Det er mange som står utenfor institusjoner og gjør ting selv og som kommer frem til veldig interessante idéer på tvers av det etablerte. Eivind Groven var en av disse. Han begynte å stemme om et akustisk harmonium allerede på 1930 -tallet og senere laget han et reinstemt kirkeorgel og et rele basert reinstemt elektronisk orgel. Han kom frem til mye av det samme som Harry Partch gjorde omtrent samtidig. Merkelig nok er det kun Partch som har fått internasjonal anerkjennelse, men Groven var vel så radikal med sine idéer om reinstemming og folkemusikk. Det er veldig få som har testet Groven sine idéer i praksis og nettopp dette er en viktig del av prosjektet vårt i Naaljos Ljom, forklarer Anders Hana som sammen med Morten Johan Olsen er de albumaktuelle debutantene Njaaljos Ljom som nylig slapp sitt selvtitulerte album på Motvind Records.
Naaljos Ljom står for illevarslende lyder og renstemte møter mellom folkemusikk og elektronika. Fele, langeleik, munnharpe og Super Collider. Ved å omprogrammere moderne musikkverktøy har de lyktes med å sette alternativ tonalitet fra fortiden og norsk tradisjonsmusikk til en samtidskontekst. Resultatet er slående vakkert, forførende, mystisk og rytmisk smittende. Mens man tramper takten eller slenger seg i en slått, hymne eller ballade dras man inn i et forunderlig landskap av bortgjemte berg, fjell og daler blant nøkken, vetter, skrømt, folk og fe eller til en slags ravekappleik på låven; eventuelt til utkantstrøk i oljehovedstaden hvor man tenker hinsides petroleumsindustrien. Med følsom nysgjerrighet og lidenskapelig ærgjerrighet tar de folkearven fatt og bringer de inn i sin bakgrunn med støyelektronika og pulserende elektronisk dansemusikk mens vi lytter henført.
I intervjuet kan vi lære litt om eldgamle spellemenn og lese om hvordan Anders Hana og Morten Joh lot seg fascinere av eldgamle teorier om tonalitet og den overleverte norske tradisjonsmusikken, om hvordan de i førskolealder tok sine første musikalske steg, vidsynt og altmofattende musikkinteresse og de første møtene med gamle instrumenter som langeleik og munnharpe.
Kan dere først fortelle litt om bakgrunnen for bandnavnet og om forholdet til tradisjonell norsk folkemusikk?
AH: Bandnavnet er hentet fra en tittel på en låt vi spilte i forrige bandet vårt, MoHa!
MJ: Naaljos er nynorsk av nålys og står i ordlisten som:
nå|lys (av nåe) i folketroen: lys som varsler dødsfall
Vi har ikke noe som helst bakgrunn i tradisjonsmusikken. Det er en ny interesse og vi begynte for alvor å sette oss inn i folkemusikken for cirka 4 år siden.
Hva med mikrotonalitet?
AH: Om du referer til reinstemming eller just intonation som det heter på engelsk, så har vi hentet dette fra Eivind Groven. I boka ,»Naturskalaen», utgitt i 1927 skrev han at reinstemming er et nyttig verktøy for å kunne speile de utallige utempererte tonehøyder og skalaer som finnes i den norske folkemusikken. Dette var da i lys av at man allerede hadde begynt å lage teorier om tonaliteten, men gjennom det europeiske klassiske tempererte system, hvor de fleste tonehøydene man fant i tradisjonsmusikken fremstod som avvik.
Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?
— Musikk var der fra ganske begynnelsen av.
MJ: Det ble gradvis mer og mer tydelig at musikk skulle bli en viktig del av livet mitt. Akkurat hvordan og når det skjedde er ikke tydelig, men jeg hadde en far som var musikk-entusiast, og selv om han ikke spilte noen instrumenter selv så spilte han veldig mye plater for meg fra tidlig alder og fikk tak i både piano og kassettspiller med mikrofon, og senere slagverksinstrumenter til meg. Senere ble biblioteket i Stavanger og muligheter for å låne CD’er viktig for meg.
Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten?
AH: For det meste konvensjonell rock og pop. Nirvana var et viktig band.
MJ: Min far var til sjøs som 17-åring og korporal i nikebataljonen på 60-tallet. Dette førte til at han fikk tak i mange gode plater utenlands. Det var for det meste jazz og klassisk musikk det gikk i, mest 50- og 60 talls jazz og klassisk romantisk musikk, men med innslag av alt mulig egentlig.
