Mørk synthfest med Twin Tribes

Brownsville, Texas-duoen Luis Navarro og Joel Niño Jr. levde ikke helt opp til vår forestilling om å tas ut av mundan hverdag og inn i parallelle univers, tross høyenergiske gotiske synthtoner og tekster om det okkulte og vandøde for et nesten utelukkende svartkledd publikum på Goldie i Oslo i går.  Men de ga oss dans og en rituell samlingsstund og en følsom indre reise.

Turnekameratene Soft Vein, egentlig soloprosjektet til Justin Chamberlain, men også en duo live – hadde en sterkere karisma og tilstedeværelse. Twin Tribes hadde likevel mer damp og elektrisitet i sine glødende låter.

Det er ikke så mange ukene siden Molchat Doma fylte Sentrum Scene (7. november) med mollstemt synth. Nå var det igjen klart for en ny dose eterisk wave eller dark wave om du vil. Denne gangen med nærmere slektskap til Clan of Xymox og New Order enn hviterussernes Joy Division, The Cure og Depeche Mode.

Vi gledet oss i forkant. Twin Tribes levde vel bare delvis opp til forventningene våre eller så var vi preget av flere sene kvelder. Mottakelsen blant publikum ellers var nemlig mer omfavnende.  Navarro står for vokal, gitar og synth, Niño Jr. for bass og synth. I tillegg var det trommemaskiner og en rekke  forhåndsinnspilte opptak.

Introvert sceneutstråling

Bandet sier knapt noenting konserten igjennom,  og har en ganske introvert sceneutstråling, men sangeren takker Oslo ett par ganger mens han slår mot hjertet sitt for å markere takknemlighet. Niño Jr. har dessuten stor innlevelse. Ikke minst når han er fremne i front og rocker bassen. Navarro slenger mest med luggen, men beveger seg også noe frem og tilbake og sidelengs.

Det er melodisk, men mørkt og trist.  I tekstene finner vi også drama og romantiske stemninger.  Sensitivitet sett gjennom en mørk luke og lydsatt av et band som viderefører tradisjonen etter Clan if Xymox, men også har vært å luket i skattene til såvidt forskjellige artister som Sparks og New Order. Deres popularitet er stigende og soundet er sammelignbart med samtidige størrelser som Drab Majestyog Ash Code.

Bedøvende og smått betagende atmosfære

Twin Tribes har nok definitivt hatt mer inspirerte aftener men skaper altså likevel god stemning og dans blant de fremmøtte. disharmonis utskremte ble vel egentlig ikke blendet av den rituelle opptredenen, men fant energien blant publikum smittende og synes vel også bandet lykkes med å formidle en bedøvende, smått betagende atmosfære. Det er også et godt driv i låtene i herlig kombinasjon med et melodisk tilsnitt. I lengden kan det fortone seg noe ensformig, men noe variasjon finner en om en søker litt dypere i materien.

Passe fornøyde fant vi skriving og sengen mens byens sortkledde danset videre i Batplanets selskap.