Monumental gjenkomst for Seigmen på Støperiet

Etter fire år borte fra scene-gulvet, ristet Seigmen av seg rust. Sammen med publikumet i Tønsberg reiste de seg ut av det altomslukende alvoret hverdagen har brakt over bandet og dets fremtid. Seigmen er tøffere, råere og mer vitale enn på lenge.

Når jeg ankommer Tønsberg er det som om byen er i en transe. Gatene fra Slottsfjellet bort til torget er folketomme. I det fjerne høres en gryende støy som vokser seg større for hvert skritt jeg tar. Jeg bikker hjørnet fra torget ned i retning av bryggen. Det later til at hele Tønsberg har flyttet inn på Apollon i Rådhusgaten. Stedet er fylt til randen av Seigmen-fans, og stemningen her er ekstatisk.

Magiske Støperiet

Fra bryggen og bort til Støperiet møter jeg på flere og flere mørkkledte personer som alle beveger seg i retning Kaldnes bru. På toppen av brua lyser Støperiet stolt opp i vintermørket med et stort Seigmen-seil på veggen. Utenfor er det merkelig stille, men idet jeg entrer lokalet er det ingen tvil lengre. Det ligger en litt anspent spenning som et slør over bygget. Alle gleder seg, men det noe enda mer høytidelig over det hele. Det er en monumental hjemkomst vi venter på.

De er oppstanden!

Klokken 22.00 starter introen til Seigmen. Lysene blinker og herfra og ut er hele alvoret, anspentheten, all bekymring borte. Glemt – i et slør av norsk rockehistorie. Settet som bandet spiller er tungt, rått og innbyr til interaksjon med alle de fremmøtte i det stappfulle lokalet, som for øvrig fortjener skryt i seg selv. For et lokale og lokasjon! Fra start til slutt så vil jeg påstå at dette er det beste settet Seigmen noen gang har kjørt, og det sier ikke rent lite.

Første låt ut var «Döderlein»! (Jaaa!). Sangen er et fyrverkeri, lysene blinker, publikum synger og danser. Støperiet er i fyr og flamme; Seigmen er oppstanden! Stemningen som beveget seg fra bandet til innerst i lokalet spredte seg fortere enn jeg noen gang har opplevd. Seigmen sprer en samhørighet og glede, (og tristesse) som er meget smittsom. Lyd og lys er knallgod, og samspillet med bandet er upåklagelig. Hele kvelden er rett og slett en visuell nytelse.

Trøst, Rosa Boots og Berlin!

På kveldens 15 låter har Seigmen plukket fra en rikholdig katalog av fantstisk rock, men som seg hør og bør så spilles det flest låter fra Total og Monument. Rundt midtveis benytter Seigmen muligheten til å virkelig riste godt i katalogen ved by på «Trøst», som eneste låt for kvelden fra deres forrige skive Enola (2015). Denne ble så etterfulgt av «Rosa Boots» som bandet skrev i 1989, før deres nyeste singel «Berlin» får sin live debut. Og for en debut! Det er ikke mange forunt å ha en livedebut på en ny singel, der publikum synger for full hals fra første sekund. Imponerende, både av Seigmen og publikum.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/1GmsCSY9gNZ4tXMmPibBEj?utm_source=generator» width=»100%» height=»352″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

Dråben

Det er «Dråben» som avslutter hovedsettet til bandet. Det er en flott avslutningslåt og er rett og slett fantastisk kraftfullt fremført av bandet. Ekstranumrene bestod for kvelden i «Performance Alpha», «Mesusah» og en vanvittig flott versjon av «Hjernen er Alene». For de fremmøtte vil denne kvelden leve i minnene lenge.

Sterkere og tøffere

Seigmen anno desember 2023 er et virilt og hardtslående band som byr på seg selv. De fremstår sterkere og tøffere enn på evinnelig mange år. Så får man se bort ifra at det var noe rusk i maskineriet innimellom – noe som i grunn bare gir enda mer sjarme. Seigmen, vi gleder oss vilt til fortsettelsen! Dette lover meget godt!

Setteliste