Nightwish tilbake i Oslo

Søndag 14.november spilte Nightwish en svært etterlengtet konsert i Oslo Spektrum. Det ble en festkveld for metalfansen i hovedstaden.

Endelig fikk den norske Nightwish-fansen oppleve Nightwish live i Oslo igjen, nesten et år forsinket pga Covid-19. Sist gang de spilt i Oslo var i 2007, og bandet har gjort store endringer på lineupen siden den gang. Både vokalist, bassist og trommis er byttet ut siden de sist gjestet Oslo.

Undertegnede så bandet på Norway Rock i 2018, og har sett frem til denne konserten i lang tid. Heldigvis skuffet ikke det finske metallbandet de nesten 9000 oppmøtte i Oslo Spektrum.

Etter godt over halvannet år uten noen store internasjonale metal- eller rockekonserter i Oslo, var det et sulteforet metal-konsertpublikum som strømmet til Oslo Spektrum på søndag kveld.

Kvelden startet litt over kl 19 når kveldens første supportband entret scenen. Det finske industrialmetal-bandet med det klingende navnet Turmion Kätilöt fikk æren av å starte festaftenen foran et halvveis oppfylt Spektrum. Iført karakteristisk klesdrakt og sminke, leverte bandet en god konsert med en blanding av både tyngre og mer synth-drevne metal låter. Disharmonis utsendte medarbeider kjente ikke nevneverdig til kveldens første band før denne konserten, men dette ble absolutt et hyggelig bekjentskap for en som liker begge disse sjangrene.

Karismatisk oppvarming

Kveldens andre supportband, Sonata Arctica, var derimot et lang mer kjent navn, ettersom jeg så de live sist på Parkteatret i 2019. Sonata Arctica trenger vel ingen nærmere introduksjon for de fleste som leser dette, ettersom de er et av verdens største band innenfor den melodiske powermetal-sjangeren. Tony Kakko og resten av gjengen leverte også en solid opptreden, selv om det rent vokalmessig skortet litt fra Tony til tider.

Til gjengjeld har han godt publikumstekke, og det virket som om en svært stor andel av kveldens konsertgjengere faktisk også var store Sonata Arctica-fans. Noe som kanskje ikke er så veldig overraskende med tanke på slektskapet mellom de to bandene både musikalsk og geografisk.

Frontalangrep på sansene

Litt over kl 21 startet kveldens hovedattraksjon Nightwish, med den eminente Floor Jansen i spissen gikk finnene til frontalangrep på sansene til publikum i det praktisk talt utsolgte Oslo Spektrum.

Floor overtok offisielt som frontkvinne i 2013 etter Anette Olzon, og hun er etter min mening den kanskje sterkeste kvinnelige vokalisten i sin sjanger. Det er stort sett alltid en fryd å høre Floors vokal live, og hun leverte også varene rent vokalmessig i kveld. Når hun i tillegg er en «showkvinne» av rang, så får vi håpe hun ikke forlater Nightwish med det første.

En tilnærmet perfekt frontkvinne altså, og sammen med primus motor i bandet keyboardist Tuomas Holopainen og gitarist Emppu Vuorinen utgjør de stammen i bandet. Troy Donockley (multiinstrumentalist), Kai Hahto (trommer) og Wintersun-bassist Jukka Koskinen, som er hyret inn til å erstatte Marko Hietala som gav seg i bandet tidligere i år, gjør også alle en god jobb, selv om jeg nok gjerne skulle sett at Marko fortsett var en del av bandet. Han var en essensiell del av Nightwish, og kan ikke uten videre erstattes. Det blir spennende å se hvem finnene velger som permanent bassist fremover.

Nytt og gammelt

Bandet leverte som forventet en salig blanding av nytt og gammelt, og selv om jeg nok ikke er blant de som synes at deres siste album Human. :II: Nature. er et mesterverk, så var det betraktelig mer interessant å oppleve disse låtene live enn å høre de på skive.

Kveldens siste låt ble «The Greatest Show On Earth», og jammen hadde ikke bandet klart å skvise inn en liten hyllest til avdøde Alexi Laiho (Children of Bodom) på videoskjermene også.

Alt i alt en meget god konsertkveld med Nightwish. Forhåpentligvis går det ikke 14 år til neste gang de besøker Oslo igjen. Vi får også håpe at vi unngår nye lockdowns eller andre tiltak som stikker kjepper i hjulene for konsertarrangører, artister og konsertpublikum fremover.