Reisebrev fra vår fotograf etter andre dag av årets Midgardsblot-festival.
Det er relativ fort gjort å kanskje gape over «litt» mye når en skal dra på med «one man show». Det vil si, det å fotografere å da sette seg ned i et forsøk på å få opplevelsene ned på papir. Det blir litt som å delta i et sykkelritt der det er veldig smart å ha evnen i å porsjonere kreftene hele veien ut. Men dette er mye lettere sagt enn gjort her på Midgardsblot. Her er det så mange inntrykk og opplevelser står i kø. Nå tenker jeg ikke bare på musikken eller artistene, men også alt rundt. Hele rammen er spesiell synes jeg, og det gir mer-smak så absolutt.
Det er mitt andre år, og jeg må si det igjen, det er fascinerende at uansett hvor man beveger seg inne på festivalområdet så sier folk «hei». Og det blir litt sånn at en føler seg som en festival-famille. En føler seg velkommen og skuldre senkes, en bare er spent på hva som kommer.
Dag en var absolutt imponerende, og dag to absolutt ikke dårligere. Helt klart er det flere festivaler en kan henge seg på, men dette som foregår her er og blir noe helt spesielt. Midgardsblot strekker seg fire dager til ende, med en musikkbredde som i alle fall i mitt hode fortjener respekt. Hvilke andre steder kan en oppleve en artister som ISÁK og Nordjevel på samme dag, og eller på samme festival?
I dag, torsdag, var det Vargvrede som sparket det hele i gang med god heavy metal, som absolutt ga en fullverdig «kick-off», en kan vel nesten driste seg i å si at det faktisk nesten var et «husband», i og med de kommer fra Horten. Første band på Kaupangr stage var Wulfaz fra Danmark, som kunne minne litt om en tidlig «sound» dersom Taake og tidlig Enslaved hadde gjort en samproduksjon. Må skyte inn at jeg ble litt fasinert over bassisten.
ISÁK fra Norge var next up – imponerende! Samisk høyenergi dance/electro. Bandet har holdt på siden 2017, men vokalist Ella Marie Hætta Isaksen kunne fortelle at det var stor ære og få spille på Midgardsblot, samtidig som hun skulle dele scenen med hennes store forbilde Mari Boine, som har hvert en stor inspirator, men nå var det slutt, så dette blir siste gang på Midgardsblot.
Iotunn var neste på Kaupang, som da var i kategorien metall og nok et band fra Danmark. Utfordringen ble jo nesten, hvordan ser vokalisten ut sånn egentlig. Sowulo på Valhalla stage var en stor musikkopplevelse. Melankolsk, men hardtslående, og spennende musikk genre. Nordjevel, er absolutt «raw power», hardtslående metall som viser bredden av hva Midgardsblot dreier seg om. Opplevelser, opplevelser og atter opplevelser, pluss muligheten til og finne nye musikk opplevelser og bli kjent med nye band.
Jeg var veldig spent på Enslaved. Og de leverte så absolutt!! Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve de på Beyond the Gates nå i år, men det er og blir litt ekstra spennende med Enslaved under åpen himmel. Jeg synes dag to var like spennende som dag en, og en har forventninger om hva morgendagen vil bringe. Det er høst og med min navnebror friskt i minne, blir det litt sånn at en sjekker yr og er spent, og fult forberedt på og bytte ut joggesko med støvler, og t-skjorte med poncho, selv om været viste seg fra sin beste side i dag!
Alle foto: Hans Martin Høydahl.
Vær den første til å kommentere