Mötley Crüe – kveldens sjefer på Trondheim Rocks

Den amerikanske glamrockgruppen Mötley Crüe kjørte igjennom et større antall hits i en tett, fengende, visuelt fargesprakende og til dels provokatorisk forestilling. Her var det også både hardrock, lettkledde dansere, røyk, pyro, litt vulgært prat og nakne damebryst om hverandre.

Nå må jeg med en gang litt humoristisk si at denne overskriften er diskutabel. Det var nok ikke alle som hadde denne gruppen øverst på sin liste etter en hel dag med hardrock på Trondheim Rocks. Personlig var dette likevel for meg en konsert med en rekke gode låter og et tett driv i kompet som appellerte til meg. Jeg skal ikke overdrive, men jeg liker den rytmen en del av disse låtene er i.

Det sterke og det svakeste leddet

En av årsakene til dette var den både utmerkete og skandaleomsuste trommeslageren, Tommy Lee. Man kan si hva man vil om ham, men en god trommis innen denne sjangeren, det er han. Jeg har hatt litt hjelp til å vurdere det musikalske i denne anmeldelsen. Min venn og trommeslager, Tommy Folstadli, har hjulpet meg med meg å konkretisere hva som er bra med Tommy Lee. Han sier at han har en fantastisk «backbeat-groove». Med det mener han at trommeslageren ligger på en tung 2-er og 4-er på skarptromma. En låt han mener dette høres veldig godt på, er for eksempel «Dr. Feelgood».  Tommy Lee er i dag 60 år, men han startet i Mötley Crüe allerede som 19-åring.

Tommy Folstadli mener også at vokalisten, Vince Neil, ikke har den største rockestemmen. Han er sannsynligvis det svake punktet i denne gruppa rent musikalsk sett. Jeg hørte også at vokalen var litt spinkel og ikke optimal. Den kan for eksempel ikke sammenliknes med Joey Tempest. Likevel skjedde det så mye på scenen at jeg glemte dette. Både musikk og visuelle effekter dekket over vokalen.

Gamle travere og nytt blod

Mötley Crüe har også fått en ny gitarist, John 5. Han utmerket seg som rockegitarist, og han hadde også en egen soloseanse. Dette er en profesjonell musiker som også arbeider som studiomusiker. Han har tidligere spilt med Marilyn Manson. Ok, han var skikkelig god!

Bassist Nikki Sixx har definitivt rockeimagen inne. Jeg merket meg ikke noe spesielt ved basspillet hans. Den tidligere gitaristen, Mick Mars, har sagt at det tidligere var bruk av playback på gruppens live-opptredener. Dette gjaldt for eksempel basspillet. Personlig la jeg ikke merke til det.

Min kamerat har fulgt denne gruppen over lengre tid. Han sa at han hørte dem i 2006, og at det den gangen ikke var spesielt imponerende det de leverte. Derfor hadde han lave forventninger denne gangen. Han syntes nå at bandet spilte bra allerede fra første låt. Det var en litt diffus lyd i begynnelsen, men så dundret Mötley-toget i gang og kjørte av gårde i én og en halv time. Vi fikk hit på hit, og han sier seg positivt overrasket over gruppen denne gangen!

Tommy er imidlertid ikke enig med meg i at dette var kveldens gruppe. Han hadde Europe som sin favoritt. Han begrunnet det med at gruppen har dyktige musikere, en super låtkatalog og en fantastisk vokalist. De er også utrolig godt samkjørte.

Sex and drugs and rock ‘n roll

Mötley Crüe er jo også kjent for en del annet enn musikken sin. Det var på 1980-tallet en ellevill og utagerende festing med disse. Både en utstrakt rusmiddelbruk, knuste hotellrom og orgier var blant det som det ble skrevet om.

Sex-delen av imaget sitt har de nå på en måte tatt med seg opp i høy alder og inn på scena. Det var med to unge damer med som fungerte som en blanding av dansere, strippere og korister. De kastet ikke noen klær, men bevegelser og pole-dansing ga diverse assosiasjoner.

Forestillingen hadde i så måte også helt klart ei politisk side. Tommy Lee kom ut på scenekanten og oppfordret damene i publikum til å vise frem brystene sine. De satt klare på ryggen til noen menn og responderte umiddelbart på Tommy Lees forespørsel. Det at damene skal gjøre dette i full offentlighet inne på arenaen, er nok ikke av alle sett på som noe kvinnefrigjørende fremskritt, for å si det sånn. Selv velger jeg å se på det som et slags teater, og Tommy Lee mener jeg opptrer som en skuespiller på scena. Det betyr ikke at jeg synes at dette burde være en del av det musikalske showet, men Mötley Crüe vil være frekke og provoserende. De hadde jo også to oppblåsbare kjempedamer på scena. Tommy Lee er ellers godt kjent som en tidligere mann og ektefelle til Baywatch-stjernen Pamela Anderson. Disse to var superkjendiser på 1990-tallet.

Sidrumpa og rustne?

Dette er karakteristikker i lokalpressen i Trondheim. Selvfølgelig går det an å se det slik, det er ikke noe galt i det, men personlig vil jeg velge en annen vinkel. Disse er jo i 60-årsalderen nå. De spiller fortsatt, og mange vil ennå høre dem. Musikken er selvfølgelig ikke like aktuell, og det røyner på i vokalen etc. fra den alderen og opp. Saken er likevel at masse folk vil oppleve sine ungdomshelter. De vil ha låtene, de vil ha gutta på scenen, og de vil se at de fremdeles har noe å gi. Dette er selvfølgelig nostalgi, men er det noe galt i det? Trondheim er også nostalgiens hovedstad i Norge, og det har byen vært i mange tiår. Ellers, Tommy Lee ville gjerne komme tilbake😊