Midgardsblot 2022: Dag 1

Første dag på Midgardsblot 2022 bød på varierte musikalske opplevelser.

Black metal-bandet MORK fra Halden inntar Valhalla-scenen ikledd med ganske forseggjort sminke. De synger på norsk og vi greier å høre en del tekst til tross for growling og skrikevokal.

«Den Lukkede Porten» er ganske taktfast og relativt melodiøs. Avansert gitarspill og – ikke overraskende – doble basstrommer. «Arv» har noen toner som er lett å huske for allsang, selv om allsangen uteblir.

Mork utfordrer innimellom sjangeren og høres mindre ut som typisk black metal. «Eremittens Dal» Har mye bass og trommer, gitarsolo og mer dempet vokal . «Det Siste Gode I Meg» har mindre growlete og omtrent skrikende, vanlig vokal.

Vekslende grad av sjangertroskap

Noen ganger er bandet så sjangertro at det blir for mye. «Pesta» har en ganske ensformig start med mye bass. Etterhvert blir det noe brytning, men fortsatt likt. Deres mest spilte låt på Spotify er «Da Himmelen Falt», og det gjenspeiler seg i publikums reaksjon på låta. Noen i publikum starter en liten moshpit. Starten er preget av bass og trommer. Tommel opp for at vi får med oss tekst innimellom growlingen. Låta er blant deres mest melodiøse og beste.

Publikum er også med på notene under «På Tvers Av Tidene». Det er headbanging og mye hender i været med djeveltegn. Nok en god låt. Det faller derimot sammen på kveldens siste låt. «Dype Røtter» har hard tromme og bass. Låta er dessverre relativt ensformig bortsett fra to gitarriff.

Kalandra er et band som kan sakene sine. Bandet har bakgrunn fra LIPA med norske og svenske musikere. Det er første gang de turnerer med fullt arrangement på scenen. Nå har bandet flere ekstra musikere, særlig strykere.

Vokalisten åpner konserten uten tekst og etter hvert kommer mer instrumentalt pluss koring. Fine harmonier løfter låta. «Slow Motion» har en slags klimpresynth med toner som stadig går opp og ned. Gitarer kommer inn og det blir mer trøkk fra alle etter rolig vokal. Trøkket holdes oppe til siste tone. Bandet får fortjent jubel fra publikum etter en god låt.

– It’s fucking amazing

«Boarders» er en roligere låt inspirert fra Island. Låta spilles med strykergitar, som gir seige og fine toner fra gitaren. Vokalen er i sentrum. Igjen jubler folk og noen festivalturister bak oss sier: «It’s fucking amazing».

«Virkelighetens etterklang» har gode klanger og vokalisten synger en bro med vakker hodeklang. Det er meget stødig og dermed behagelig å høre på. Det klappes mye blant publikum. Vi tipper Kalandra får mange nye fans nå.

Et lite mellomspill av en låt har bare instrumentale innslag: Horn åpner og det blir fler og fler instrumenter. Det blir mer i retning popmusikk på «Ensom» Det drives frem av trommer og gitar, og det er en spennende svusjelyd. Låta har fine klanger. Atmosfærisk, svevende og med mye klang pluss en dæsj ekko i stemmen. Vokalisten danser foran trommis på slutten.

Svevende og intenst

Neste låt har en svevende start med mest gitar før trommer setter fart og låta trøkkes i gang. Låta har beats og et engleaktig nynnerefreng, før det er full gass på alle. «Wonderland» starter rolig med vokal og gitar. I bakgrunnen høres en romklang. Dette går videre over i gitarspill før vokalisten kommer til. Her er det noe lydproblemer av og til, men det er heldigvis ikke altfor skjemmende. Låta er en ballade som gjør at et par begynner å danse.

Synth og gitar spilles rolig før vokal kommer inn. Musikken er ganske svevende. Etter hvert kommer det trommer og mer volum i låta. Nok en rolig låt spilles, men denne er mer intens. Alle spiller før trommer kommer inn og setter låta. Vokalen blir litt mer joikaktig. Vi hører dronete strykegitar med seige, lange toner, samt to feler, en på cello og en på lyre.

Kalandra har vært oppvarmingsband til Wardruna. De har covret låta «Helvegen» og får naturligvis lov til å spille den, til stor glede for publikum. Låta er litt annerledes, men meget godkjent. Originalen kommer nok i morgen. Siste låt ut er «Brave New World». Hele bandet kjører på og vokalisten med englesang. Fra andre vers blir det mer trøkk. Lydbildet er godt og vokalen kommer også tydelig nok fram. Kalandra er et fint, fengende og flott band som flere bør få øynene opp for.

Eldrim spiller en slags vikingfolkemusikk ikke så langt unna Wardruna i stilen. Stort sett hele bandet synger innimellom, men en mann og en dame drar mesteparten av lasset på vokal. Hun starter konserten med noe som minner om kveding. Refrenget er med kor og trommer. Det er like vers og refreng gjennom hele låta. Derfor minner det om folkemusikk, men vi vet ikke om dette er noe gammelt. Etter at låta er slutt er det en mann som fortalte at han begynte å grine.

Lyreklimpring innleder neste låt, før det går over i tromme og nynning. Herrevokalen er tydelig og høres nesten ut som en slags klagesang. Strykende lyre kommer tydelig fram. Det synges flere stemmer i kor, noe som låter ganske bra.

«Tru» starter med lyreklimpring. Trommestøt tar låta opp. Det blir så nynning og mer av alt. Ingen tekst. lyreklimpring går igjen tydelig hele tida. Herrevokal innom, så damevokal, så kor. Det er tydelige trommer, med kor på latin over. Hun høres ut som hun er flere.

Tidvis surt

Neste låt er ny: Hele bandet med, og rytmene styrkes med treslag og erteposelignende rytmeinstrument. Det veksler mellom herre- og kvinnevokal, og begge. De skal i studio straks, så snart kommer det et album med blant annet denne låta og neste. «Oske» drives frem av lyreklimpring pluss strykende lyrespill. Noe trommer som blir mer når vokal kommer inn, etterhvert med koring. Huff, akkurat dette fra koret var surt. Trommeslag driver låta videre. Koring, lyre og vokal. Koring igjen, som definitivt må øves mer på før plateinnspilling.

Trommis har kubjeller i ulike størrelser (bruker mest standard Dagros), pluss strykende lyrer. Romklang og harpe, deretter resten av instrumentene. Herrevokal i føring med dama på kor på en rolig, jevn låt. «End Of Days» Lyrer, deretter herrevokal i tillegg. Mer og mer trommer, strykende lyre, bjeller, før trommene blir med intense. Vi hører at mannen kunne hatt bedre sangteknikk. Slipper luft uten støtte. Tidvis surt. Nedtur på vokal etter proffe Kalandra.

«Fear» er neste. Trommestart på pauke, harpe, deretter herrevokal og kor. Det føles som badstu her inne i Gildehallen! Litt opp med tempo og trøkk. Kor følger med. Pauker alene før alle er tilbake igjen med herrevokal på toppen av kor. Tramping i gulvet. Meget fornøyd publikum. «Daudarsten» Trommisen rister på en dings og ringer i små bjeller. Fløyte, pauke, damens tromme og lyre. Kor i refreng, så «åååhhh» fra damestemmen. Ettterhvert ganske mye trøkk. Låta avslutter en underholdende konsert med vikingmusikk, men de treffer ikke alltid på tonene.