Moyka kommer ut på en regnfylt Vindfruen denne lørdagen, med så gode vibber at det øspøsende regnet nærmest blåses vekk i løpet av få sanger.
Vurdering
Moyka på Øyafestivalen 2019: 5/6Produsent og singer-songwriter Monika Engeseth entrer scenen i rød tyllkjole og olajakke, hun sprudler av glede fra første tone, samtidig som bandet gir alt. Moyka er i gang med den første låta «Bones», som allerede har fått sine mange runder på Spotify, også fra min side.
Godt samspill og energi fra scenen
Publikum gjemmer seg godt under trærne i starten av konserten, men det betyr ikke at de ikke hengir seg over til de søte, drømmende og dansbare elektropop-tonene. Overalt rundt meg ser jeg smådansende publikummere, som tilsynelatende nyter det som serveres.
Etter hvert som Moyka har spilt bort regnet, trekker bare flere og flere seg ned halvdansende mot scenen.
Etter hvert som Moyka har spilt bort regnet, trekker bare flere og flere seg ned halvdansende mot scenen. Selv kommer jeg meg også lengre frem bort fra buskene, og blir stående med fullt smilebånd i full bevegelse. Jeg liker dette veldig godt og synes det er lite som kan trekke på fremførelsen. Selv om låtene til tider virker litt kjent og litt likt noe vi allerede har hørt.
Den kraftige, drømmende og presise vokalen er helt nydelig; det gir frysninger langt nedover ryggraden. Koringen er helt herlig og så klart også flott instrumentering som driver oss inn med sitt suggerende lydlandskap. Det gode samspillet og energien fra scenen smitter over på alle rundt. Det er umulig å ikke bli glad.
En lys fremtid i sikte
Vi er ikke lengre omringet av regn, de tunge slagene strømmer mot oss og beina kan faktisk ikke stå i ro uten å bevege seg etter tonene.
Låta som får mest oppmerksomhet av publikum er ikke uventet. «Colder» har over 200 000 spillinger på Spotify og er den låta de fleste allerede har hørt. Må nok innrømme at dette også er min personlige favoritt fremørt av Moyka i dag. Vi er ikke lengre omringet av regn, de tunge slagene strømmer mot oss og beina kan faktisk ikke stå i ro uten å bevege seg etter tonene.
Før siste låt påpeker Engeseth overveldet at hun ikke kan tro at det var så mange her, men det er vel ikke så rart, så godt i tiden som bandets toner passer. Elektropop på sitt beste og et band som gir så mye glede – man kan ikke annet enn å bli rørt.
Det er ingen tvil om at Moyka briljerer på scenen i dag. All skryt og framsnakking som på forhånd er gitt er veldig fortjent, også sammenligningen med de større artistene. Med en så kraftig, presis og enerådig vokal ser jeg en meget lys fremtid i sikte for dette unge popskuddet.
Vær den første til å kommentere