Uansett plassering i finalen så vil Alessandra dra stor nytte av interessen på strømmetjenestene.

Terningkast 4

JONE  –  Ekko inni meg

Denne sangen er litt mørk, og hans påkledning er deretter. Ellers er det med fire dansere som har «en sykt fet koreografi.» Personlig oppfatter jeg den som en slags kjærlighetssang, men da mer i retning kjærlighetssorg. «Dama lever som et ekko inni meg» er en gjentagende tekstfrase, likeså at han skulle «catcha at hun ble lei»

Dette er en låt i en blanding av elektropop og folkemusikk. Det er en voldsom synth som danner akkompagnementet i deler av låten. Trommene hjelper også til der, en temmelig taktfast «beat».

Det er en datakonstruert kvinne med artistnavn «Silke» som synger sammen med Jone på låten. Hun tar seg fortrinnsvis av folkemusikksangen. Her er det også litt «rap» og et par gode «bruer» med blant annet stemmer som går mot hverandre. Selv korer han seg selv på refrenget.

Egentlig er det en ganske gjennomført låt, men jeg assosierer ikke så forferdelig mye fest og party med dette. Ok, Jone har ikke laget den selv.

En energisk sceneopptreden fra Jone, og danserne var da også mer enn bra nok. Det overrasket meg likevel at han gikk videre. Denne sangen appellerer ikke så veldig mye til meg. Hadde det nå enda vært en partylåt også. Likevel, denne sangen har tirsdag kveld 1,95 millioner avspillinger på Spotify. Før jeg har fått ut dette, så har det helt sikket kommet over to millioner.

Terningkast 3

Swing’ it  –  Prohibition

Gruppen har lagt vekt på å representere 1920-tallet både musikalsk og visuelt, og de stiller i dresser, hatter osv. De er fasinerte av 1920-tallet som de mener var et frigjøringstiår. Det gikk på en mer liberal musikk og livsstil i dette tiåret.

Med hensyn til selve sangen vil jeg ikke si dette er noen ren gladjazz-låt. Dette er etter min mening en glad funk-låt. Den er likevel virkelig frisk og fengende, med et stort driv og med presise blåsere. Rytmisk fungerer det virkelig godt. Det var også befriende å høre en saksofonsolo inne i låten.

Både showet og påkledningen deres var originale i akkurat denne konkurransen. Det var også liv, fart, musikkglede og humor fra disse gutta i delfinalen. Dette kan nok appellere til en del folk.

Terningkast 5, men terningen vipper litt mot 4

Elsie Bay  –  Love you in a dream

Når det gjelder sangen hennes i MGP dette året, «Love you in a dream», så handler den i korthet om at vi må prøve å ta kontakt med noen før det er for sent. Jeg vil karakterisere låten som en ballade selv om den ikke går veldig sakte. Den starter med et fint pianoakkompagnement, så kommer Elsies stemme som fremstår som stillferdig, sart og følsom. Vi får så noe koring og strykere. Litt originalt er det også at vi hører en fiolinsolo. Det hele bygger seg gradvis opp til et skikkelig crescendo mot slutten. Her er det da både pompøs instrumentering, et mektig kor og Elsie Bay sin kraftfulle vokal på refrenget.

Selve melodien kunne kanskje appellert litt mer til meg.

Showet viste en stillestående Elsie Bay i en svart lang kjole. Lyseffektene og «flammene» var imidlertid virkelig spektakulære, og de ga sammen med danserne et visuelt inntrykk som underbygget sangen. Teksten handler i korthet om at vi må prøve å ta kontakt med noen før det er for sent.

Elsie Bay er en som kan gjøre noe ut av en seier i MGP. Hun har laget mye musikk, og hun satser profesjonelt. Hun har nylig flyttet til Berlin for å treffe nye folk der.