Når begynte dere selv å synge og spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?
AH: Begynte å spille gitar når jeg var 6 år. Med en far som var gitarist og første forbilde var det en naturlig ting å begynne med.
MJ: Jeg begynte å spille i 5-6 årsalderen, men om det var måten å uttrykke seg på som fenget er jeg ikke sikker på. Jeg tror jeg likte resultatet av bevegelsene. «Den som trenger å uttrykke seg, burde gå på do» er et utsagn (angivelig) av Mattias Spahlinger. Det kan hende det er noe i det.
Hva er de viktigste inspirasjonskildene i eller for skapelsesprosessen deres?
AH: Viktigste inspirasjonskilde for Naaljos Ljom er uten tvil Eivind Groven, som har koblet sammen reinstemming og norsk folkemusikk. Eivind Groven oppfordret til bygging av nye instrumenter som kunne gjengi tonehøyder fra tradisjonsmusikken og mente veldig sterkt at man burde bryte med det tempererte systemet i denne sammenheng og bruke et mindre eksluderende tonalt system. Erik Eggen er også en viktig inspirasjonskilde. Han skrev boken, «Skalastudier: studier over skalaens genesis på norrønt område» i 1923 som blant annet inneholder informasjon om skalaene fra et stort antall langeleiker. Anders Røine er en viktig inspirasjon. Han er en fremragende langeleikspiller som har banet vei for et nytt/gammelt langeleik spill. Han har utviklet en ny langeleik sammen med broren sin, Niels Røine, som har justerbare bånd og gjør det mulig å kopiere de gamle langeleikskalaene. Nåværende langeleiktradisjon i Valdres går for det meste i rein dur og har hatt stor påvirkning av klassiske musikere som mente at tonaliteten i langeleikene var falsk og måtte justeres.
Fra Eggens Skalastudier: «I «Syn og Segn» 1921, s 196 oplyser dosent Olav Midtun, at «på langeleikstemna i Valdres i fjor haust kunde ein på langeleikane tydeleg sjå merke etter at toneknottane hadde stade annleis og gjeve ein annan skala. Dei fleste leikarane kunde og minnast at langeleiken var «nota upp at» av ein lærar etter orgel, so dei no gav den vanlege skalaen og den vanlege samklangen. Ingen av spelarane kunde minnast den gamle klangen eller tonane.»
Heldigvis finnes det da verk som «Skalastudier» og et stort antall gamle langeleiker med de gamle skalaene inntakt i diverse muséer.
Anders Røine har dessuten gjort mye for munnharpespillet i Norge og er en viktig inspirasjonskilde på den måten også. Sigurd Brokke må også nevnes som viktig inspirasjonskilde i sammenheng med munnharpespill. Kjorstad brødrene er vi inspirert av og de har også vist oss masse flott musikk fra Gudbrandsdalen. Ellers er det veldig mange inspirerende gamle utøvere som vi har funnet frem til i folkemusikkarkivene. For å nevne de jeg kommer på i farten: Gunnar Austegard, Andres K. Rysstad, Aani Rysstad, Andres T. Hovet, Mikkel Kåvenes, Johannes Dahle, Aslak Brekke, Ola Eide, Erling Kjøk, Gro Heddi Brokke, Ola Brenno, Lina Holte, Arthur Vibeto, Eivind Sigurdsson Berg, Gyro og Gunvor Uleberg, Åsmund Tveitane og særdeles mange flere.
Hvorfor folkemusikk og elektronika?
https://www.discogs.com/release/8869062-Various-Norsk-Folke-Musikk-Fra-Fjell-Og-Dal-I-Kvardag-Og-Fest
— Folkemusikken ble jo spilt til dans i gamle dager i bygdene. Det gjør den jo strengt tatt enda.
I byene og den kulturen vi kommer fra, er det helst elektronisk dansemusikk som får folk opp på gulvet. Vi synes også dette er en naturlig forlengelse av synth-estetikken som allerede var der.
