Lørdagens finale i Melodi Grand Prix ble en stor musikkfest i Trondheim Spektrum. 8500 tilhørere hadde samlet seg til en storstilt musikkveld i byens største stue. Her var det både paljettkjoler, overdådige kostymer, glinsende dresser, ballonger og hatter i ulike fasonger og farger som prydet forsamlingen foran scenen. Og Alessandra Mele må vi vel si vant fortjent.
Det ble litt av en kveld, for arrangementet gikk knirkefritt fra begynnelse til slutt, og da tenker jeg på selve programmet og TV-sendingen. Det var faktisk så mye leven i salen at det var enkelte ganger litt vanskelig å få med seg alt oppe på scenen. Det hele varte i litt over to timer. Etter det var det et eget MGP-nachspiel.
Lange køer
Det hele startet med enorme køer utenfor hallen. Her kom det også folk i et stort fakkeltog. Disse hadde vært på vorspiel inne i bysentrum. Ok, det tok sin tid, men vi kom nå inn etter hvert.
Inne i gangene var det mer liv forrige gang jeg var der. Da var det Grand Prix-musikk over alt. Jeg tror de ville ha folk hurtigst mulig inn i arenaen nå, og derfor kanskje kuttet de ut noe av underholdningen der ute. De hadde ikke alt for god tid.
Inne i salen var det litt oppvarming av oss publikummere. Etter hvert kom også duoen Tina og Bettina med dansere på scenen.
Publikum var i alle aldre, og det var også en del unger der. Entusiasmen var stor, og vi var ikke tungbedte om å gi respons til artistene og arrangementet. Det var til tider et utrolig leven. Og midt i salen satt Else Kåss Furuseth og holdt sitt muntre show i sofaen.
Jeg satt i salen et stykke bak inn mot midtgangen. Der måtte jeg stirre inn i et oppsett av TV-kameraer fra NRK. Det var derfor en del av oss som hadde litt problemer med å se det som foregikk på scenen. Det er lettere å konsentrere seg foran TV-en, for å si det sånn.
Bør kritikerne revurdere sin rolle?
Hun vant fortjent, og det var også en stor lettelse at det var samsvar mellom folket og den internasjonale juryen.
Det er nå særdeles interessant å sammenlikne dette med hva de internasjonale juryene sa. Der ble Atle Pettersen omtalt som konge, og Alessandra Mele som dronning. Sistnevnte fikk gjennomgående høyeste skår på poengskalaen, mens Atle Pettersen i det store og hele var blant de tre høyeste. Det må ha vært en stor lettelse for ham.
Det var ikke min favoritt, men jeg hørte i salen at Alessandra Mele gjorde en virkelig god figur på scenen. Hun vant fortjent, og det var også en stor lettelse at det var samsvar mellom folket og den internasjonale juryen. Av alt i verden trengte vi ikke en opprivende negativ debatt i etterkant av dette MGP-arrangementet. Jeg vil si at den internasjonale juryen ble et morsommere innslag enn jeg hadde ventet i forkant. Særlig det at de satte over til de ulike hovedstedene i Europa under avstemmingen.
Slåssing oppe på tribunen
Ut over dette så jeg ikke noe galt i det hele tatt, stort sett bare blide og hyggelige mennesker over alt i Trondheim Spektrum.
Det var visstnok to fedre som delte ut slag under MGP-finalen. Den ene hadde i alle fall barn med. Jeg tror dette er bagatellisert i avisene. Det jeg hørte på bussen hjem, var at den ene hadde hoppet over to benkerader og slått hardt til den andre flere ganger. Muligens var det noe søling med øl i forkant, men jeg vet ikke. Vaktene måtte ta seg av ungene, og de førte dem gråtende ut. De to voksne ble visst plassert i hver sin del av lokalet. Etter min mening var situasjonen direkte farlig. Dette var på en tribune med ei bratt trapp. De to kunne skadet både seg selv og andre i hode, nakke og rygg. Vaktene fikk imidlertid ganske fort kontroll på situasjonen.
Dette var to personer av 8500. Likevel er det blitt oppslag i flere aviser. Dette er naturligvis ikke noe god reklame for Trondheim by. De har et stykke på vei skjemt ut oss trøndere. Det bør komme alvorlige bøter, i alle fall for den ene. Det var tross alt én som angrep den andre.
Ut over dette så jeg ikke noe galt i det hele tatt, stort sett bare blide og hyggelige mennesker over alt i Trondheim Spektrum. Vi får endelig håpe at ikke barnefamiliene uteblir fra arrangementet for ettertiden.
MGP et maratonprosjekt i NRK
Selv om ikke jeg stemte på Alessandra, så godtar jeg fullt ut at hun vant. Det var fortjent!
Likevel står det igjen noen uker med sendinger. Når det nærmer seg den internasjonale finalen, så vil vi få flere programmer av typen «Adresse Liverpool». Her er det Ingeborg Heldal & Co som er aktørene og som skal kommentere de enkelte lands bidrag. Det hele kulminerer med finalen i Eurovision Song Contest, i nettopp Liverpool. Da får vi håpe at vår egen Alessandra gjør det godt. Det fine i år er at jeg tror folket samler seg om artisten. Selv om ikke jeg stemte på Alessandra, så godtar jeg fullt ut at hun vant. Det var fortjent! Kommentarer jeg hører rundt om, tyder også på at de mange andre også gjør det.
Fotogalleri: Joakim Halvorsen
Vær den første til å kommentere