Terningkast 4, en sterk firer

Skrellex  –  Love again

Sangen «Love again» handler om kjærligheten til dansegulvet og det å ta dette gulvet tilbake igjen. Vi har vært gjennom en lang nedstengingsperiode hvor det ikke ble noe dans, og i tillegg fikk vi dette fatale terrorangrepet mot det homofile utestedet i Oslo. Sangen handler om å komme seg ut på gulvet på nytt, riste på kroppen og finne kjærligheten igjen gjennom dansen.

Dette er naturligvis en discolåt. Den starter litt spesielt, nærmest med et opptak av refrenget. Så kommer verset med vokal og et rytmisk synth-akkompagnement bak. Refrenget er både fengende og ganske lett gjenkjennende. Dette går det an å nynne melodien til etterpå. Jeg liker også brua i låten med den rytmepulsen og de trommene. Etter det går han rett på ei modulering i refrenget. Bra!

Kai Thomas Larsen leverte et stort show med både den glamorøse damen, glitter, stas og noen skikkelig bra dansegutter på scenen. Showet innfridde hans egen forhåndsomtale. Han har absolutt en mulighet til å vinne, selv om dette kan bli noe for outrert for en del seere.

Sangen og showet til sammen, terningkast 5

Eline Thorp – Not Meant to Be

Hun er på banen med en poplåt som blant annet artisten Elsie Bay har vært med på å skrive. Eline sier selv at dette er en låt som det ikke var meningen skulle skje. De hadde for så vidt gjort klart noe av låten, men manglet en tittel etc. Elsie Bay kom inn i studio og spurte spontant: «Kordan står det tel med kjærligheta, da?» Svaret fra Eline var: «Feels like Not Meant To Be.»

Poplåten starter rolig med en nydelig vokal fra Eline, men den går raskt over i en uptemo rytme. Låten har både driv og appell. Vi får også noen markante trommer etter hvert, og i brua er det en skikkelig tøff rytmikk i gitarer, bass og perkusjon. Låten sitter i ørene.

 

«Not Meant To Be» løftet seg en del da jeg så Elines sceneopptreden i den siste delfinalen. Det var noe friskt over dette. Hun sto der i rød drakt og var sammen med det bandet. Jeg fikk et nytt inntrykk av låten. Jeg var derfor ikke overrasket over at hun gikk til finalen. Om en internasjonal finale er det rette for Eline nå, er jeg litt mer usikker på. Hun har tross alt slitt med litt angst for å stå på scenen og vært borte i åtte år.

Terningkast, en sterk 4-er

Atle Pettersen  –  Masterpiece

Sangen handler om Atles datter og hans kjærlighet til henne. I tillegg dreier det seg om noen av hans største frykter i livet. Dette går for eksempel på det å ikke føle seg bra nok, enten det er for de nærmeste eller noen andre. Det går også på redselen for ikke å kunne være der hvis det trengs. Kanskje har det noe med at Atle Pettersen selv opplevde at hans far ikke var til stede for ham. Låtskriverteamet laget en sang om sine «masterpieces» (mesterverk).

Dette er en sang som har det i seg at den kan vokse, og det gjorde den også i den kreative prosessen med låten. Den starter rolig og «nedpå» med Atles vokal nærmest i falsett sammen et synt-akkompagnement på lange toner, og så bygger det seg opp. Det er store følelser som skal formidles. Hele akkompagnementet blir i det hele tatt en god del fyldigere, og etter hvert også i et dansbart tempo. På «brua» så synger Atle i kor med seg selv. Det fungerer fint. Mot slutten gir han på med den lyse stemmen sin på refrenget.

Denne sangen har sine kvaliteter. Den appellerer ikke veldig mye til meg, men dette går på smak og behag. Atle Pettersen er sjarmerende og har ferdigheter både som vokalist og danser. Han har også definitivt sine mange fans der ute. Jeg tror likevel ikke denne sangen blir med i sluttfasen av finalen.

Terningen vipper mellom 3 og 4, en sterk treer