MJ: Det virker helt naturlig for meg. Jeg har arbeidet i et mer elektronika-orientert landskap helt siden jeg og Anders sluttet med MoHa! og Ultralyd i ca 2013, og det vil si faktisk så brukte vi jo enkelte elementer allerede i disse tidligere prosjektene, som f.eks SuperCollider, bare på en litt annen måte. Jeg husker at noe av det siste jeg lånte på biblioteket i Stavanger før jeg flyttet fra byen var boxsettet OHM: The Early Gurus of Electronic Music, og noe av det første da jeg kom tilbake nesten 20 år senere var LP’en Norsk Folke-Musikk: Fra Fjell Og Dal – I Kvardag Og Fest. Det er altså en kombinasjon av mange ting, og heller at vi bruker bakgrunnen vi har og prøver å forene den med den nye folkemusikk-interessen og at vi tar Eivind Groven på ordet i hans oppfordringer:
«Om det vil være meir praktisk aa nytte serskilde skalateikn for kvar skala, det er enno på det uvisse, i di ein må vente til nye instrument kjem. (…)» Eivind Groven, Naturskalaen, s46
Hva betyr D.I.Y og gjør det selv mentalitet for dere?
AH: Det er mange som står utenfor institusjoner og gjør ting selv og som kommer frem til veldig interessante idéer på tvers av det etablerte. Eivind Groven var en av disse. Han begynte å stemme om et akustisk harmonium allerede på 1930 -tallet og senere laget han et reinstemt kirkeorgel og et rele basert reinstemt elektronisk orgel. Han kom frem til mye av det samme som Harry Partch gjorde omtrent samtidig. Merkelig nok er det kun Partch som har fått internasjonal anerkjennelse, men Groven var vel så radikal med sine idéer om reinstemming og folkemusikk. Det er veldig få som har testet Groven sine idéer i praksis og nettopp dette er en viktig del av prosjektet vårt i Naaljos Ljom. Morten har kodet et dataprogram hvor han kan skrive inn reinstemte svingetall som igjen blir overført til cv og videre til analoge synther. Dette gjør at han kan spille reinstemte toner på analoge synther som i utgangspunktet kun kan produsere tempererte toner.
Anders har selv laget en gitar med mikrobånd for å kunne gjengi reinstemte toner fra folkemusikken og spiller på langeleik laget av Røine/Husemoen (som nevnt under forrige spørsmål) med justerbare bånd.
Fortell litt om instrumenteringen/besteningen til Naaljos Ljom og hvordan den har påvirket det musikalske uttrykket.
MJ: Vi bruker munnharper, langeleik, gitar, synther og trommemaskin. Alt mikrotonalt. Mikrotonal munnharpe blir kanskje litt som å si glutenfritt kjøtt, men den er nå det, iallefall i høyere register – og makrotonal i lavere. Vi begynte med å modifisere de tempererte instrumentene våre for å kunne spille tonene vi hørte i arkivopptak, så øve dette inn med en idé om unison melodiføring på synth og et akustisk instrument. Mye av musikken i MoHa! fungerte også slik, så kanskje det er noe som henger igjen derfra, uansett, først la vi til et enkelt elektronisk tramp, men litt etter litt begynte vi å legge til mer og mer perkusive elementer og eksperimentering som førte til litt mer innfløkte arrangementer.
Hvilket forhold hadde dere til de norkse tradisjonsinstrumentene munnharpe og langeleik før dette prosjektet?
— Vi bruker munnharper, langeleik, gitar, synther og trommemaskin. Alt mikrotonalt. Mikrotonal munnharpe blir kanskje litt som å si glutenfritt kjøtt.
MJ: Min bror hadde en østerriksk munnharpe i oppveksten, jeg tror ikke jeg visste at det var et norsk tradisjonsinstrument før inntil ganske nylig.
Hvordan vil dere si at Naaljos Ljom skiller seg med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming i forhold til andre prosjekter dere er eller har vært aktive i som Ultralyd, MoHa!,Blodsprut, Brutal Blues, Circulasione Totale Orchestra, Clifford Torus, Crimetime Orchestra, Ingebrigt Håker Flaten Quintet, Jaga Jazzist, Morthana, Noxagt, Pokemachine, The End, Konzert Minimal, Mayas • Nutters • Olsen • Galvez, MoHa!, Morthana, N.M.O., Office-r, Extended, Office-R, PHÔ, Splitter Orchester, Subroutine, Thai On Top, The Great October Sound, The Island Band, The Pitch , The Pitch Extended, Tree People, Trondheim Jazz Orchestra og hva har dere tatt med fra de andre prosjektene og hit?
Bandkjemien er god og vi har selvsagt tatt med ting fra alle disse bandene med videre. Vi hadde ikke vært der vi er i dag (på godt og vondt) uten tidligere erfaring og historikk.
Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Naaljos Ljom?
Vi er begge temmelig iherdige.
Si litt om det musikalske samarbeidet dere i mellom og om forskjellen mellom enheten Naaljos Ljom i øvingslokalet, live og i studio.
Vi har ikke så mye konserterfaring med Naaljos Ljom enda, men forskjellene er faktisk potensielt mindre og mindre, iallefall når det kommer til hvordan det høres ut, det kommer evt mest an på PA’en. Vi har kommet fram til et oppsett som gjør at vi nesten kan øve hvor som helst, og vi spiller også inn samme sted. Samarbeidet vårt går for øvrig tilbake til slutten av 90-tallet.
Dere har også hatt med noen dyktige gjester på albumet. Fortell litt om de og deres bidrag;
Hardingfele – Olav Christer Rossebø.
Laffen, som han kalles blant venner, er en veldig aktiv folkemusiker som har veldig god oversikt over Rogalands tradisjonen men spiller også amerikansk musikk og er veldig glad i Kreta. Han spiller i mange band: Blant annet Frøkedal og familien, Lady Hardanger, Bergen Mandolinband og mange flere. Han spiller også mange instrumenter: Vanlig fele, hardingfele, mikrotonal mandolin, oktav fele, langeleik og triangel. Laffen tok vår forespørselen på strak arm og lærte seg Homslien på hardingfele etter opptak med Gunnar Austegard. Dette spiller han veldig likt orginalopptaket både når det gjelder buestrøk, tonalitet, triller og rytmikk. Homslien, som ikke er slåtten med samme navn fra Setesdal men en helt annen slått fra Åseral, går på et helt eget felestille som ingen andre slåtter benytter seg av. Det er derfor en veldig lite brukt slått. Vår versjon er basert på opptak av Gunnar Austegard fra 1941.
Vokal – Kenneth Lien
Kenneth Lien er , i likhet med Laffen, også en multi-intstrumentalist. Foruten å være norgesmester i munnharpe, spiller han hardingfele, lyre, langeleik, gitar, og bedriver også kveding. Han er med i bandet Ævestaden som akkurat gav ut en plate på Grappa/Heilo. Kenneth, fikk i likhet med Laffen, et arkivopptak først. Dette var da et vokal opptak av Åsmund Tveitane fra Suldal som synger en religøs folketone som heter «En venn jeg havde meg en tid». Vi er særdeles fornøyde med både Kenneth og Laffen sine bidrag og synes det gir plata et definitivt løft.
Jeg har nå samlet litt stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan si om Naaljos Ljom
Reinstemming/just intonasjon
Vi bruker prinsipper hentet fra reinstemmingen i vår måte å analysere og oversette slåtter på.
folkemusikktimen
Vi lytter til programmet stadig vekk og Leiv Solberg var akkurat i Stavanger og intervjuet oss. FolkemusikkHALVtimen derimot ble startet av Eivind Groven og hatt stor betydning for Naaljos Ljom. Det finnes noen hele programmer bevart i arkivene. Blant annet er det et program som heter «falskt eller reint i folkemusikken vår». Her snakker Eivind Groven om tonalitet og viser en del opptak av kveding, bukkehorn, seljefløyte osv og så gjengir han melodiene på det reinstemte orgelet sitt. Det finnes også et annet program hvor han snakker om trampimg, som heter «Trampe takten, spelemann!». På veldig mye hardingfele opptak spesielt, er ikke trampen tilstede. Det gjør det ekstremt vanskelig for noen som ikke er så bevandret i tradisjonen å forstå hva som er grunnpulsen. Det vil han noe å si for oppfattelsen av rytmikken i slåttene. I dette programmet har Groven invitert en rekke spelemenn fra forskjellige dalstrøk som spiller slåtten først uten tramp og så med tramp. Veldig interessante programmer. Folkemusikktimen har ikke helt videreført denne informative retningen som Eivind Groven hadde på sine programmer.
slåtter
er en betegnelse vi litt etter litt tør begynne å bruke istedenfor det noe misvisende stavangerbegrepet ‘sang’ for et stykke (instrumental) musikk.
