Om lag 300 deltakere fordelt på åtte scener og 60 konserter var i aksjon i Trondheim sist lørdag. Dette var ett av mange musikkfestarrangementer som ble holdt rundt om i Norge denne helga.
Leder Hege Willadsen og hennes gjeng har arrangert dette i mange år nå, og de har tatt i bruk flere utendørs- og innendørs scener for å avvikle festivalen. Dette er et arrangement som fortrinnsvis legger vekt på at musikerne har tilhørighet i Trøndelag. Det er for det meste gode, ukjente artister, men noen av gruppene er kjent fra før. Enkelte har også spilt på festivalen flere ganger tidligere.
Hensikten med disse konsertene er også at produsenter og bransjefolk skal kunne orientere seg om hva som finnes av ny og interessant musikk og deretter gi disse en platekontrakt.
Under nedstengningsperioden ble festivalen live streamet fra to scener, og da naturligvis med et Vipps-nummer godt plassert på skjermen. Personlig synes jeg ikke det var en så dårlig løsning, men det er naturligvis mye morsommere for musikerne å ha et publikum foran seg.
De hadde et publikum på lørdag også, men det var dessverre ganske kaldt, så mange ble nok litt redde for å stå ute og dra på seg en forkjølelse. Det jeg sier, er at det definitivt kunne vært flere tilhørere foran utendørsscenene.
Reckless Souls
Gruppens styrke er de fengende låtene de klarer å lage, og noe av gitararbeidet
Tons of Blue
Damen er rocka, mørk og mystisk.
Dette er også en gitarbasert gruppe, men da mer i sjangeren hardrock enn hva Reckless Souls er. De har også en mer markant frontperson i den gode kvinnelige vokalisten Ann-Lill «Doobiedoo» Grendahl Elshaug. Damen er rocka, mørk og mystisk. Tidligere var denne gruppen et tributeband for den engelske hardrock-gruppen Free. Disse var meget store på 1970-tallet. Nå stiller Tons of Blue med eget stoff og minner meg kanskje litt mer om noe tung Led Zeppelin og Black Sabbath. Vi får se hva det blir til når det gjelder musikkstil; gruppen jobber for tiden med sin andre fullengder. Bandets styrke ligger i enkeltmedlemmenes høye musikalske nivå.
Boston Tea Party
De siste jeg klarte å få se litt av, var «storbandet» Boston Tea Party. Disse spiller coverlåter av ulike artister. Jeg fikk med meg sanger av både Frank Sinatra, Ricky Martin og Chuck Berry. Gruppen markerer seg naturligvis med den solide blåserekka, noe som gir musikken deres et særpreg. Dette var et morsomt musikalsk bekjentskap for meg.
Siste festival for Hege og gjengen
Hege Willadsen takker nå for seg som festival-leder. Det er en tid for alt, og hun må prioritere andre ting også. Hun skal virkelig ha takk for at hun har stelt i stand dette. Det er blitt en allsidig musikalsk festival, og det er spredning i både alder og musikalske sjangrer blant utøverne. Det har også klart kommet noe positivt ut av dette for oss tilhørerne. Her har vi kunnet stifte bekjentskap med nye musikere, og interessant og nyskapende musikk. Nå ser det ut til at Trøndelag Musikkråd tar over, og da blir det sannsynligvis et arrangement spredt over hele Trøndelag fylke.
PS. Jeg beklager at jeg ikke hadde tid til å høre flere grupper på festivalen. Det var ikke viljen det sto på.
Vær den første til å kommentere