God stemning, sommer, fargerike barn og såpebobler er det vi møter den første dagen på Miniøya.
Alle foto: Johannes Andersen
Siden dette er barnas festival har vi valgt å ta med to elever fra syvendetrinn, som bestemmer de siste ordene for anmeldelsene våre. Kasper Bø Thomassen og Silje Hayes Antonsen skal også skrive en anmeldelse hver av valgfri artist, som vil bli publisert på disharmoni.
Sondre Lerche – Miniøya
Vi går direkte til hovedscenen for å se Sondre Lerche spille på hovedscenen.
Såpeboblemaskinen gjør jobben sin der den sprer en dugelig mengde med såpeglede. Det er veldig god stemning blant publikum og på scenen.
Foreldrene (for det meste til de minste barna) danser til musikken, med barna sine på rygg og nakke. Både store og små ser ut til å være i strålende humør.
Sondre får spørsmål om hva som var hans første konsert. Han er litt usikker på svaret, men ender med Motorpsycho, før de fortsetter settet. Når sondre går ned trappen og nærmere publikum, for å spille Minor Details blir stemningen ekstra god.
Undertegnede har sett Sondre spille flere ganger, dette er blant de beste.
Undertegnede har sett Sondre spille flere ganger, dette er blant de beste. Han sprer en så god varme når han formidler låtene sine. En konsert for de fleste. Med tegn til tale, så også de døve kan få litt av magien.
En konsert som ligger godt an for de voksne, men hva synes Silje og Kasper? For når alt kommer til alt, er det kidsa som bestemmer.
Silje forklarer hun er skuffet over startnummeret. Dette er en barnefestival, da er det dumt at startnummeret er mer peilet på de voksne. Sondre er bra nok han, men det er feil at festivalens start bare appellerer til de voksne, sier hun. Kasper sier seg enig og mener det ble «alt for voksent».
Sondre Lerche @ Miniøya: 6/10
Fieh – Miniøya
Det stråler farger, glede og god stemning fra scenen i det Fieh går på.
Fieh med crew er i veldig godt humør, noe som smitter over på publikumet rundt. Hun takker de som danser og sier at hun aldri har spilt på festival med egen såpeboblemaskin.
Låtene bæres ut til et mottakende og tilsynelatende fornøyd publikum. Selv er jeg i veldig god stemning. Kjenner rytmene fra scenen strømme rett til meg, noe som får både meg og Silje i dansehumør.
Trompetist har nylig brukket kragebeinet på en mislykka sykkeltur og har hånda i fatle. Selv om mestrer han konserten utmerket. Løsningen er en stang som holder trompeten oppe for han. Fieh fremmer dette ved å kalle han en ekte kriger, før de fortsetter det givende settet, både showmessig og musikalsk med en sang som handler om venner.
[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/FY3QaOA5FPU» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe]
Påfølger med en låt om å være forelsket i en person som ikke har de samme følelsene. Hun påpeker at det ikke føles godt, men at det fine med det er at man da kan lage en sang om det, og spille den på festival noen år senere.
Dette er en låt om å ikke høre på de voksne, sier Fieh før de spiller Glu.
Dette er en låt om å ikke høre på de voksne, sier Fieh før de spiller Glu. Det er umulig å ikke rive seg med. Vakker låt, som får en i et veldig godt humør.
Når i tillegg det er så flotte samkjørte bevegelser fra scenen gjennom hele settet, blir man pent nødt til å følge med. For undertegnede er denne konserten dagens høydepunkt, men det er ikke mine ord som dømmer de siste ordene.
Silje var tydelig fornøyd gjennomgående, hvor hun lar rytmene strømme til og lar seg selv rive med, dansende. Hun liker det og synes det er meget bra at låtene får publikum i dans, før hun gir konserten 8/10.
Kasper derimot er ikke like overbegeistret. Ingenting ved konserten fenger han, ingen av låtene var fengende nok for han. Han sier at han ikke kan fordra sjangeren. Det er nesten som han ikke holder ut konserten. Hans dom er mye strengere hvor han ender 5/10.
Vær den første til å kommentere