Aphex Twin – Trenger sikkert ingen videre introduksjon, men britisk produsent og elektronisk musiker og det som er relevant er at han var og fremdeles er spesielt interessert i stemming av synther og sannsynligvis også i reinstemming. Allerede på «Selected Ambient Works 85-92» finner vi tittelen «Ptolomy» som refererer til Klaudios Ptolemaios, en gresk-romersk borger av antikkens Egypt som introduserte primtallsgrense 5 (5-limit) stemming, det er et prinsipp fra reinstemmingen som betyr at bruken av tallet 5 tillates i utregningen. Dette resulterer blant annet i helt perfekte terser.
Åsmund Tveitane – En kveder og gårdbruker fra Suldal i Rogaland. Rolf Myklebust var på en opptaksferd til sørvestlandet og tok opp en del stev og diverse med Åsmund Tveitane på 60-tallet.
Vet ikke så mye mer om han enn det. Vi ringte nærmeste gjenlevende familie for en stund tilbake for å spørre om vi kunne spille til arkiv opptak av han på en konsert. Det syntes de var veldig fint og gav oss tillatelse til det.
Gunnard Austegard – En veldig interessant spelemann frå Åseral. Det finnes desverre ingen utgivelser med Austegard, men det er mye opptak av han i arkivene. Han hadde en helt særegen spillestil og en veldig utpreget tonalitet. Han var i god spilleform til han var over 80-år og likte å være i lag med humorister som han sa selv. Rolf Myklebust sa i et intervju med Austegard at han plasserte fingrene litt annerledes enn de nye spelemennene, og det var vanskelig for yngre utøvere å ta etter. «Det var noe syrlig med denne tonaliten», mente Myklebust.
Sigurd Brokke – en stor inspirasjon på munnharpe. Anders har blant annet lært Uppstaden av han.
Basic Channel – ‘institusjon’ innen elektronisk musikk i Berlin. I utgangspunktet en duo som gav ut musikk under flere navn, blant annet Rhythm and Sound i tillegg til Basic Channel. De er forbundet med et helt apparat rundt musikken i form av flere labeler og mastering-studioet Dubplates & Mastering som de startet selv. En av dem startet også platebutikken Hard Wax i 1989.
Mika Vainio/Pansonic/ Ø – Mika Vainio eller Ø (phase – pseudonymet hans) var en finsk elektronisk musiker som også var halvdelen av duoen Pan(a)sonic. Morten har spilt i et tribute band som spilte Mikas musikk, det viste seg at musikken var strukturelt særdeles interessant, med mye fokus på polyrytmikk og polymetrikk i tillegg til en sjelden lydmessig råhet.
— Vi har kommet fram til et oppsett som gjør at vi nesten kan øve hvor som helst, og vi spiller også inn samme sted.
Supercollider – er en open source kode-basert platform for audio orientert syntese og komposisjon. I Naaljos Ljom bruker vi programmet live til å stemme om de analoge synthene via reinstemmingsprinsipper og til å styre trommemaskinen.
Anders Røine – En stor inspirasjon på langeleik og munnharpe. Anders spiller også særdeles bra hardingfele og er en av de mest interessante utøverene i dette ganske land.
Daniel Sanden Warg – Daniel er den som har klart å bevare det gamle spillet i Setesdal. Han har jobbet enormt mye med arkiv opptak av Torleiv H. Bjørgum og Andres K. Rysstad og er veldig bevisst på tonalitet såvel som rytmikk. Man må vel kunne si at tradisjonen er i trygge hender.
Daniel er også en inspirasjon både på hardingfele og munnharpe og han har gitt ut mange flotte plater.
Dere har også fått laget en stemningsfull video til den ene låten på platen. Fortell litt om denne, regissøren og den utvalgte låten.
Video av Leon T. Barnett.
Leon er en gammel kamerat som også er musiker og gir ut musikk under navnet Horracio Pollard.
Fortell litt om plateselskapet deres og serien «Perspektiv På Norsk Folkemusikk».
Motvind Records er drevet ene og alene av folkemusiker og improvisatør Hans P. Kjorstad. Trodde det var en hel skokk med folk som drev det selskapet siden «de» gav ut så sinnsykt mye. Fant ut helt nylig at det kun var Hans som styrte med det. En imponerende og driftig kar fra den fineste delen av Gudbrandsdalen som heter Sør-Fron. Og ikke nok med det; I tillegg har han en underlabel som heter ,»perspektiv på norsk folkemusikk», hvor Naaljos Ljom er gitt ut, og hvor vi er i veldig godt selskap med Helga Myhr og Thov Wetterhus.
Vær den første til å kommentere